Strendene på Svalbard blir fylt med søppel. Siden 2000 har sysselmannen organisert søppelplukking på strendene. I 2016 ble det plukket flere tonn søppel, og mengden søppel tilsvarer 100 kubikkmeter. På denne ryddeaksjonen deltok 30 personer. Det er ikke så lett å plukke søppel på Svalbard på grunn av nærgående isbjørn.
Søppelet stammer fra ulike aktiviteter på land og til havs. En regner med at ca.70 % av søppelet havner på sjøbunnen og resten driver inn langs strendene. Av søppelet på sjøbunnen i Barentshavet regner en med at 80% er plast. Det meste av avfallet kommer fra fiskefartøy. Det mest vanlige søppelet er plastkuler, plastdunker, trål og garnrester, fiskekasser og husholdningsavfall.
Mye søppel flyter rundt med havstrømmene og samler seg i viker i de ytre kyststrøkene i Barentshavet. På grunn av sterk vind er søppelet spredt over store områder. I løpet av 15 år er der samlet inn 1.100 kubikkmeter med søppel på godt over 400 kilometer av Svalbards strandlinje. Søppelmengden på Svalbard vokser, men samtidig blir avfallet nå håndtert bedre.
Havhesten er mest berørt av plastforurensningen, 95% har plast i magen. I gjennomsnitt har hver fugl 28 plastbiter i magen. Siden det er funnet så mye plast i havhest, regner forskere med at det er sannsynlig mange sjødyr har like mye plast i magen.
En står overfor store utfordringer i Barentshavet hvis oljeutvinningen blir en realitet. Olje og energiminister Terje Søviknes har annonsert (mars 2017) at regjeringen vil ”kjøre litt på” og utlyse totalt 102 nye blokker i dette området. Oljeutvinning i Barentshavet vil medføre mer søppel i havet og på strendene på Svalbard, mer CO2 utslipp bidrar til varmere klima og hav. Dette kan få store konsekvenser for torskebestanden.
Barentshavet er vårt skattekammer når det gjelder fiskeressurser. Skreien er en norsk- arktisk torskebestand som tilbringer mesteparten av livet sitt i Barentshavet og spiser sild, lodde og brisling. Den foretar en gytevandring til norskekysten spesielt langs nordlandskysten. Skrei er Norges eldste eksportprodukt. Norge eksporterte 43000 tonn skrei i 2014 til en verdi av 794 millioner kroner. Inntektene har økt de siste årene. Det var et rekordeksport av sjømat i 2016. I januar 2017 ble det eksportert skrei til en verdi av 187 millioner kroner. Aldri før har eksportverdien av torsk vært større.
Fisk og fugler spiser plast. Den store plastforsøplingen av Barentshavet vil kunne ødelegge vår fiskerinæring. Vi kan ikke fortsette slik, dette vil skade vårt omdømme som fiskerinasjon og få konsekvenser for Norges økonomi i tiden framover. Nå må det reageres både nasjonalt og internasjonalt. Norge må aktivt arbeide for forpliktende avtaler som begrenser tilstrømningen av plast og annen søppel i havet.
Tekst: Gyrid Hasaas
Foto: Ingri Falkenthal
Kilder: miljøstatus.no, nord 24.no, lofotposten.no, nrk.troms, klima.no
mikroplast og miljø 