Forskning

Mikroplast funnet i sjødyr og salt

I følge en studie av mikroplast i bløtdyr, krepsedyr og salt, gjengitt i tidsskriftet «Que choisir«, publisert 28. august 2018, inneholder to tredjedeler av funnene mikroplast.

Nephrops_norvegicus

Foto fra Wikimedia, Attribution: © Hans Hillewaert

Det ble tatt over 100 prøver, og det viste seg at 71 % av bløtdyrene inneholdt mikroplast, 66 % i salt og krepsedyr. Prøver ble tatt av dyr, både fra oppdrettsanlegg og fra havet. Ekstra bekymringsfullt er det også at mikroplasten tiltrekker seg giftige stoffer, og inntak av plasten kan i verste fall forstyrre veksten, reproduksjonen og den hormonelle balansen.

Vi har tidligere skrevet om mikroplast i blåskjell og havsalt, og nye studier finner altså mikroplast i stadig nye omgivelser.

Det er skremmende og nok et bevis på at vi må redusere plastbruken.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDE:

http://www.varmatin.com/environnement/du-plastique-trouve-dans-les-mollusques-les-crustaces-et-le-sel-256397

Reklamer

Arendalsuka 2017 og marin forsøpling

Arendalsuka 2017 har flere hundre møter og arrangementer i ulike foreningers/interesseorganisasjoners regi. Det er også fokus på marin forsøpling med arrangementer både 15., 16., og 17. august. Jeg deltok på to arrangementer onsdag 16.08.

MARIN FORSØPLING – GLOBALT PROBLEM: INTERNASJONALE TILTAK OG LOKALE LØSNINGER

Arrangør: GRID-Arendal og Hold Norge Rent

https://arendalsuka.no/event/user-view/4882?redir=%2523eidx_11

FullSizeRender (5)

Stadig flere får øynene opp for marin forsøpling som ett av våre største og hurtigvoksende miljøproblemer. Politikerne fra alle partier ble invitert til å presentere sine partiers partiprogram vedrørende disse miljøutfordringene.

Stikkord fra debatten:

  • partiene på Stortinget er samstemte om at marin forsøpling er et stort problem og må håndteres
  • tilskudd til tiltak har økt vesentlig, det ble et «taktskifte» etter hvalen med plastposer i magen
  • vi må ha mer effektive innsamlingsaksjoner
  • internasjonale aksjoner og samarbeid ekstremt viktig fordi det er et globalt problem
  • land i sør-Øst-Asia er dårlig på avfallshåndtering
  • bistandsprogram i samarbeid med de landene som forurenser mest, feks Indonesia
  • livet i havet er redusert med 40 % på 40 år
  • 15 tonn plastavfall havner i havet hvert minutt
  • 0-visjon?
  • produsentene må ansvarliggjøres
  • vi må bruke mindre plastprodukter
  • det må bli dyrere å forurense
  • mer forskning
  • vi må hindre at ny søppel havner i havet
  • avgiftspolitikk – uenighet mellom partiene

Det er bra at politikere fra alle partier er enige om at arbeid mot marin forsøpling er viktig!

 

PLASTIC POLLUTION: SO, WHAT’S TH BIG DEAL? LOCAL AND GLOBAL SCALE.

Arrangør: NIVA

To forskere fra Norsk institutt for vannforsking deltok:

Amy Lusher og David Pettersen Eidsvoll

https://arendalsuka.no/event/user-view/4689?redir=%2523eidx_8

Foredragsholderne dro oss igjennom:

  • plastens historie
  • hva er forskjellen på makroplast (større enn 5 mm), mikroplast (mindre enn 5 mm) og nanoplast (mindre en mikrometer)
  • hva vet vi, og hva trenger vi å vite? Det er blitt stadig økt fokus på forsking på mikroplast, men mye gjenstår
  • hvor kommer mikroplasten fra, og hva slags innvirkning har den på dyr og mennesker og miljøet
  • hvordan blir vi mennesker berørt av mikroplast? Kan vi dø av den? Lusher mente at det foreløpig var ingen holdepunkter for at menneskene kunne bli dårlige/forgifta av mikroplast gjennom det vi spiser. Mikroplast i torsk er funnet, men så langt ikke i fiskevevet, så derfor er det ikke farlig å spise fisk. Mikroplast i skalldyr er litt annerledes siden vi spiser hele dyret, inkludert mageinnholdet. Men hun mente at det vi ville få i oss, ville være så lite at det ikke har noe betydning for vår helse. Men det trengs mer forskning! Og i alle fall er det tragisk for dyra.

