Hold norge rent

Alt havner i havet til slutt

Appell fra Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent på Sandefjord søppelfestival

Forsøpling er et alvorlig globalt miljøproblem som skader naturen, påfører samfunnet store utgifter til opprydding og materielle ødeleggelser, truer viktige næringer som turisme, fiskeri og havbruk, påfører dyrelivet store lidelser og død og utgjør en helsefare for både mennesker og dyr.

Hvert år rammes minst 100 000 sjøpattedyr og en million sjøfugl av forsøpling. Men dyrelivet på land blir også rammet. Vi har sett mange eksempler på dette de siste årene, som f.eks. reinsdyr og sauer som vikler seg inn i garnrester, eller melkekyr og lamunger som spiser plast. Nylig så jeg også et bilde av en rev som hadde en plastpose rundt magen.

Plast utgjør nå opp mot 90 % av avfallet som er på avveie globalt, og hvert år dumpes anslagsvis 8 millioner tonn plast i havet. Dette tilsvarer ett lastebillass med plast hvert minutt.

Årlig tilføres havet også ca. 950 000 tonn mikroplast. Og disse små giftige partiklene sprer seg raskt over hele kloden.

Forskere har funnet mikroplast i havet, i bunnsedimenter, i arktisk is, i ferskvann, i jordsmonn og i luften, samt i plankton, koraller, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Mikroplast er også funnet i en rekke matvarer som øl, honning og havsalt. Nylig ble det også offentliggjort en rapport som kunne fortelle oss at det finnes store mengder mikroplast i verdens drikkevann.

80 % av avfallet som er på avveie kommer fra landbaserte kilder, og Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam står for opp mot 60 % av dette avfallet.

Raskt voksende økonomier i folkerike land i sør fører til voldsom økning i forbruk, men foreløpig følger dessverre ikke avfallshåndteringen med på denne utviklingen.

I mange land fortsetter befolkningen å kvitte seg med avfallet sitt slik de alltid har gjort: Bak huset, i skogen, i nærmeste elv eller, i beste fall, på en åpen søppeldynge.

Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til tilfredsstillende avfallssystemer, og forsøplingsproblemene i verden vokser svært raskt.

40 % av verdens avfall blir dumpet på åpne søppelfyllinger, og mange av disse ligger i nærheten av vann eller havet. Disse fyllingene tar imot avfallet fra opp mot fire milliarder av klodens innbyggere.

Forskere anslår bl.a. at hvis denne utviklingen fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Norge har tatt en lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling internasjonalt. Dette er meget bra, og nå kommer bl.a. EU etter.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen lanserte nylig en nullvisjon for forsøpling av havet, og i 2018 bevilger Norge 150 millioner kroner til et internasjonalt bistandsprogram mot marin forsøpling. Hold Norge Rent håper at disse midlene vil bli benyttet til å utvikle bedre avfallssystemer i utviklingsland.

I store deler av Europa er vi verdensmestre på avfallshåndtering, men vi har likevel store forsøplingsproblemer. Årlig kommer 14 millioner tonn avfall på avveie i Europa, og dette koster Europa anslagsvis 18,5 milliarder euro per år.

Og det aller største enkeltproblemet i Europa er sneiper. Andre store kilder er tyggegummi, drikkevareemballasje, matvareemballasje og plastposer, samt fiskerirelatert avfall i kystsonene.

EUs reviderte avfallsdirektiv inkluderer nå syv tiltak mot forsøpling, og Hold Norge Rent håper at dette vil påvirke hvordan vi arbeider mot forsøpling her hjemme i Norge.

Norge bidrar også til verdens forsøplingsproblemer. Det anslås at vi blant annet tilfører havet 8 000 tonn mikroplast hvert år.

Norske vassdrag og innsjøer sliter med forsøpling. Mange steder er våre stier og turområder forsøplet. For ikke å snakke om tilstanden langs våre veier og i våre byer og tettsteder.

Men i Norge vet vi svært lite om forsøplingssituasjonen vår. Vi har en del kunnskap om marin forsøpling og en del om mikroplast, men vi vet svært lite om vårt eget generelle forsøplingsproblem.

