Engangsemballasje

EU-parlamentet går inn for forbud mot engangsplast

EU-parlamentet gikk i slutten av oktober 2018 inn for å forby Q-tips, tallerkener, bestikk, sugerør, ballongpinner og andre plastartikler til engangsbruk. De ti gjenstandene som det er snakk om står, i tillegg til fiskeutstyr av plast, for rundt 70 prosent av forsøplingen langs strender og i havet.

img_0948

EU-parlamentets vedtak er ikke endelig. Saken skal opp i Rådet i desember, og medlemslandene skal også si sitt før de nye reglene kan tre i kraft. Målet er at forbudet skal tre i kraft innen 2021.

Det er viktig at vi ikke erstatter engangsartikler av plast med andre materialer som skaper andre miljøproblemer. Det bør stilles krav til produsent, importør og selger om å velge et mer miljøvennlig alternativ enn plast dersom det finnes. Det bør heller ikke være urimelig dyrt.

Vi hilser dette vedtaket velkommen, og håper at Norge kan følge etter! Vi som plukker søppel finner dessverre mye engangsplast på våre runder.

Tekst og foto: Kirsti Opstad
KILDER:
Reklamer

Plast til engangsbruk

Plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjon av forskjellige plasttyper begynte på 1950-tallet. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt.

Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn. Rundt 50 % av plastproduktene er laget for engangsbruk, dvs plastprodukter som blir brukt en gang før det blir kastet eller resirkulert. Slike produkter er plastposer, sugerør, bestikk, plastflasker, plastkopper, plastglass, tallerkener og innpakking.

Mye av dette havner i havet og er til stor skade for miljøet.

The Guardian 18. november 2017 melder at Storbritannia vurderer ulike gebyrer/skatter på plast til engangsbruk.

September 2016 vedtok Frankrike å forby plast-engangsprodukter, som bestikk, kopper og servise som ikke kan komposteres i naturen. Loven skal gjelde fra nyttår 2020, og er en del av fransk klimatiltaksplan. Tidligere har Frankrike allerede forbudt plastposer som er tynnere enn 0,05 mm.

Dersom vi kunne forby bruk av engangsprodukter av plast, ville vi effektivt redusere utslipp av plast til Europas sjøer og hav. Av oversikten under ser vi at det faktisk er sneiper som er den største synderen, foran spise- og drikkeplast.

singleuse

Illustrasjon: Seas at risk (juni 2017)

Vi må tilstrebe å bruke færre plastprodukter, spesielt disse til engangsbruk. Ta med handlenett i butikken, finn alternativer til plastbestikk, plastglass, plastkopper og tallerkener. Og slutt med å kaste sneipen på bakken!

Les også innlegget: Søppelvett i en julebordstid

https://mikroplast.wordpress.com/2016/12/01/soppelvett-i-en-julebordstid/

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.npolar.no/no/tema/plast/tiltak.html

https://www.nettavisen.no/livsstil/bruker-du-kjpevannflaska-som-drikkeflaske-da-ma-du-vre-obs-pa-dette/3423345041.html

http://www.vl.no/nyhet/bruker-loven-i-kampen-mot-plast-1.781691?paywall=true

http://www.mynewsdesk.com/no/niva/news/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia-260544

https://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

http://www.plasticfreechallenge.org/what-is-single-use-plastic/

https://www.theguardian.com/environment/2017/nov/18/uk-considers-tax-on-single-use-plastics-to-tackle-ocean-pollution

http://www.clairepotterdesign.com/theecospot/2016/09/20/france-ban-single-use-plastics-2020/

http://www.seas-at-risk.org/images/pdf/publications/SeasAtRiskSummarysingleUseplasticandthemarineenvironment.compressed.pdf

Søppelvett i en julebordstid

Vi er på vei inn i julebordsesongen og høysesong for uteliv. Samvær med kolleger og venner gir oss fine stunder og gode minner, men gir samtidig renovasjonsvesenet store utfordringer med økt forsøpling, særlig i sentrum, ved utestedene.

På disse sammenkomstene tyr man gjerne til engangsemballasje for lettvinthet skyld. Denne emballasjen havner dessverre ofte på bakken i stedet for i søppelbøtta:

  • Pappbegre
  • Plastglass
  • Papp- og plastservise
  • Aluminiumsbokser for drikke
  • Plastflasker

Emballasjen gir renovasjonsvesenet ekstra jobb, og rester av emballasjen kan bli liggende igjen. Over tid smuldrer den til mindre og mindre biter, til mikroplast.

En annen versting er sneiper.  Sneipen havner ofte på bakken og knuses gjerne rundt med foten. Sneipene består av 95 % plastkomponenter, og sneiper ligger på førsteplass over enkeltgjenstander som forsøpler havet.  Selv om de fleste sneipene mest sannsynlig ikke kastes på havet, er det nettopp her mange av stumpene ender opp, via kloakk og regnskyll.

Søppel, særlig plastsøppel skader naturen. Fugler og fisk og andre dyr får i seg plastbiter og tar skade av det.

julebord

En holdningsendring må til! Reduser gjerne bruken av engangsemballasje, spesielt plastemballasje. Sorter og resirkuler! Kast sneipen i dertil egnede askebegre.

En oppfordring til alle julebordgjester om å utvise søppelvett, og til utestedene om å ha søppelbøtter nok.

Ha en fin førjulstid.

Tekst og bildemontasje: Kirsti Opstad