Plast

Plast og miljøgifter

Mandag 26.11.2018 arrangerte Miljødirektoratet en miljøgiftkonferanse: Vil du vite mer om miljøgifter i plast? Konferansen ble også sendt direkte over nettet, slik at vi som bor utenbys kunne få med oss disse foredragene. Foredragsholderne kom fra ulike forskningsmiljøer, og fellesnevneren var altså: plast og miljøgifter.

konfkonf

Vi har hørt før at når plast og mikroplast ender opp i naturen og havet, knytter den seg raskt til ulike miljøgifter som den «finner» på seg vei. Giften setter seg på plastoverflaten og konsentrasjonen kan bli opp til 10´6 høyere i sjøvann. Disse additivene blir en del av plasten. Der hvor vi finner plast i havet, er det også miljøgifter. Skummelt og trist å tenke på.

I tillegg er det slik at plast til ulike formål også blir tilsatt stoffer som skal gi produktet de ønskede egenskapene. Disse tilsetningsstoffene kan være: myknere, fargestoff, fyllstoff og armering.

Det er viktig å kartlegge farlige kjemikalier som lekker ut fra plasten og hvordan den virker på menneskene.

Noen tilsetningsstoffer kan være helsefarlige:

  • ftalater som finnes i plast for å mykne PVC: slanger, regnjakker
    Noen ftalater er forbudt i leker og småbarnsprodukter.
  • bromerte flammehemmere som brukes i plast og stoff.
    Alternativer finnes, men er ikke like effektive
  • Tungmetaller som brukes i PVC, inneholder bl.a bly, radium:
    Blyholdige stabilisatorer er byttet ut
  • bisfenol A som ikke er et tilsetningsstoff, men et monomer
    Typiske produkter er flasker, sminke, CD, DVD. Matvarekontakt er forbudt i noen land.

Vi er nesten alle utsatt, spesielt for disse to stoffene: Bisfenol og Ftalater. Men hva kan vi erstatte dem med? Andre stoffer som vi ikke vet så mye om. Det er bekymringsfult!

(Basert på foredrag av Stephan Kubowics, Amrit Kaur Sakhi og Dorte Herzke)

Hans Peter Arp tok for seg miljøgifter og den sirkulære økonomien. I en verden av stadig økende avfall, må vi gjenbruke mer, men ikke gjenstander som inneholder miljøgifter. I Norge sender man gjenstander med miljøgifter til resirkulering. I dag vil ingen motta hardplast, Kina tar ikke i mot lenger, og plasten blir gravd ned.

konfsirk

Løsninger, i følge Arp:

  1. farlige stoffer må byttes ut med mindre farlige stoffer, og at de i tillegg er best egnet til gjenbruk
  2. inkludere gjenvinning som en begrunnelse til å begrense plast/tilsetningsstoffer
  3. ny teknologi, logistikk og materialer for enkel gjenvinning av samme produkt

Den dårlige plasten må vi brenne for å lage strøm og varme, og vi må unngå deponering.

Marianne van der Hagen, fra Miljødirektoratet redegjorde for hva myndighetene gjør for å få bort de verste stoffene fra plast. Direktoratet overvåker, regulerer, finansierer studier og anbefaler sikre produkter (svanemerkede).

Avslutningsvis tenker jeg at et samfunn uten plast med null avfall eller null svinn (zero waste) er uoppnåelig. Som enkeltmennesker må vi gjøre det vi kan. Men det aller viktigste er at myndighetene legger føringer og legger til rette slik at vi kan nærme oss de målene, og at de plastproduktene vi «må» ha ikke er farlige for mennesker og naturen.

Oversikt over programmet og foredragsholderne:

https://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Arrangementer/Miljogiftkonferanse-om-plastens-giftige-dilemma-26-november/

Tekst: Kirsti Opstad

Illustrasjoner: Skjermdumper fra konferansen

Reklamer

EU-parlamentet går inn for forbud mot engangsplast

EU-parlamentet gikk i slutten av oktober 2018 inn for å forby Q-tips, tallerkener, bestikk, sugerør, ballongpinner og andre plastartikler til engangsbruk. De ti gjenstandene som det er snakk om står, i tillegg til fiskeutstyr av plast, for rundt 70 prosent av forsøplingen langs strender og i havet.

img_0948

EU-parlamentets vedtak er ikke endelig. Saken skal opp i Rådet i desember, og medlemslandene skal også si sitt før de nye reglene kan tre i kraft. Målet er at forbudet skal tre i kraft innen 2021.

Det er viktig at vi ikke erstatter engangsartikler av plast med andre materialer som skaper andre miljøproblemer. Det bør stilles krav til produsent, importør og selger om å velge et mer miljøvennlig alternativ enn plast dersom det finnes. Det bør heller ikke være urimelig dyrt.

Vi hilser dette vedtaket velkommen, og håper at Norge kan følge etter! Vi som plukker søppel finner dessverre mye engangsplast på våre runder.

Tekst og foto: Kirsti Opstad
KILDER:

Plastfritt 2018?