Vi vet ikke hvor mye avfall som er på avveie i Norge. Vi vet ikke hvor mye avfall som kommer på avveie hvert år fra norske kilder, og vi vet ikke hva forsøpling koster samfunnet vårt. Vi mangler også kunnskap om innholdet i forsøplingen, samt om kildene og årsakene til forsøplingen.

Dermed blir også arbeidet mot forsøpling i Norge vanskelig.

Heldigvis har bl.a. Oslo kommune en del kunnskap om forsøpling. Denne kunnskapen er basert på arbeidet til Sandefjord søppelplukkerlags søsterorganisasjon, Rusken.

Rusken har plukket avfall på avveie i Oslo i over 40 år, og de kan fortelle at forsøpling koster Oslo kommune 200 millioner kroner per år, og at det kommer to tonn avfall på avveie i Oslo hver eneste dag.

Det er med andre ord ingen tvil om at Norge har et forsøplingsproblem som ikke bare dreier seg om marint avfall fra andre land og kilder til havs, men som også dreier seg om norske landbaserte kilder. Og dette vet jeg at Sandefjord søppelplukkerlag kan skrive under på.

I Norge har vi et stort fokus på marin forsøpling, og kampen mot dette miljøproblemet står høyt på dagsorden, men hovedbudskapet knyttet til dette problemet er at det meste av avfallet kommer til Norge fra kilder i andre land.

Og ja, det kommer mye inn til Norge med havstrømmene, men en betydelig andel av dette avfallet er faktisk vårt eget avfall fra bl.a. fiskerinæringen og annen virksomhet til havs. I tillegg er mye av det vi finner langs norske strender vårt eget forbruks- og sanitæravfall.

Forsøpling i innlandet er så å si helt fraværende fra dagsorden i Norge og blir stort sett avfeid med at dette ikke er et stort problem her til lands.

Innlandsforsøpling er ikke et like stort problem som marin forsøpling, men det er helt åpenbart et problem, og vi må ta dette inn over oss og sette fokus på våre egne utfordringer i tillegg til utfordringene til verden der ute.

Norske kommuner sliter med forsøplingsproblemer både langs veier, i tettbebygde strøk og i skog og mark. Men de sliter også med å takle problemet, og dette er veldig ofte på grunn av manglende ressurser. Men det er også på grunn av mangelfull kunnskap om problemet.

Kommunenes ressurser til å bekjempe avfall på avveie må derfor styrkes både for å kunne rydde opp og for å kunne forebygge forsøpling.

Vi må kartlegge forsøplingen for å kunne identifisere og ansvarliggjøre kildene, samt for å kunne sette inn målrettede tiltak.

Per i dag overlates mye av innsatsen mot forsøpling i Norge til frivillige initiativ, og Sandefjord søppelplukkerlag er et prakteksempel på hva frivillige kan få til.

På samme måten som frivillige rydder langs kysten, har Sandefjord søppelplukkerlag gått løs på forsøpling på land.

Dere har bidratt til å rydde store mengder avfall på avveie og til å bevisstgjøre både innbyggerne og politikerne i Sandefjord.

Dere har synliggjort problemet samtidig som dere går foran med et godt eksempel som utvilsomt også vil bidra til å forebygge forsøpling både lokalt i Sandefjord og nasjonalt.

Sandefjord søppelplukkerlag har mobilisert et helt samfunn fra kommunepolitikerne via bedrifter og gårdeiere til Sandefjords innbyggere. Alle tar nå mer ansvar for eget avfall og andres søppel i nærområdene.

Sandefjord er blitt en ren by, og Hold Norge Rent heier på Sandefjord søppelplukkerlags mål om å gjøre Sandefjord til Norges reneste kommune.

Og det er jo mulig dere allerede er i mål.

Vi håper også at det som skjer her i Sandefjord er starten på en folkebevegelse mot forsøpling.

Og la det heller ikke være tvil om følgende: Hvis politikerne er opptatt av å forebygge marin forsøpling, er opprydding av landbasert forsøpling en viktig del av dette arbeidet.

Alt havner i havet til slutt!

image1

Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent og leder av Sandefjord søppelplukkerlag Rannveig Horntvedt

Tekst: Utdrag fra manus til Lise Gulbrandsen   Bilde: Gyrid Hasaas

Reklamer

Strandrydding før fuglene kommer

Norske strender og havbunnen vår er full av søppel: sneiper, plastflasker, fiskeutstyr, engangsgriller, poser, tauverk, gamle dekk, flasker, bokser og glasskår. Dessverre. Nordmenn er et friluftselskende folk, og vi ønsker å nyte en natur fri for søppel.

