Redusere

Plastfritt 2018?

Det er en stadig større bevissthet rundt plastproblemet og hva det gjør med miljøet. Vi må fortsette å plukke opp søppel, både på land og i vannet. Vi må også ha fokus på at vi ikke skal føre ny søppel ut i naturen. Vi må endre våre vaner.

Noen har erklært «Plastfritt år i 2018».

Bloggen: The Zero-Waste Chef publiserte 31.12.2017, innlegget: Go Plastic-Free in 2018 (or Close to It). Her presenteres det 6 steg til en verden med mindre plast.

bloggplast

De miljøbevisste kunstnerne  Astor Andersen og Kari Prestgaard dokumenterer hver dag på facebooksiden sin: prestgaard/andersen  hvor mye plast det er med det meste vi kjøper, og hvordan vi kan bruke alternativer.

This year, Prestgaard/Andersen is doing an experiement. In an attempt to reduce our plastic consumption, we’re going to document the plastic we use and buy on a daily basis. Our goal is to use alternatives to plastic whenever possible. However, for the days we don’t succeed, the documentation will bring to our attention how much plastic we handle and eventually throw away. Perhaps our experiences will inspire others to take a look at thier own consumer-habits.

ndersenprest

Til inspirasjon for oss alle!

Tekst: Kirsti Opstad

Bilder: Skjermdumper

Reklamer

Hva kan jeg gjøre for å redusere bruken av plast?

Vi produserer stadig mer plast i verden. I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. På verdensbasis blir i dag bare 14 prosent av plastemballasjen samlet inn for gjenbruk.

IMG_2626

Foto: Gyrid Hasaas

Mellom 60–80 prosent av søppelet i havet er plast. Det meste av søpla synker til bunnen, mens resten enten flyter på havet eller blir liggende i strandsonen. Der fragmenterer plasten til stadig mindre biter, til mikroplast som er mindre enn 5 mm. Fugler og fisk forveksler plasten med mat og blir påført skader eller dør.

Hvordan kan hver enkelt av oss hjelpe til at plast ikke ender opp i havet? Hva slags typer plastprodukter kan jeg unngå? Hvordan kan jeg bruke mindre plast? Og er det alternative produkter som gjør nytten?

På NOAA’S RESPONSE AND RESTORATION BLOG skrev Vicki Loe 29. juni, 2016 om hva hver enkelt av oss kan bidra med. Jeg har tatt utgangspunkt i den artikkelen og føyd til noen andre punkter i lista under.

HVA HVER ENKELT AV OSS KAN GJØRE

  1. Snacks. Det er lettvint å putte litt frukt  i en plastpose for å ha litt å spise på tur, på vei til trening, på jobben.
    Bedre: Putt småmaten i en beholder som kan brukes om igjen.
  2. Kaffe. Kjøper du kaffe i en kaffebar til å ta med hjem, får du kaffen som regel i et plastbeger, eller annen type engangsemballasje.
    Bedre: Ta deg tid til å drikke kaffen i kaffebaren av keramikkkrus, eller ta med deg din egen kopp.
  3. Matvarehandel. Mye frukt og grønt er pakka inn enkeltvis i plast. I tillegg tar man gjerne matvarene med seg i tynne plastposer.
    Bedre: Spør etter papirposer, eller ta med dine egne. Kjøp i stort. Ta med handlenett .
  4. Ta-med-hjem-mat. Mye ta-med-hjem-mat er pakka inn i plast: bagetter, salater osv. Sugerør blir ofte lagt ved drikke. Drikke er som oftest på plastflasker.
    Bedre: Ta med eget utstyr til å frakte ta-med-hjem-maten i. Dropp sugerøret, kjøp ev et sugerør av metall. Dropp plastikk-bestikk. Drikk vann fra springen, fyll vannflasker, eller kjøp drikke på glassflasker.
  5. Rensing av klær og duker. Når du henter plaggene på renseriet, får du plaggene innpakka i plast.
    Bedre: Si i fra at du ikke vil ha klærne innpakka i plasten.
  6. Kosmetikk, hudpleieprodukter og tannkrem. Inneholder ofte små plastperler som ender opp i havet som mikroplast.
    Bedre: Unngå produktene om de inneholder plast: se etter innhold av polyetylen, eller forkortelsen PE. Svanemerkede produkter skal ikke inneholde plast.
  7. Klær laget av syntetiske produkter. Fleecejakker og andre klær laget av syntetisk fiber, gir fra seg 1900 små plastkuler hver gang du vasker dem.
    Bedre: Unngå klær og andre produkter av syntetisk materiale, eller la vær å vaske dem. Kjøp klær av naturfiber.
  8. Ørepinner blir ofte kasta i WC. Disse greier ikke avfallssystemet å fange opp – de ender som små plastrør i havet.
  9. Søppelkasser. Ofte ser vi overfylte søppelkasser hvor søpla ligger rundt kassene.
    Bedre: Bruk kasser med lokk på, eller ta med søpla hjem. Resirkuler det som går an.
  10. Sneiper. Hvis du røyker: ikke knus sneipen i bakken og la den ligge. Sneipene blir skylt ut i kummene i gata og deretter ut i havet. Sneipen består av 90 % plast!
  11. Strender. Strender er ofte fylt av søppel som både kommer fra havet, og som menneskene bringer med seg.
    Bedre: Husk å ta med noe å ha søpla di opp i. Ta gjerne med en ekstra pose til å plukke søppel du finner der også.
  12. Venner, familie, arbeid
    Snakk med venner og familie om mikroplast og hvilken skade den gjør for livet i og ved havet. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.
  13. Kunnskap.
    Følg med i media – det blir heldigvis stadig større fokus på plast- og mikroplastproblemet. Meld deg gjerne inn i Sandefjord søppelplukkerlag, eller følg oss på facebook:

https://www.facebook.com/groups/sandefjordsoppelplukkerlag/?fref=nf

REDUSER BRUKEN AV PLAST. RESIRKULER!

Tekst: Kirsti Opstad

Basert på:

https://usresponserestoration.wordpress.com/2016/06/29/what-you-can-do-to-keep-plastic-out-of-the-ocean/

http://www.npolar.no/no/kronikker/2013/2013-09-03-et-hav-av-soppel.html

http://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2016/01/20/195194891/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet

http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Forsopling-av-havet/