 

Det var to interessante foredrag som også var godt besøkt. Vi som arbeider for økt opplysning om mikroplast og marin forsøpling er glade for det stadig større engasjementet. Det trengs mer forskning, internasjonale avtaler og reguleringer. La oss håpe det kommer. Snart.

 

Tekst: Kirsti Opstad

Forsking på mikroplast i Norge

I de siste par årene har det blitt et økende fokus på mikroplast og de skadene plasten påfører dyr og mennesker. Plast er et materiale som vi kan lage utrolig mange nyttige ting av, men problemet er at plasten ikke brytes ned, den forvitrer til små plastbiter som blir forvekslet med mat av fugler og dyr.

IMG_2915

Forsking på mikroplast foregår nå i økende grad, i mange land, så også i Norge. Det er veldig mye vi ennå ikke vet, derfor er det på høy tid å lære mer om problemet.

Les om noen prosjekter:

PLASTOX

Prosjektet vil utføre mange laboratorieundersøkelser for å se hvordan mikroplast påvirker marine arter. Det vil også utføre langtidsobservasjoner i europeiske havområder, fra Middelhavet til Norskehavet.

Les mer:

http://forskning.no/2016/10/skal-finne-ut-hvor-skadelig-mikroplast-er/produsert-og-finansiert-av/sintef

MAREANO

På sine kartleggingstokt registrerer MAREANO også forekomster av søppel i havet. Programmet har observert søppel på 25 prosent av over 1200 undersøkte steder (stasjoner) i havet.

Les mer:

http://forskning.no/2017/02/finner-mikroplast-pa-havbunnen/produsert-og-finansiert-av/norges-geologiske-undersokelse

PLASTICOD

Et nytt 4-årig forskningsprosjekt ledet av Nofima skal undersøke hvordan mikroplast-partikler absorberer miljøgifter og påvirker torskens næringskjede. Det skal gjennomføres studier av hvordan miljøgifter i mikroplast overføres i næringskjeden, fra plankton til torskelarver, langtidseffekter ved overføring fra stamfisk til torskelarver og studier av fysiologiske effekter på individnivå.

Les mer:

https://nofima.no/nyhet/2016/02/forsker-pa-mikroplast-og-torsk/

EPHEMARE

Prosjektet går helt konkret ut på å undersøke effektene av mikroplast på livet i sedimentene, helt fra cellenivå og opp til fiskene som står høyere opp i næringskjeden. Det skal blant annet tilsettes kjente bunnlevende smådyr og kontrollerte mengder med ulike typer mikroplast, både med og uten innhold av miljøgifter, og undersøke hvordan smådyrene påvirkes av dette.

Les mer:

https://titan.uio.no/node/1967

 

Tekst: Kirsti Opstad, foto: Gyrid Hasaas

 

Bakterie som spiser plastsøppel?

Den største kilden til forsøpling på planeten er plast. Mer enn 220 millioner tonn blir produsert hvert år. Bare 14 % av dette blir resirkulert. (Wedemain).

I følge Science 11.03.2016 har forskere ved Universitetet i Kyoto, Japan, oppdaget en ukjent bakterie som fortærer plast! Forskerteamet har studert og tatt prøver fra et anlegg for resirkulering av plastflasker. Oppdraget var å se om de kunne finne noen mikroorganismer som kunne bryte ned en av de viktigste bestanddelene i plast: Polyethylene terephthalate. (PET). Da fant de en ukjent bakterie : Ideonella sakaiensis 201-F6, som kunne livnære seg på PET.

I forsøket tok det 6 uker å bli kvitt en plastbit på to cm, så det er nok et stykke igjen for å bli kvitt plastberget. Men det er en begynnelse!

Forskerne vil ikke stoppe der, men ønsker å konstruere eller finne andre molekyler som kan hjelpe til å eliminere plasten

plastflasker

Photo: Michal Maňas – Own work, CC BY 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=19337063

Kilder:

http://www.wedemain.fr/m/Adieu-pollution-au-plastique-Une-bacterie-qui-le-devore-vient-d-etre-decouverte-au-Japon_a1712.html

http://science.sciencemag.org/content/351/6278/1196

Kirsti Opstad