Matemballasje

Butikkplast

Hvert år havner store mengder plastavfall i naturen, og mye av dette ender i havet. Over tid smuldrer plasten opp til mindre biter og blir til slutt mikroplast (mindre enn 5 mm). Disse plastfragmentene blir forvekslet som mat og blir til stor skade for fugl og fisk.

Det er mange forbrukere som er oppgitte over all plastemballasjen på matvarer i butikkene, spesielt på frukt og grønt. Men det er ikke så enkelt at man bare kan kvitte seg med plastemballeringen. Man må ha to tanker i hodet på en gang. Bransjen sier at emballasjen reduserer matsvinn og CO2. Frukt og grønt inneholder mye vann og uemballert tørker de fortere ut og blir mindre attraktive å kjøpe. Dette gjelder for eksempel agurk og paprika. Dessuten blir noen matvarer fraktet over lange distanser og trenger emballasje for ikke å gå i stykker.

Plast på avveie er et stort problem, men matsvinn er et like stort problem.

Er plastemballasjen som maten blir pakket inn et problem med tanke på marin forsøpling?

plastmaten

Foto: Ingri Falkenthal

Noen fakta:

  • I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. 26 prosent av plasten er plastemballasje
  •  I Norge er ikke denne type plastemballasje den største utfordringen fordi matvaren tas med hjem og mye av emballasjen blir sortert der. Men likevel er det mye plast på avveie og blir ikke sortert ordentlig
  • 2016 ble det brukt i underkant av 100.000 tonn plastemballasje som endte opp hos norske husholdninger. I overkant av 25 prosent av dette ble sendt til plastgjenvinning
  • Hovedparten av plastemballasje brukes bare en gang og går etterpå til deponier eller blir forbrent og mister 95 prosent av verdien
  • Globalt er den et stort problem pga manglende avfallshåndtering i utviklingsland
  • I EU viser tall at 59 % av plastavfallet kommer fra emballasje
  • Bruken av plastemballasje pr person i EU er økt med opp til 50 % i en tiårsperiode (2004-2014). Matavfallet har faktisk økt i takt med økt bruk av plastemballasje
  • Jo mer plast som blir produsert, desto mer avfall
  • Multipakker hvor flere frukter og grønnsaker og godteri er unødvendig pakket sammen, øker matsvinnet. Mange kjøper mer enn det de trenger
  • Plastemballasjen til små matvarer, som godteri og snacks, er et problem fordi det de er små og mistes lett. Samtidig utgjør de et stort volum
  • En del varer er dobbeltemballert, som hvitløk og avocado

Matvarekjedene har begynt å ta tak i problemet og ser på alternative måter å redusere plastemballeringen. Matbransjen har to store mål: Den skal både kutte plast og kutte matsvinn.

Da er spørsmålet hvilken plast som kan fjernes uten å øke matsvinnet. Hvilken matemballasje sparer både maten og miljøet?

Vi ønsker at butikkene minimerer plastemballasjen, gjør dem mer gjenbrukbare, reparerbare og resirkulerbare, og at det legges til rette for null emballasje eller papir for kortreist mat/sesongvarer.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2016/01/20/195194891/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet

https://www.dinside.no/okonomi/skaper-plastemballasje-fra-mat-miljoproblemer/69704829

https://www.dinside.no/bolig/derfor-er-plastemballasje-bra-for-miljoet/68844794

https://naturvernforbundet.no/plast/den-store-plastbloffen-article37956-3932.html

https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13132753-1523518796/Dokumenter/Unwrapped_How%20throwaway%20April%202018.pdf

https://www.nrk.no/nordland/matsvinn-eller-plastavfall-_-hva-er-verst-for-miljoet_-1.14003362

https://www.side3.no/vitenskap/hvorfor-er-frukt-og-gront-pakket-inn-i-plast-4430814

https://meny.no/Om-MENY/samfunnsansvar/frukt-og-gront-pakket-i-plast/

https://www.rema.no/nyheter/na-blir-det-mindre-plast-i-frukt-og-grontavdelingen-hos-rema-1000/

https://www.aftenposten.no/bolig/Ekspertene-Dette-gjor-plast-med-helsen-var_-og-slik-minsker-du-bruken-12017b.html

https://www.nrk.no/livsstil/se-hva-som-skjedde-uten-plast-1.14241316

https://nofima.no/nyhet/2018/08/hvilken-matemballasje-sparer-bade-maten-og-miljoet/

Reklamer

Plastbeholdere og matemballasje

I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. 26 prosent av plasten er plastemballasje. Manglende resirkulering er et problem. Plast bruker svært lang tid på å brytes ned, i motsetning til papir og matavfall. Det kan ta 4-500 år før en plastflaske brytes opp i mindre biter, til mikroplast. Mikroplast kan vare evig da det er ingenting i naturen som kan fordøye plast.

