Plastavfall

Mikroplast – et globalt problem

Vitenskapsmenn har analysert data fra innsamlet materiale, både mikroplast og makroplast,  fra 57 elver rundt omkring i verden. Det viser seg at 95% av plastforurensingen som ender opp i havene, kommer fra 10 elver. 8 av disse ligger i Asia. (Daily mail 11.09.2017)

kartelver

Illustrasjon fra Daily Mail

Elver som flyter fra innland til havet transporterer mye avfall. De landene som sprer mest avfall er Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam. Disse landene har ikke bra nok systemer for avfallshåndtering: innsamling, lagring og resirkulering.

Statsminister Erna Solberg blogget nylig (november 2017) om kampen mot plast i havet.

Hun sier i innlegget sitt:

» Men for å virkelig ta grep om utfordringen med plast i havet, så må vi også jobbe internasjonalt, fordi mye av plasten som skyller på land i Norge kommer fra andre land – fra så langt borte som Asia og Afrika. Og i tråd med at vi har sagt at hav og bærekraft skal være en av våre viktigste utenrikspolitiske satsinger så er vi i gang.»

Flere tiltak er lansert:

  • Norge har lansert et eget bistandsprogram mot marin forurensning og mikroplast på 150 millioner kroner. Dette skal blant annet brukes til opprydning, men det viktigste er at det skal brukes til å forbedre søppelhåndtering i land som virkelig bidrar med store mengder plastforsøpling.
  • Vi har også gitt ti mill. kroner til FNs miljøprogram, og deres arbeid mot marin forsøpling, og 5 mill. kr til Verdensbankens arbeid mot plastforurensning i Indonesia – der mye av plastsøppelet i havet kommer fra.
  • Så jobber vi med å sette plastforsøpling høyt på agendaen både i FN, i EU, i Nordisk ministerråd og i en lang rekke andre viktige internasjonale organisasjoner.

Det er bra at det blir reagert fra øverste politiske hold! Hver og en av oss må ta ansvar, og sammen må vi handle lokalt og globalt.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-4970214/95-plastic-oceans-comes-just-TEN-rivers.html

https://erna.no/2017/11/07/kamp-mot-plast-i-havet/

Reklamer

Resirkulering og gjenvinning av plast

Plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjon av forskjellige plasttyper slik vi kjenner den begynte på 1950-tallet. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt.

Rundt 30 prosent av all plasten som har blitt laget er fortsatt i bruk, men resten har blitt kastet og fjernet på en eller annen måte. Dette er rundt seks milliarder tonn av de opprinnelige åtte milliardene som har blitt laget.

30 prosent av plasten i Europa blir resirkulert, 25 prosent i Kina og 9 prosent i USA .

Mye av plastavfallet som ikke blir håndtert ordentlig havner i vannveiene – og til slutt i havet.

Gjenvinning

Man sparer energiforbruket tilsvarende to kilo olje ved å bruke en kilo gjenvunnet plast.

Plast til gjenvinning kan for eksempel være poser, folie, beger, kanner, bokser og flasker av plast. Gjenvunnet plast blir til nye produkter – alt fra blomsterpotter til fotballdrakter.

plastsekk

Forsker kritisk til gjenvinning av plast

I 2010 fikk forsker Annegrete Bruvoll  ved SSB store  overskrifter i avisen, hun hevdet at å sortere avfall har nesten ingen effekt på miljøet. Hennes konklusjon er at det er vanskelig å finne positive miljøeffekter fra den pålagte kildesorteringen av papir, glass og annet avfall. Hun mener det er mikroskopisk betydning hvor lite olje som spares ved gjenvinning av plast. Det er også usikkert hvor lite gjenvinning betyr for miljøet. Hun mener at det er bedre å brenne plastavfallet.

Hva skal vi gjøre?

Forvirra? Hva skal vi egentlig tro på? Det trengs mer forskning, også på dette feltet.