På verdensbasis dør minst en million sjøfugl årlig på grunn av marin forsøpling, og problemet truer også Norges fugleliv. Regelmessig plukking er med på å forhindre at søppel havner i havet. Funn fra strandrydding i 2016 viser at over 76 prosent av avfallet er plast, og plast er derfor hovedutfordringen når det kommer til marin forsøpling. Plasten forvitrer til mindre og mindre biter og blir forvekslet med mat av fugler og fisker

FØR FUGLENE KOMMER

Hold Norge Rent har lansert prosjektet «Før fuglene kommer» som har som mål å rydde viktige hekkeområder for marin forsøpling før hekketiden starter og før ferdselsforbudet trer i kraft.

«Før fuglene kommer» skal supplere Strandryddedagen. Opprydding før fuglene kommer tilbake er et effektivt tiltak som bidrar til å redusere mengden marint avfall i viktige hekkeområder.

«Før fuglene kommer» ble etablert av Marinreparatørene i 2015. I 2016 fikk prosjektet støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og ble videreført som en pilot i regi av Hold Norge Rent sammen med en rekke samarbeidspartnere. I år etableres prosjektet som en nasjonal dugnad med tilskudd fra Miljødirektoratet.

Les mer om prosjektet:

https://holdnorgerent.no/2017/03/vi-rydder-for-fuglene-kommer/

HVA SKAL PLUKKES?

Plukk papp og papir, plast, så mye du greier av små plastbiter (for eksempel ørepinner, tanntrådholdere, garntråder, korker)

IKKE plukk:

  • Tang – la det ligge, det er matfatet til fugler og dyr
  • Ubehandlet treverk

Vær forsiktig med:

  • Skarpe gjenstander og sprøyter
  • Kanner med ukjent innhold.

Bruk hansker!

På  Hold Norge Rents  ryddeportal er det mer kunnskap om avfall på avveie i norsk natur, og Hold Norge Rent oppfordrer frivillige til å registrere avfallet som samles inn. Det kan du gjøre i samme ryddeportal.

Om du synes det er litt omstendelig, så er det aller viktigste at hver og en tar ansvar for sine nærområder. Er du på tur, ta med en plastpose og plukk på din vei. Plukker du mye, må du ha et sted å gjøre av den. Sandefjord søppelplukkerlag er heldige og har en avtale med kommunen om henting.

fullsizerender-3

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

https://holdnorgerent.no/2017/03/vi-rydder-for-fuglene-kommer/

https://holdnorgerent.no/2016/10/strandrydderapporten-2016-nytt-rekordar-for-strandrydding-i-norge/

http://jarenfri.no/no/strandrydding/

http://renas.no/ny-rekord-i-strandrydding/

 

Tiltak mot mikroplast

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet utarbeidet en overordnet tiltaksvurdering mot mikroplast. (Publisert 20.12.2016). Miljødirektoratets tiltaksvurdering mot mikroplast tar utgangspunkt i to rapporter fra konsulentselskapet Mepex. Rapportene er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet og omhandler kilder, reduksjonspotensialet og mulige tiltak mot mikroplast i Norge.

miljodirektoratet

Miljødirektoratet foreslår ni nasjonale tiltak mot utslipp av mikroplast fra landbaserte kilder og fem tiltak på internasjonalt nivå.

Hold Norge rent oppsummerer de nasjonale tiltakene slik:

NASJONALE TILTAK

  1. Hindre avrenning av mikroplast fra veier og tette flater

Stimulere til valg av metoder for veivasking i tett befolkede områder som både bidrar til bedre luftkvalitet og mindre spredning av mikroplast. Undersøke muligheter for å rense bort mikroplast i avrenning fra de mest trafikkerte veiene på en kostnadseffektiv måte.

  1. Ulike tilnærminger for å redusere spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner

Kartlegge miljøvennlige alternativer til gummigranulater på kunstgressbaner. Hvis det ikke finnes andre løsninger, vurdere
returordning for gummigranulat, samt vurdere å stille krav til drift av kunstgressbaner i egen forskrift.

