fleece

Treningstøy og mikroplast

Våren er her, og mange av oss tar fram treningstøyet for å ta en joggetur eller gåtur.

Veldig mye av treningstøyet er laget av syntetiske plastfibre fordi fibrene er så tynne at man kan lage tøy som både puster- og er vanntett.

Nye studier viser at mikrofiber fra blant annet treningstøy er årsaken til at mye plast skylles ut i havet og skader miljøet.

Når man vasker syntetiske klær i vaskemaskinen vil ikke plastbitene i mikrofiber som løsner fra klærne fanges av renseanleggene fordi de er så små. De ender heller opp i havet som mikroplastforurensing. Jo oftere vi vasker slike klær, jo mer plast følger dermed med avløpsvannet ut i havet.

Utslipp av mikroplast fra syntetiske klær via vaskemaskiner og til avløp i Norge er på ca. 600 tonn per år.

Andrew Booth er seniorforsker ved SINTEF i Trondheim og koordinerer for øyeblikket et splitter nytt prosjekt som skal undersøke hvor skadelig mikrofiber er, samt se på måter å redusere fiberutslipp på. Tidigere forskning har konsentrert seg om plastperler og partikler, men nå ser det ut til at det er fibre som er den mest dominerende plastforurensningen.

Både produsenter og forbrukere må tenke alternativer til klær med mikrofiber.  Se på merkelappen og unngå klær som inneholder: polyetylen, polypropylen, polyetylen -tereftalat, polymetylmetakrylat eller nylon. Som forbruker bør vi kjøpe færre slike produkter og vaske dem sjeldnere. Det er også nødvendig å finne løsninger som hindrer mikrofibrene å havne i havet.

collage

Illustrasjon: en collage av tilfeldig valgte produkter

Les mer i tidligere bloggpost: Mikroplast i klær med syntetisk fiber

Tekst og illustrasjon: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/klima/treningstoeyet-ditt-kan-skade-miljoeet/a/23960679/

http://www.dagsavisen.no/innenriks/bitteliten-miljoversting-1.350485

https://www.sintef.no/en/projects/microfibre-evaluating-the-fate-effects-and-mitigat/

Reklamer

Velg ull framfor fleece

Fleeceplagg har blitt veldig populære de siste årene, ikke minst til barn, siden de ikke klør, er lette og varme – og billige. Man trodde også lenge at disse plaggene var miljøvennlige fordi fleeceplagg er laget av resirkulert plast. Men så enkelt er det nok ikke.

Jeg har skrevet om dette tidligere: Mikroplast i klær med syntetisk fiber. Nå som det nærmer seg jul og gavetid, er det på tide å minne om hva slags plagg du bør kjøpe som julegave.

TØYFIBRE

Alle klær er utstyrt med en merkelapp som sier noe om hva tekstilen inneholder av fiber. Klær kan enten være laget av syntetisk fiber eller naturfiber. Naturfiber er enten fra planteriket, for eksempel bomull eller lin, eller fra dyreriket, som silke og ull. Viskose blir laget av tremasse som er regenererte cellulosefiber. Syntetiske fibrer er en samlebetegnelse for fibrer som fremstilles syntetisk med råolje som viktigste råstoff, de mest kjente er polyamid, polyester, akryl og polypropylen.

POLYESTER

er den aller mest vanligste kunstfiberen som blir brukt i klær. Den er både sterk og elastisk. For å gjøre om plast til tøyfiber kreves store mengder kjemikalier – som kan være kreftfremkallende.

Fleece er oftest laget av polyester, og hver gang du vasker et fleeceplagg, løsner flere enn 1900 små plastpartikler. Disse følger med skyllevannet ut i havet fordi de ikke blir fanget opp av rensesystemene. Vask av syntetiske plagg slipper ut 600 tonn mikroplast i året, ifølge Miljødirektoratet. Der blir partiklene til ”mat” for plankton. Når mikroplasten er ute i havet har vi nesten ingen sjanse til å fange den opp igjen.