Det er bruk og kast-samfunnet vi lever i, kombinert med plastens bestandige natur, som har gjort plastsøppel til et globalt problem. Ved å sortere og resirkulere ser vi hvor mye plast vi egentlig bruker.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener kildesortering er mye mer enn en symbolhandling. Hun sier: «Materialgjenvinning og avfallshåndtering gir positive miljøgevinster. Jeg tror det er mer viktig hvordan vi retter inn samfunnet vårt til å tenke mer sirkulær økonomi».

Det er nødvendig å oppdra den kommende generasjonen. Resirkulering og gjenvinning er nødvendig i en verden med begrensede ressurser og skaper en miljøbevissthet vi vil dra nytte av på sikt.

Les mer om kildesortering og plast i innlegget: Avfall og kildesortering

Tekst og foto: Kirsti Opstad

 

KILDER:

http://forskning.no/2017/09/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia/produsert-og-finansiert-av/norsk-institutt-for-vannforskning

http://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-husholdninger

https://www.tu.no/artikler/5-sporsmal-om-gjenvinning-av-plast/235403

https://sortere.no/kategori/104_Plastemballasje/

http://forskning.no/forurensning-miljogifter-miljopolitikk-miljovern/2010/02/betydningslos-gjenvinning

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/QaV8/Gjenvinningen-gar-opp-i-spinningen

Matvarer pakket inn i plast

Vi er mange som har irritert oss på all plasten som enkeltvarer i butikkene er pakket inn i, spesielt gjelder det frukt og grønt. Gulrøttene er i plastposer, druene i plastbokser, og rundt hver paprika og blomkål er det plastfilm. Det virker unødvendig og skaper mye plastavfall.

Hva sier næringen? I en reportasje fra Din side hevder Bama at plastinnpakking er bedre for miljøet enn matsvinn:

”Ifølge Hanne Linnert, informasjonssjef i Bama, gjør bruken av emballasje at man bevarer fuktigheten, smaken og kvaliteten på produktet, samtidig som man beskytter mot skader og støt under transport.

– Frukt og grønt er ferskvarer og inneholder fra 75 – 95 prosent vann. Emballasje er mer enn plast og papp, den har forskjellige egenskaper avhengig av produktet som pakkes, sier Linnert til Dinside, og legger til at emballasjen også bidrar til at svinnet reduseres ved at man i dag spiser mer av produktene som produseres.

Framtiden i våre hender bekrefter at det blir mindre matsvinn takket være bruken av emballasje.”

Noen typer er mer utsatt for uttørking enn andre, f.eks. agurk og gulrot, som har tynt skall. Andre typer med tykt skall holder seg bedre, f.eks. epler og avokado.

HVA ØNSKER FORBRUKEREN?

I følge Dagsavisen (oktober 2014) ønsker 77 prosent av nordmenn å handle frukt og grønt i løs vekt. Bare åtte prosent sier de foretrekker å handle frukt og grønt som er ferdig innpakket.

I de større byene er det relativt enkelt å finne butikker hvor man kan kjøpe i løs vekt, på mindre steder er det atskillig vanskeligere.

Mia Frogner i bloggen Greenbonanza – prøvde seg på tur i butikken for å handle matvarer uten plastinnpakking til dagens middag. Her kan du lese hvordan det gikk:

http://greenbonanza.com/2015/11/11/emballasjefri-vegetarmiddag-ikke-barebare-viser-det-seg/

HVA GJØR VI?

Bruken av plast bare øker, og mye plastavfall blir ikke resirkulert. Alt for mye plast havner i havet og smuldrer opp til mikroplast til skade for fisker og fugler.

Å kaste mat er heller ikke bærekraftig. Det kastes altfor mye mat, både fra butikkene og i hjemmene. Den bevisste forbrukeren kan likevel ta noen valg: ta med handlenett i butikken, kjøp matvarer i løs vekt der du kan, kjøp varer på glass i stedet for i plast.