  1. Begrense forurensing av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner

Stille krav til utslipp av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner i egen forskrift. Prøveprosjekt på «båtvaskeri» i småbåthavner for å redusere bruk av bunnstoff på fritidsbåter.

  1. Kartlegge mikroplast i avløpsslam

Undersøke hvor mye mikroplast som finnes i avløpsslam som brukes som gjødsel, og kartlegge hvordan dette eventuelt påvirker jordmiljøet.

  1. Kommunal tilskuddsordning til tiltak mot mikroplast og marin forsøpling

En mulig egen kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin forsøpling.

  1. Rense avløpsvann fra vaskemaskiner

Undersøke muligheten for å rense bort mikrofiber fra utløpsvannet fra vaskemaskiner.

  1. Kartlegge mikroplast fra petroleumsindustrien

Følge opp petroleumsindustrien for videre kunnskapsinnhenting om mulige mikroplastutslipp.

  1. Ansvarliggjøre plastindustrien

Følge opp plastindustrien for å stoppe utslipp av plastpellets.

  1. Kartlegge og tette kunnskapshull

Samle kunnskapsmiljøet på mikroplast for å kartlegge kunnskapsbehovene.

 

Hele notatet:

http://www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Overordnet%20tiltaksvurdering%20mot%20mikroplast.pdf

Mange i miljøet synes ikke at dette er godt nok og har kommet med bemerkninger.

WWF-Norge har kommet med følgende innspill til regjeringens tiltaksplan:

http://awsassets.wwf.no/downloads/innspill_til_kld_marin_forsopling.pdf

Stortingsmeldingen om avfallspolitikk er ventet i juni, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) antydet at flere enkelttiltak er på trappene mot plastforsøpling.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.nrk.no/nordland/ber-regjeringen-bla-opp-over-en-milliard-til-kampen-mot-soppel-i-havet-1.13380409

http://www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Svar%20p%C3%A5%20oppdrag%20-%20Tiltaksanalyse%20mot%20marin%20fors%C3%B8pling%20.pdf

https://holdnorgerent.no/2017/01/tiltaksvurdering-mot-mikroplast/

 

Rydd en strand i høst

holdnorgerenthost

Hold Norge Rent har i flere år organisert en strandrydderdag om våren. Med støtte fra Miljødirektoratet lanserer Hold Norge Rent i år en ny landsomfattende ryddedugnad som har fått navnet «Hold høsten ren». Dugnaden finner sted 12. – 18. september og arrangeres i forbindelse med den internasjonale strandyddedagen som i år finner sted lørdag 17. september.

Det er organisasjonen Ocean Conservancy som  inviterer til International Coastal Cleanup for 31. gang, og i år er også Hold Norge Rent med på denne verdensomspennende dugnaden.

Hvorfor rydde om høsten?
Avfall kommer dessverre på avveie i naturen året rundt, og det er viktig å rydde før vinteren. Søppel som blir liggende, brytes ned til små biter som blant annet blir vanskeligere å rydde når våren kommer. Rydding om høsten beskytter også dyrelivet og bidrar til nødvendig opprydding før neste års hekkesesong.

Mer om aksjonen:
http://holdnorgerent.no/ryddenstrand/

Hold Skagerak Ren har ryddeaksjoner i Vestfold og Telemark. Den foregår 30. september. Mer info:

https://www.facebook.com/events/173566956405071/

Strandrydding i Sandefjord

Flere av medlemmene i Sandefjord søppelplukkerlag har vært ute og rydda strender. Neste år kan vi kanskje lage en felles aksjon?

Bilder fra plukking på Tangen, på strendene i sør og øst, og Tangenbukta. Strendene var ganske søppelfrie, mens bukta var full av bittesmå plastbiter fra plastposer og tauverk. Mye var gjemt inni tang og vanskelig å få med seg.

Tekst og foto: Kirsti Opstad

 

Vil vi ha et hav med fisk eller søppel?

Vil vi ha et friskt hav fullt av fisk, eller synes vi det er ok med et sykt hav fullt av plast?

Søppel: 7. mai vil mer enn 12.000 mennesker samle over 200 tonn søppel fra norske strender.