Alle bør prøve å redusere bruken av plast! Må du bruke plastprodukter, vær oppmerksom på merking. Emballasje kan inneholde farlige stoffer.

Mat- og drikkebeholdere av plast beregnet for å tåle koking, for eksempel drikkeflasker og enkelte bokser for oppbevaring av mat, kan være laget av polykarbonat (PC). Dette plastmaterialet kan inneholde bisfenol A som etter en tids bruk, kan begynne å lekke ut.

Produkter som skal være i kontakt med mat, bør dessuten være merket med et glass- og gaffelmerke.

Glass- og gaffelsymbol

Dessuten har all resirkulerbar plast et eget symbol.

gjenvinning

All plast er merket på en spesiell måte, som sier noe om hvilken type plast det er snakk om. Alle typer plast merkes med en bokstavkode.

symboler

 

1: PET (Polyetylentereftalat). Brukes i mat- og drikkeemballasje (engangs panteflasker mm), såpeflasker, klær (fleece) og tepper. Regnes som trygt

2: PE-HD (Polyetylen/polyeten, høy tetthet). Brukes i bl.a beholdere for mat og drikke, bæreposer, flasker, kanner, kasser, tanker og rør. Regnes som trygt

3: PVC (Polyvinylklorid). Brukes bl.a i rør, plastslanger og enkelte leketøy. PVC er miljømessig omdiskutert fordi PVC kan også være tilsatt helse- og miljøskadelige stoffer. Ofte går PVC under handelsnavn som kunstskinn, vinyl og skai. Noen ganger kan det stå en «V» isteden for «PVC» under merket.

4: PE-LD (Polyetylen/Polyeten, lav tetthet). Brukes bl.a brødposer, strekkfilm, krympefolie og landbruksfolie. Regnes som trygt.

5: PP (Polypropylen/Polypropen). Brukes bl.a i mat- og medisinbeholdere bokser, spann, lokk/kapsler mm. Regnes som trygt.

6: PS (Polystyren). Brukes bl.a til yoghurtbegre, engangsbestikk og kopper, eggkartonger. En variant er Ekspandert polystyren (EPS) – bedre kjent som isopor. Flere forskere er bekymret for disse stoffene som har vist seg å lekke inn i mat og drikke.

7: Andre plasttyper (Polycarbonate). Som regel angis det hvilken plasttype det er med en bokstavkode under merket. Brukt i harde plastikkflasker, babyflasker, osv. BPA finnes i Polycarbonate produkter. Det finnes BPA-frie produkter som er laget av Polyethersulfone (PES), som blir merket med nr. 7.

Dersom etterfulgt av følgende bokstavkoder: «PA» eller «PC», vær obs! Begge skjuler nemlig plast som kan være helseskadelig om man bruker produktene til mat eller drikke. Det er blant annet kjøkkenredskaper i svart plast som kan skjule et av de tvilsomme stoffene.

Råd og forholdsregler

Du kan ta forholdsregler for å unngå helse- og miljøskadelige stoffer i matemballasje:

  •  Bruk emballasjen til det den er beregnet for (som oppvarming, frysing og så videre)
  •  Bruk emballasje som er egnet for å komme i kontakt med mat. Se etter glass- og gaffelsymbolet (t.v.) eller tekst som sier at det er egnet for mat
  • Velg svanemerkede produkter der det er mulig (som mat- og bakepapir)
  • Det kan være lurt å velge glass framfor plast når det er mulig. Plast avgir generelt mer helse- og miljøskadelige stoffer enn glass.
  • Tomme isbokser eller bærkurver brukes av mange til oppbevaring av matrester. Det er viktig å merke seg at denne typen emballasje i utgangspunktet er ment for engangsbruk. Produktene bør ikke gjenbrukes

 

Tekst: Kirsti Opstad

Les mer:

Grønt punkt

Er det farlig

Blogg-super-nature

Nrk

Framtiden i våre hender

Din side