Det er en stadig større bevissthet rundt plastproblemet og hva det gjør med miljøet. Vi må fortsette å plukke opp søppel, både på land og i vannet. Vi må også ha fokus på at vi ikke skal føre ny søppel ut i naturen. Vi må endre våre vaner.

Noen har erklært «Plastfritt år i 2018».

Bloggen: The Zero-Waste Chef publiserte 31.12.2017, innlegget: Go Plastic-Free in 2018 (or Close to It). Her presenteres det 6 steg til en verden med mindre plast.

bloggplast

De miljøbevisste kunstnerne  Astor Andersen og Kari Prestgaard dokumenterer hver dag på facebooksiden sin: prestgaard/andersen  hvor mye plast det er med det meste vi kjøper, og hvordan vi kan bruke alternativer.

This year, Prestgaard/Andersen is doing an experiement. In an attempt to reduce our plastic consumption, we’re going to document the plastic we use and buy on a daily basis. Our goal is to use alternatives to plastic whenever possible. However, for the days we don’t succeed, the documentation will bring to our attention how much plastic we handle and eventually throw away. Perhaps our experiences will inspire others to take a look at thier own consumer-habits.

ndersenprest

Til inspirasjon for oss alle!

Tekst: Kirsti Opstad

Bilder: Skjermdumper

Plast til engangsbruk

Plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjon av forskjellige plasttyper begynte på 1950-tallet. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt.

Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn. Rundt 50 % av plastproduktene er laget for engangsbruk, dvs plastprodukter som blir brukt en gang før det blir kastet eller resirkulert. Slike produkter er plastposer, sugerør, bestikk, plastflasker, plastkopper, plastglass, tallerkener og innpakking.

Mye av dette havner i havet og er til stor skade for miljøet.

The Guardian 18. november 2017 melder at Storbritannia vurderer ulike gebyrer/skatter på plast til engangsbruk.

September 2016 vedtok Frankrike å forby plast-engangsprodukter, som bestikk, kopper og servise som ikke kan komposteres i naturen. Loven skal gjelde fra nyttår 2020, og er en del av fransk klimatiltaksplan. Tidligere har Frankrike allerede forbudt plastposer som er tynnere enn 0,05 mm.

Dersom vi kunne forby bruk av engangsprodukter av plast, ville vi effektivt redusere utslipp av plast til Europas sjøer og hav. Av oversikten under ser vi at det faktisk er sneiper som er den største synderen, foran spise- og drikkeplast.

singleuse

Illustrasjon: Seas at risk (juni 2017)

Vi må tilstrebe å bruke færre plastprodukter, spesielt disse til engangsbruk. Ta med handlenett i butikken, finn alternativer til plastbestikk, plastglass, plastkopper og tallerkener. Og slutt med å kaste sneipen på bakken!

Les også innlegget: Søppelvett i en julebordstid

https://mikroplast.wordpress.com/2016/12/01/soppelvett-i-en-julebordstid/

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.npolar.no/no/tema/plast/tiltak.html

https://www.nettavisen.no/livsstil/bruker-du-kjpevannflaska-som-drikkeflaske-da-ma-du-vre-obs-pa-dette/3423345041.html

http://www.vl.no/nyhet/bruker-loven-i-kampen-mot-plast-1.781691?paywall=true

http://www.mynewsdesk.com/no/niva/news/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia-260544

https://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

http://www.plasticfreechallenge.org/what-is-single-use-plastic/

https://www.theguardian.com/environment/2017/nov/18/uk-considers-tax-on-single-use-plastics-to-tackle-ocean-pollution

http://www.clairepotterdesign.com/theecospot/2016/09/20/france-ban-single-use-plastics-2020/

http://www.seas-at-risk.org/images/pdf/publications/SeasAtRiskSummarysingleUseplasticandthemarineenvironment.compressed.pdf

Resirkulering og gjenvinning av plast

Plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjon av forskjellige plasttyper slik vi kjenner den begynte på 1950-tallet. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt.

Rundt 30 prosent av all plasten som har blitt laget er fortsatt i bruk, men resten har blitt kastet og fjernet på en eller annen måte. Dette er rundt seks milliarder tonn av de opprinnelige åtte milliardene som har blitt laget.

30 prosent av plasten i Europa blir resirkulert, 25 prosent i Kina og 9 prosent i USA .

Mye av plastavfallet som ikke blir håndtert ordentlig havner i vannveiene – og til slutt i havet.

Gjenvinning

Man sparer energiforbruket tilsvarende to kilo olje ved å bruke en kilo gjenvunnet plast.

Plast til gjenvinning kan for eksempel være poser, folie, beger, kanner, bokser og flasker av plast. Gjenvunnet plast blir til nye produkter – alt fra blomsterpotter til fotballdrakter.

plastsekk

Forsker kritisk til gjenvinning av plast

I 2010 fikk forsker Annegrete Bruvoll  ved SSB store  overskrifter i avisen, hun hevdet at å sortere avfall har nesten ingen effekt på miljøet. Hennes konklusjon er at det er vanskelig å finne positive miljøeffekter fra den pålagte kildesorteringen av papir, glass og annet avfall. Hun mener det er mikroskopisk betydning hvor lite olje som spares ved gjenvinning av plast. Det er også usikkert hvor lite gjenvinning betyr for miljøet. Hun mener at det er bedre å brenne plastavfallet.

