Resirkulering

Resirkulering og gjenvinning av plast

Plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjon av forskjellige plasttyper slik vi kjenner den begynte på 1950-tallet. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt.

Rundt 30 prosent av all plasten som har blitt laget er fortsatt i bruk, men resten har blitt kastet og fjernet på en eller annen måte. Dette er rundt seks milliarder tonn av de opprinnelige åtte milliardene som har blitt laget.

30 prosent av plasten i Europa blir resirkulert, 25 prosent i Kina og 9 prosent i USA .

Mye av plastavfallet som ikke blir håndtert ordentlig havner i vannveiene – og til slutt i havet.

Gjenvinning

Man sparer energiforbruket tilsvarende to kilo olje ved å bruke en kilo gjenvunnet plast.

Plast til gjenvinning kan for eksempel være poser, folie, beger, kanner, bokser og flasker av plast. Gjenvunnet plast blir til nye produkter – alt fra blomsterpotter til fotballdrakter.

plastsekk

Forsker kritisk til gjenvinning av plast

I 2010 fikk forsker Annegrete Bruvoll  ved SSB store  overskrifter i avisen, hun hevdet at å sortere avfall har nesten ingen effekt på miljøet. Hennes konklusjon er at det er vanskelig å finne positive miljøeffekter fra den pålagte kildesorteringen av papir, glass og annet avfall. Hun mener det er mikroskopisk betydning hvor lite olje som spares ved gjenvinning av plast. Det er også usikkert hvor lite gjenvinning betyr for miljøet. Hun mener at det er bedre å brenne plastavfallet.

Hva skal vi gjøre?

Forvirra? Hva skal vi egentlig tro på? Det trengs mer forskning, også på dette feltet.

Det er bruk og kast-samfunnet vi lever i, kombinert med plastens bestandige natur, som har gjort plastsøppel til et globalt problem. Ved å sortere og resirkulere ser vi hvor mye plast vi egentlig bruker.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener kildesortering er mye mer enn en symbolhandling. Hun sier: «Materialgjenvinning og avfallshåndtering gir positive miljøgevinster. Jeg tror det er mer viktig hvordan vi retter inn samfunnet vårt til å tenke mer sirkulær økonomi».

Det er nødvendig å oppdra den kommende generasjonen. Resirkulering og gjenvinning er nødvendig i en verden med begrensede ressurser og skaper en miljøbevissthet vi vil dra nytte av på sikt.

Les mer om kildesortering og plast i innlegget: Avfall og kildesortering

Tekst og foto: Kirsti Opstad

 

KILDER:

http://forskning.no/2017/09/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia/produsert-og-finansiert-av/norsk-institutt-for-vannforskning

http://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-husholdninger

https://www.tu.no/artikler/5-sporsmal-om-gjenvinning-av-plast/235403

https://sortere.no/kategori/104_Plastemballasje/

http://forskning.no/forurensning-miljogifter-miljopolitikk-miljovern/2010/02/betydningslos-gjenvinning

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/QaV8/Gjenvinningen-gar-opp-i-spinningen

Reklamer

Avfall og kildesortering

Mengden avfall vokser stadig. På bare 30 år har avfallsmengden per nordmann økt med over 85%, og den øker stadig. I 2014 ble det generert  11,9 millioner tonn avfall. Dette tilsvarer omtrent vekten av vannet i 3 000 olympiske svømmebasseng, eller 3 ganger vekten av personbiler registrert i Norge.

I snitt kastet hver og en av oss 438 kg husholdningsavfall i 2014. Det er 3 kg mindre enn i 2013, men likevel en dobling av mengdene på 20 år. På samme tid har sortering av avfall økt til om lag 6 ganger så mye.  I Vestfold har vi en litt høyere snittmengde enn ellers i landet, årlig kaster vi i snitt ca 500 kg per innbygger.

Den totale gjenvinningen av ordinært avfall til kjent håndtering var for 2014 på 80 prosent, og har gått ned en prosent fra året før. I mengde utgjør dette 8,1 millioner tonn, av totalt 10,1 millioner tonn.

KILDESORTERING

Ved kildesortering blir søpla en verdi for oss igjen. Avfallet kan bli til nye produkter. Det er for mye som blir kastet i restavfallet. 50 % av dette burde vært sortert ut.

Det er et nasjonalt mål at veksten i totale avfallsmengder skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. BNP har i perioden 2013-2014 økt med i overkant av 2 prosent.

Det lønner seg å kildesortere!

  • vi sparer 74-94 % energi ved å gjenvinne metallemballasje, i forhold til primærproduksjon
  • vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo plast
  • det kreves 30 % mindre energi å produsere nytt glass fra returglass i forhold til originalt råstoff

PLASTAVFALL OG RESIRKULERING

plastemballasje

Det er spesielt viktig å resirkulere plast. Plast som er produsert blir aldri borte. Blir den ikke fanget opp, brytes den til stadig mindre plastbiter, til mikroplast.

Plast og plastemballasje fra husholdninger er:

  • poser
  • folie
  • begre
  • bokser og flasker av plast, f.eks. sjampoflasker
  • kaffeposer
  • ostepakker
  • plastbegre
  • vaskemiddelflaske
  • plastkorker
  • plantebrett og plastpotter
  • aluminiumsfarget plast som i potetgullposer
  • bæreposer.

Skill eventuelle korker fra flasker. Dersom både kork og flaske er av plast kastes begge som plastemballasje.

Skitten plastemballasje – hva gjør jeg?

Innsamlingsordningen vil ha ren og noenlunde tørr plastemballasje. Det meste av emballasjen er ren når den er tom.

Slik gjør du:

  • Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og kan rengjøres med oppvaskbørsten.
  • Plasten behøver ikke være helt tørr, og det gjør heller ingenting om det er et tynt fettlag igjen.
  • Etiketten kan være på.
  • Her gjelder det å bruke sunn fornuft: er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet.

Ikke all plast kan gjenvinnes:

Plastprodukter som ikke kan gjenvinnes  er  f.eks.:

  • leker
  • hagemøbler
  • bøtter
  • hageslanger
  • lego og andre plastleker
  • kjøkkenredskaper
  • vednett

Disse produktene kastes i restavfallet.

Isopor bør leveres på miljøstasjon. Flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter og særlig brannfarlig eller giftig avfall skal ikke i returordningen, men leveres som farlig avfall.

resirkuleringavplast

Illustrasjon fra Vesar

 

https://www.grontpunkt.no/

http://www.vesar.no/alt_om_kildesortering

http://www.miljostatus.no/miljotall/?topic=0&dataset=0

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfkomm

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfregno/aar/2016-05-25

https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/teknisk/teknisk-dokumenter/informasjon-om-plastemballasje.pdf

Tekst: Kirsti Opstad