Nordmenn har mye klær, i gjennomsnitt har vi 359 plagg i skapet. Rundt en tredjedel av disse er laget av syntetiske materialer, ifølge SIFO.

I sports- og fritidsklærbransjen er syntetiske plagg ofte brukt. Bransjen er klar over problemet og jobber kontinuerlig med å finne løsninger.

ULL

kommer fra lam og sau. Ull har flere gode egenskaper: først og fremst holder den deg tørr og varm. Ull inneholder også et fettstoff, lanolin. Fettet gjør at ullen ikke blir skitten så lett, og det reagerer med svette og danner såpe. Ulltrøyen «vasker» altså seg selv.

Ull er et bra alternativ for miljøet, men miljøforkjempere mener at disse sauene blir behandlet på en lite dyrevennlig måte. Dyrevelferd må stå i fokus!

Les mer om: Merinoull kan være dyremishandling

HVA SKAL VI VELGE?

Unngå kjøp og bruk av fleece. Vask ikke plaggene du har oftere enn helt nødvendig.

Prøv å finne alternativer til fleece:

  • Merinoull, som er mykt og stikker ikke. Bruk disse merkene, oversikt fra Dyrevernalliansen
  • Ullfrotté
  • Ull- eller bomullsfilt
  • Vanlige ullplagg

ullfrotte

Bilde: Ullfrotté fra Nøstebarn (eksempelet er tilfeldig valgt fra lista til Dyrevernalliansen)

 

God julehandel!

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.nrk.no/kultur/marinbiolog_-fleecegenseren-din-kan-havne-pa-middagsbordet-1.13212609

http://www.globalen.dk/single-post/2016/07/06/Fleecetr%C3%B8jer-er-et-k%C3%A6mpe-problem-for-milj%C3%B8et

http://ekolisa.com/tips-o-pyssel/fleece-fororenar-haven/

http://www.sverigeskonsumenter.se/stilmedveten/kategorier/fakta/materialskolan/

Mikroplast i klær med syntetisk fiber

Fleeceprodukter lages av resirkulert plast, men er ikke så miljøvennlige som man skulle tro. Hver gang du vasker et plagg laget av syntetisk materiale som fleece, akryl og polyester, løsner mer enn 1900 små plastpartikler og blir med skyllevannet ut i havet. Hvor mye av mikroplasten som når det marine miljøet, avhenger av hvor mye som slipper gjennom avløpsrenseanleggene. Maskinvask av naturmateriale som ull, bomull, hamp og silke skal ikke gi fra seg mikroplast.

IVL Svenska Miljöinstitutet har tatt prøver av avløpsvann før og etter rensingen ved tre norske avløpsrenseanlegg. Anleggene renset mellom 87 og 99 prosent av mikroplastpartiklene. Likevel slapp de ut mellom 3 og 35 millioner plastpartikler per time.

Utslipp av mikroplast fra syntetiske klær, via vaskemaskiner og til avløp i Norge, er på cirka 600 tonn per år.

I tillegg til plastpartiklene i plaggene vil selve plaggene som er laget av syntetisk materiale, fragmenteres til mikroplast på lik linje med andre plastprodukter.

Plastprodukter har en lang levetid i miljøet og nedbrytingstida kan variere fra hundre til flere tusen år. Til sammenlikning vil en bomullsskjorte ha en nedbrytningstid på to til fem måneder i havet og en ullsokk mellom ett og fem år.

I vannet blir plastpartiklene mat for dyreplankton som ikke greier å skille dem fra annen naturlig føde. Plankton inngår i næringskjeden, og det er bekymring for at denne forurensningen også kan skade mennesker som spiser fisk og skalldyr.

Så neste gang du skal på tur: husk å pakke sekken med ullklær!

image.jpeg

Tekst og foto: Kirsti Opstad

Kilder:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/bitteliten-milj%C3%B8versting-1.350485

http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=5490291

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2015/Januar/Kunnskap-om-marin-forsopling-i-Norge-2014/