Hva skal vi gjøre?

Forvirra? Hva skal vi egentlig tro på? Det trengs mer forskning, også på dette feltet.

Det er bruk og kast-samfunnet vi lever i, kombinert med plastens bestandige natur, som har gjort plastsøppel til et globalt problem. Ved å sortere og resirkulere ser vi hvor mye plast vi egentlig bruker.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener kildesortering er mye mer enn en symbolhandling. Hun sier: «Materialgjenvinning og avfallshåndtering gir positive miljøgevinster. Jeg tror det er mer viktig hvordan vi retter inn samfunnet vårt til å tenke mer sirkulær økonomi».

Det er nødvendig å oppdra den kommende generasjonen. Resirkulering og gjenvinning er nødvendig i en verden med begrensede ressurser og skaper en miljøbevissthet vi vil dra nytte av på sikt.

Les mer om kildesortering og plast i innlegget: Avfall og kildesortering

Tekst og foto: Kirsti Opstad

 

KILDER:

http://forskning.no/2017/09/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia/produsert-og-finansiert-av/norsk-institutt-for-vannforskning

http://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-husholdninger

https://www.tu.no/artikler/5-sporsmal-om-gjenvinning-av-plast/235403

https://sortere.no/kategori/104_Plastemballasje/

http://forskning.no/forurensning-miljogifter-miljopolitikk-miljovern/2010/02/betydningslos-gjenvinning

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/QaV8/Gjenvinningen-gar-opp-i-spinningen

Alternativer til plastsugerør

Plastsugerør er laget av propylen, et petroleumsprodukt. Propylen er i utgangspunktet mulig å resirkulere, men fordi sugerørene er så små og lette, faller de ofte på bakken, og deretter havner de i havet hvor de smuldrer opp til små biter, som igjen blir spist av fisker og fugler.

Over 500,000,000 plastsugerør blir brukt hver eneste dag i USA. I Seattle, USA, har de i år (2017)  lansert en kampanje: ”Strawless September” for å sette fokus på plastproblemet.

sugeror

Foto fra Wikimedia, By Horia Varlan from Bucharest, Romania

Trenger vi egentlig sugerør i det hele tatt? Alt som drikkes med sugerør, kan drikkes uten. Men noen ganger er det fint og kjekt å ha, spesielt for barna.

Det finnes gode alternativer til plastsugerør. Hvis mulig bør man bruke alternativer som ikke er laget av mat, og som kan brukes om igjen.

Her en oversikt over noen leverandører (det finnes enda flere!):

  • GLASS:

Sugerørene fra Strawsome er håndlagede, miljø- og helsevennlige sugerør i glass, som produseres av en familiebedrift i USA. Finnes i flere ulike farger og tykkelser. Disse finner du på Naturligliv.no.

  • BAMBUS

Bambussugerør fra Grønnere liv.

  • STÅL

Sugerør i rustfri stål fra Epla

  • RUG, STÅL

Sugerør av rug og stål, fra Beecoshop

  • STÅL, GLASS OG BAMBUS

Becoorganic selger sugerør av stål, glass og bambus

 

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER

https://www.seattlemet.com/articles/2017/9/8/seattle-is-all-set-to-ban-plastic-straws-and-utensils

https://www.fastcompany.com/40454616/can-we-all-agree-that-plastic-straws-are-totally-unnecessary

https://thelastplasticstraw.org/about-us/last-straw/

 

Blå, rosa og hvite plastrundballer: mange tonn plast på avveier

På mine turer til fjellet og til sjøen observerer jeg veldig mange rundballer på jorder og i veikanten. Mange er blitt liggende i årevis, plasten har revna og flyter rundt på jorder, i grøftekanter og bekker. I fjor ble 341 tonn plast fra landbruket IKKE gjenvunnet. Dette er svært uheldig og får store konsekvenser for naturen og dyrelivet. Plastrundballene som blir liggende er mat for dyra våre og er svært skjemmende i naturen. Når ballene blir liggende, vil vær og vind bidra til at plasten løsner og blir en stor kilde til forurensning både på land og i vann.

Det er bra at landbruket støtter kreftsaken, men hvis rosa og blå rundballer blir liggende og ikke gjenvinnes, er det dårlig reklame for en så viktig sak.

Det må da finnes andre måter å lagre høyslåtten. Landbruket bør være mer opptatt av å ta vare på naturen.

Høyballene som bildet viser har ligget i to år. De ligger ved en bekk ca 2 km fra sjøkanten.

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

IMG_1912

KILDE:

https://www.dagbladet.no/nyheter/er-dette-et-velkjent-syn-na-har-marika-41-fatt-nok—har-irritert-meg-i-mange-ar/67509058