Plastposer

Når Kenya og Rwanda innfører plasposeforbud, kan vi også gjøre det

Rwanda innførte i 2008 plastposeforbud. Forbudet omfatter både kjøp og bruk av plastposer. Kenya har to ganger tidligere forsøkt å forby plastposer, første gang i 2007, andre gang i 2011. Nå har landet endelig innført forbudet. Å kaste plastposer i Kenya koster dyrt, inntil 300 000kr i bot eller 4 års fengsel. Dette er dramatisk, men så har mange land i Afrika og Asia et enormt stort plastproblem. Her er konsekvensene så store at det går utover levebrødet. Strender og kystområder er fylt av plast og annen søppel slik at fiskerinæringen er truet. Fiskeri er levebrødet for millioner av mennesker. Plastforsøpling er et globalt problem som må løses ved internasjonalt samarbeid og forpliktende avtaler.

Vi plukker jevnlig søppel ved sjøkanten i sentrum av Sandefjord. Det er plast og isopor som er verstingene. Vi plukker mengder med rester av både tynne poser og handleposer De fleste handleposene har kjente logoer og de kommer fra byen vår. Nå renses Sandefjordsfjorden  for 170 millioner kroner, det er svært viktig at plasten ikke kommer på avveier og havner i fjorden. Nå er det på tide å vurdere plastpose- og isoporkasseforbud også er i vårt land!

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

IMG_1724

https://www.nrk.no/urix/kenya-forbyr-plastposer-1.13661756

NRK nyheter 3.september

Reklamer

Hundeposer

De fleste hundeeierne er flinke til å ta med seg hundeposer når de går tur. Det er fint de plukker opp etterlatenskapene etter hundene slik at folk ikke tråkker på det og gnir det utover. Men hundeeierne er ikke like flinke til å kvitte seg med posene, dvs legge dem i søppeldunken. Plukkere i Sandefjord søppelplukkerlag kommer ofte over «depoter» med hundebærsjposer. Vi finner titalls poser slengt under trær og busker, hengt opp i trær og gjemt under ulike gjenstander. På bilde under er det en eller flere hundeeiere som har gjemt 46 poser i denne trepallen.

IMG_9596

Hundeposer er ofte laget av plast, og altfor mange poser blir kastet i naturen hvor de kan ligge i hundrevis av år. Plast nedbrytes langsomt til mikroplast og er til skade for dyr og mennesker.

Det finnes heldigvis alternativer å få kjøpt, laget av ulike typer bioplast. Det betyr IKKE at det er ok å kaste denne posen i naturen. Mange typer nedbrytbare poser trenger opp til 50-60 grader for å brytes ned. I naturen i Norge kommer man ikke opp i disse temperaturene, og derfor tar nedbrytingen lang tid.

Hundebæsjeposer skal i søppeldunkene:

  • hundeposer av plast i restavfallet
  • hundeposer av biomasse i matavfallet

1. april 2016 ble hundeposer av plast forbudt i Danmark. Når kommer et forbud i Norge?

Tekst: Kirsti Opstad, foto: Rannveig Horntvedt

KILDER:

https://www.nrk.no/telemark/nedbrytbare-poser-odelegger-miljoet-1.13368635

https://www.nrk.no/ho/i-hvilken-dunk-skal-denne_-1.10891891

http://www.dn.dk/nyheder/hundepose-forbydes-i-danmark/

Plastposer

Bruken av plast i verden øker stadig. Plastposer er billige å produsere, men utgjør et miljøproblem. I gjennomsnitt har en plastpose en levetid på 25 minutter, men for å bryte den ned tar det mellom 100-500 år. Mye av plasten havner i havet. Som all annen plast som ikke blir avfallshåndtert, fragmenteres plasten til mindre biter, til mikroplast, mindre enn 5 millimeter og er til skade for livet i havet.

EU-DIREKTIVET OM TYNNE PLASTPOSER

3,4 millioner plastposer produseres av EU-landene årlig. 28. april 2015 vedtok EU-parlamentet et juridisk bindende direktiv som skal redusere forbruket av tynne plastposer, definert som plastposer med veggtykkelse mindre enn 50 mikrometer. I 2010 brukte hver enkelt EU-borger i gjennomsnitt 198 plastposer. 89 % av disse ble kun brukt én gang. Samme år ble det antatt at åtte milliarder plastposer havnet på søppeldynga i EU.

Medlemsstatene kan velge:

  • enten å redusere det årlige gjennomsnittlige forbruket til 90 plastikkposer hvert år, og 40 ved utgangen av 2025
  • eller ved utgangen av 2018 sikre at ingen plastposer gis ut gratis i supermarkeder og liknende

img_9294        img_9297

PLASTPOSER I NORGE

I Norge bruker hver innbygger 180 plastposer pr år i snitt. 70 % kommer fra varehandelen, og disse plastbæreposene har veggtykkelse rundt 35 mikrometer. I Regjeringens notat hevdes det at i Norge, utgjør ikke bruken av bæreplastposer noe vesentlig forsøplingsproblem fordi posene brukes til avfallshåndtering i hjemmene. Det forbrukes likevel et større antall plastbæreposer enn det som brukes til nyttige formål, særlig av mindre poser. Vi som plukker finner mange poser på avveie!

Som EØS-land er Norge også bundet av dette direktivet og må innføre nasjonale virkemidler for å begrense bruken av plastposer. Klima- og miljødepartementet uttaler seg 4.12.2016 om EU-direktivet. Departementet anbefaler enten et pålegg til handelen om å ta betalt for plastbæreposene, eller å innføre en avgift som skal inngå i prisen til forbruker.

PLASTPOSEBRUK I ANDRE LAND

Plastavfallet er ikke begrenset til EU og Europa. Indonesia og Filippinene produserer masse poser og har i tillegg et dårlig utbygd avfallshåndteringssystem.

I Afrika har flere land forbudt tynne plastposer. I Mauritania er det totalforbud, og der risikerer du en bot på 4200 dollar hvis du kommer med en plastpose!

Oversikt over plastposeforbud:

plastposekart

GRØNNE LAND:  Plastic bags banned; GULE LAND: A tax on some plastic bags; LILLA LAND Partial tax or ban (municipal or regional levels)

Bilde fra Wikipedia-artikkel

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Gjennomf%C3%B8ring%20av%20EUs%20direktiv%20om%20bruk%20av%20plastb%C3%A6reposer.pdf

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Phase-out_of_lightweight_plastic_bags

http://www.theepochtimes.com/n3/2147559-eu-ban-on-plastic-bags-making-impact/

http://www.unric.org/no/newsletter/27190-plastikkposer-brukt-i-25-minutter-500-ar-i-naturen

https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2013/okt/regulering-av-plastbareposer/id2434864/

http://www.miljodirektoratet.no/Global/Overordnede%20virkemidler%20for%20gjennomf%C3%B8ring%20av%20EUs%20direktiv.pdf