Mia Frogner i Greenbonanza har gode råd:

http://greenbonanza.com/2015/09/21/litt-mindre-plast-i-hverdagen/

Tekst: Kirsti Opstad, Foto: Ingri Falkenthal

KILDER:

https://www.grontpunkt.no/nyhet/emballerte-agurker

http://www.vg.no/forbruker/helse-og-medisin/fhi-forsker-unngaar-mat-innpakket-i-plast/a/23499700/

http://www.dinside.no/okonomi/derfor-bruker-de-emballasje-pa-frukt-og-gront/61222723

http://www.dagsavisen.no/innenriks/plastemballasje-mer-miljovennlig-enn-matavfall-1.289685

 

Plastposer

Bruken av plast i verden øker stadig. Plastposer er billige å produsere, men utgjør et miljøproblem. I gjennomsnitt har en plastpose en levetid på 25 minutter, men for å bryte den ned tar det mellom 100-500 år. Mye av plasten havner i havet. Som all annen plast som ikke blir avfallshåndtert, fragmenteres plasten til mindre biter, til mikroplast, mindre enn 5 millimeter og er til skade for livet i havet.

EU-DIREKTIVET OM TYNNE PLASTPOSER

3,4 millioner plastposer produseres av EU-landene årlig. 28. april 2015 vedtok EU-parlamentet et juridisk bindende direktiv som skal redusere forbruket av tynne plastposer, definert som plastposer med veggtykkelse mindre enn 50 mikrometer. I 2010 brukte hver enkelt EU-borger i gjennomsnitt 198 plastposer. 89 % av disse ble kun brukt én gang. Samme år ble det antatt at åtte milliarder plastposer havnet på søppeldynga i EU.

Medlemsstatene kan velge:

  • enten å redusere det årlige gjennomsnittlige forbruket til 90 plastikkposer hvert år, og 40 ved utgangen av 2025
  • eller ved utgangen av 2018 sikre at ingen plastposer gis ut gratis i supermarkeder og liknende

img_9294        img_9297

PLASTPOSER I NORGE

I Norge bruker hver innbygger 180 plastposer pr år i snitt. 70 % kommer fra varehandelen, og disse plastbæreposene har veggtykkelse rundt 35 mikrometer. I Regjeringens notat hevdes det at i Norge, utgjør ikke bruken av bæreplastposer noe vesentlig forsøplingsproblem fordi posene brukes til avfallshåndtering i hjemmene. Det forbrukes likevel et større antall plastbæreposer enn det som brukes til nyttige formål, særlig av mindre poser. Vi som plukker finner mange poser på avveie!

Som EØS-land er Norge også bundet av dette direktivet og må innføre nasjonale virkemidler for å begrense bruken av plastposer. Klima- og miljødepartementet uttaler seg 4.12.2016 om EU-direktivet. Departementet anbefaler enten et pålegg til handelen om å ta betalt for plastbæreposene, eller å innføre en avgift som skal inngå i prisen til forbruker.

PLASTPOSEBRUK I ANDRE LAND

Plastavfallet er ikke begrenset til EU og Europa. Indonesia og Filippinene produserer masse poser og har i tillegg et dårlig utbygd avfallshåndteringssystem.

I Afrika har flere land forbudt tynne plastposer. I Mauritania er det totalforbud, og der risikerer du en bot på 4200 dollar hvis du kommer med en plastpose!

Oversikt over plastposeforbud:

plastposekart

GRØNNE LAND:  Plastic bags banned; GULE LAND: A tax on some plastic bags; LILLA LAND Partial tax or ban (municipal or regional levels)

Bilde fra Wikipedia-artikkel

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Gjennomf%C3%B8ring%20av%20EUs%20direktiv%20om%20bruk%20av%20plastb%C3%A6reposer.pdf

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Phase-out_of_lightweight_plastic_bags

http://www.theepochtimes.com/n3/2147559-eu-ban-on-plastic-bags-making-impact/

http://www.unric.org/no/newsletter/27190-plastikkposer-brukt-i-25-minutter-500-ar-i-naturen

https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2013/okt/regulering-av-plastbareposer/id2434864/

http://www.miljodirektoratet.no/Global/Overordnede%20virkemidler%20for%20gjennomf%C3%B8ring%20av%20EUs%20direktiv.pdf

Avfall og kildesortering

Mengden avfall vokser stadig. På bare 30 år har avfallsmengden per nordmann økt med over 85%, og den øker stadig. I 2014 ble det generert  11,9 millioner tonn avfall. Dette tilsvarer omtrent vekten av vannet i 3 000 olympiske svømmebasseng, eller 3 ganger vekten av personbiler registrert i Norge.