Bare i Norge havner 36.000 tonn søppel i havet hvert eneste år. Det meste av dette er plast, og volumet er økende. Bruk og kast av engangsplast og plastemballasje gjør stor skade i naturen og forårsaker store økonomiske tap. I en fersk rapport fra World Economic Forum hevdes det at vi i 2050 vil ha mer plast enn fisk i verdenshavene.

Minst åtte millioner tonn plast ender hvert år i havene verden over. Det meste av dette er engangsemballasje. Det betyr at plastmaterialer til en årlig verdi av ca. 1.000 milliarder kroner kastes bort. Hvis denne utviklingen får fortsette, vil det i 2050 være mer plastavfall enn fisk i verdenshavene, målt etter vekt.

Forskerne er bekymret: I en artikkel for Norsk polarinstitutt skriver forsker Geir Wing Gabrielsen: «De økologiske konsekvensene av søppel i havene er alvorlige. Dyr som ferdes langs strendene, går seg fast og dør i tau- og garnrester. De kan også dø fordi de har spist plastbiter som flyter i sjøen.»

All denne plasten brytes ned til mikropartikler og kommer inn i næringskjeden. Mikroplast kan overføres fra plankton videre opp i næringskjeden og ende opp i dyr og mennesker som spiser sjømat. All mikroplast inneholder organiske miljøgifter. Noen av disse miljøgiftene kan potensielt forårsake stor skade. Blant annet kan hormonhermere føre til reproduksjonsforstyrrelser hos en rekke fiskearter, dyr og fugler.

Vi snakker om ftalater, polyklorerte bifenyler (PCB) og bisfenol A (i epoksyplast). Disse stoffene kan også være forklaringen på hvorfor jenter kommer stadig tidligere i puberteten og at menns sædkvalitet er synkende. Vi marineres i denne kjemiske cocktailen hver eneste dag. Hormonhermere finnes i klær, matemballasje, kjøkkenredskaper, leker og i drikkevannet vårt.

Problemet med plastsøppel i verdenshavene vokser raskere enn noen noensinne vil klare å rydde. Mens vi venter på at kloke hoder og handlekraftige politikere skal våkne, er det lett å miste motet eller bare fornekte problemene. Som miljøkunstnere vet vi at det ikke hjelper å stikke hodet i sanden. Det er like mye plast der. Vi opplever at det nytter å engasjere og informere.

Vi opplever at barn og unge vil være med å gjøre en innsats. Det er vår oppgave som voksne å sørge for at kommende generasjoner gis de kunnskapene og verktøyene de trenger for å løse de miljøproblemene tidligere generasjoner har skapt. Strandrydding er et viktig bidrag i så måte. Når barn deltar på strandrydding, opplever de å se problemene på nært hold. De får taktile erfaringer med materialene, og de opplever at det nytter å gjøre noe. Når strandsøpla er fjernet og stranda ligger der ren og innbydende, opplever barna mestring. Strandrydding er «learning by doing».

smasoppel

Foto: ©© Bo Eide

Lørdag 7. mai arrangerer Hold Norge Rent den nasjonale «Strandryddedagen». Da vil mer enn 12.000 mennesker samle over 200 tonn søppel fra norske strender. Dette er en av de viktigste nasjonale dugnadene vi har i Norge.

Hver minste plastbit som fjernes fra naturen, er en seier for miljøet. Men like viktig som å rydde strender og ikke minst grøftekanter, slik som Sandefjord søppelplukkerlag gjør, er det å sørge for at plasten ikke havner i naturen. Hvis fiskene kunne snakke, ville de garantert bedt oss om å slutte med plast.

Men selv om fiskene ikke snakker vårt språk, sender de oss stadig oftere et budskap som ikke er til å misforstå. De forsvinner. Man trenger ikke å være nobelprisvinner i kjemi for å innse at plastsøppel er ekstremt farlig for havet. Vi er i ferd med å ødelegge verdenshavene som vår viktigste kilde til sunt og naturlig protein. Men ødeleggelsene kan begrenses. Og dersom vi ønsker det, vil vi på sikt vinne kampen mot plasten.

Strandryddedagen lørdag 7. mai er et godt sted å begynne. Husk solkrem, hagehansker og søppelsekker. Vi sees!

Tekst: Kari Prestgaard og Astor Andersen, første gang publisert som leserinnlegg i Sandefjords blad 12.04.2016

strandrydderdag

Les mer på nettsidene til Hold Norge rent