I snitt kastet hver og en av oss 438 kg husholdningsavfall i 2014. Det er 3 kg mindre enn i 2013, men likevel en dobling av mengdene på 20 år. På samme tid har sortering av avfall økt til om lag 6 ganger så mye.  I Vestfold har vi en litt høyere snittmengde enn ellers i landet, årlig kaster vi i snitt ca 500 kg per innbygger.

Den totale gjenvinningen av ordinært avfall til kjent håndtering var for 2014 på 80 prosent, og har gått ned en prosent fra året før. I mengde utgjør dette 8,1 millioner tonn, av totalt 10,1 millioner tonn.

KILDESORTERING

Ved kildesortering blir søpla en verdi for oss igjen. Avfallet kan bli til nye produkter. Det er for mye som blir kastet i restavfallet. 50 % av dette burde vært sortert ut.

Det er et nasjonalt mål at veksten i totale avfallsmengder skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. BNP har i perioden 2013-2014 økt med i overkant av 2 prosent.

Det lønner seg å kildesortere!

  • vi sparer 74-94 % energi ved å gjenvinne metallemballasje, i forhold til primærproduksjon
  • vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo plast
  • det kreves 30 % mindre energi å produsere nytt glass fra returglass i forhold til originalt råstoff

PLASTAVFALL OG RESIRKULERING

plastemballasje

Det er spesielt viktig å resirkulere plast. Plast som er produsert blir aldri borte. Blir den ikke fanget opp, brytes den til stadig mindre plastbiter, til mikroplast.

Plast og plastemballasje fra husholdninger er:

  • poser
  • folie
  • begre
  • bokser og flasker av plast, f.eks. sjampoflasker
  • kaffeposer
  • ostepakker
  • plastbegre
  • vaskemiddelflaske
  • plastkorker
  • plantebrett og plastpotter
  • aluminiumsfarget plast som i potetgullposer
  • bæreposer.

Skill eventuelle korker fra flasker. Dersom både kork og flaske er av plast kastes begge som plastemballasje.

Skitten plastemballasje – hva gjør jeg?

Innsamlingsordningen vil ha ren og noenlunde tørr plastemballasje. Det meste av emballasjen er ren når den er tom.

Slik gjør du:

  • Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og kan rengjøres med oppvaskbørsten.
  • Plasten behøver ikke være helt tørr, og det gjør heller ingenting om det er et tynt fettlag igjen.
  • Etiketten kan være på.
  • Her gjelder det å bruke sunn fornuft: er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet.

Ikke all plast kan gjenvinnes:

Plastprodukter som ikke kan gjenvinnes  er  f.eks.:

  • leker
  • hagemøbler
  • bøtter
  • hageslanger
  • lego og andre plastleker
  • kjøkkenredskaper
  • vednett

Disse produktene kastes i restavfallet.

Isopor bør leveres på miljøstasjon. Flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter og særlig brannfarlig eller giftig avfall skal ikke i returordningen, men leveres som farlig avfall.

resirkuleringavplast

Illustrasjon fra Vesar

 

https://www.grontpunkt.no/

http://www.vesar.no/alt_om_kildesortering

http://www.miljostatus.no/miljotall/?topic=0&dataset=0

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfkomm

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfregno/aar/2016-05-25

https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/teknisk/teknisk-dokumenter/informasjon-om-plastemballasje.pdf

Tekst: Kirsti Opstad