Søppel

Strandrydding med NMF og Cleansounds

31. juli fikk Sandefjord besøk av «Miljødronningen» – miljøskipet til Norges Miljøvernforbund. Ombord var dedikerte ansatte + Morten Sand, initiativtaker til CleanSounds. Sammen med frivillige skulle vi rydde en strand.

19137CCA-5B5B-4D05-B8D5-8A7B88F6424B

Før vi dro ut orienterte Ruben Oddekalv fra Norges Miljøvernforbund om båten og strandrydderprosjektet.

2BF951B7-D43F-4E19-ADFD-8987319FDF55

Morten Sand fortalte om CleanSounds som var en bevegelse med musikere som ville hedre hverdagsheltene.  Etter strandryddinga skulle vi få en konsert med en kjent artist. Spennende!

7254DBD6-D0E6-4C3A-BFAA-DFD5F2417DB1

Ca 25 frivillige og ansatte ble kjørt i lettbåter ut til dagens mål: Trangsholmene. Miljødronningen hadde kjørt i mange timer dagen før for å finne et sted med nok plast til alle. Sandefjord var det stedet med minst søppel på de stedene de hadde besøkt hittil.

826F4931-24FC-4046-AF13-7E1F52C713C4

I to-tre timer plukka vi søppel over hele øya. Det var spesielt mye søppel inne imellom rosebuskene.

Både store og små bidro, Sandefjordinger og hyttefolk. F7A41097-A81D-405E-8EF2-51E37B9147F3

Over graves gamle matter opp av grunnen. Det lukta tungolje, og var muligens fra krigens dager. Disse ble lasta opp i spesielle store plastsekker.

Været var godt, varmt, og svetten silte. Da er det godt med litt å drikke.

B785147C-B27D-484E-BA43-177A90F7EA92

Etter ryddinga ble det mat og drikke til alle. Kari Prestgård og Astor Andersen orienterte om det flotte kunstprosjektet de holder på med, retta mot barn: «Verken fugl eller fisk»

Og så var det klart for konsert i havgapet med den «hemmelige» artisten. Vi vagla oss opp som et fuglefjell, og så kom Silya med band og holdt en fantastisk konsert på stranda.

Da konserten var over, kom regnet!

Takk til Miljøvernforbundet og CleanSounds for en fantastisk dag! Lykke til videre med arbeidet for en bedre og renere verden.

Tekst og foto: Kirsti Opstad

Alt havner i havet til slutt

Appell fra Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent på Sandefjord søppelfestival

Forsøpling er et alvorlig globalt miljøproblem som skader naturen, påfører samfunnet store utgifter til opprydding og materielle ødeleggelser, truer viktige næringer som turisme, fiskeri og havbruk, påfører dyrelivet store lidelser og død og utgjør en helsefare for både mennesker og dyr.

Hvert år rammes minst 100 000 sjøpattedyr og en million sjøfugl av forsøpling. Men dyrelivet på land blir også rammet. Vi har sett mange eksempler på dette de siste årene, som f.eks. reinsdyr og sauer som vikler seg inn i garnrester, eller melkekyr og lamunger som spiser plast. Nylig så jeg også et bilde av en rev som hadde en plastpose rundt magen.

Plast utgjør nå opp mot 90 % av avfallet som er på avveie globalt, og hvert år dumpes anslagsvis 8 millioner tonn plast i havet. Dette tilsvarer ett lastebillass med plast hvert minutt.

Årlig tilføres havet også ca. 950 000 tonn mikroplast. Og disse små giftige partiklene sprer seg raskt over hele kloden.

Forskere har funnet mikroplast i havet, i bunnsedimenter, i arktisk is, i ferskvann, i jordsmonn og i luften, samt i plankton, koraller, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Mikroplast er også funnet i en rekke matvarer som øl, honning og havsalt. Nylig ble det også offentliggjort en rapport som kunne fortelle oss at det finnes store mengder mikroplast i verdens drikkevann.

80 % av avfallet som er på avveie kommer fra landbaserte kilder, og Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam står for opp mot 60 % av dette avfallet.

Raskt voksende økonomier i folkerike land i sør fører til voldsom økning i forbruk, men foreløpig følger dessverre ikke avfallshåndteringen med på denne utviklingen.

I mange land fortsetter befolkningen å kvitte seg med avfallet sitt slik de alltid har gjort: Bak huset, i skogen, i nærmeste elv eller, i beste fall, på en åpen søppeldynge.

Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til tilfredsstillende avfallssystemer, og forsøplingsproblemene i verden vokser svært raskt.

40 % av verdens avfall blir dumpet på åpne søppelfyllinger, og mange av disse ligger i nærheten av vann eller havet. Disse fyllingene tar imot avfallet fra opp mot fire milliarder av klodens innbyggere.

Forskere anslår bl.a. at hvis denne utviklingen fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Norge har tatt en lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling internasjonalt. Dette er meget bra, og nå kommer bl.a. EU etter.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen lanserte nylig en nullvisjon for forsøpling av havet, og i 2018 bevilger Norge 150 millioner kroner til et internasjonalt bistandsprogram mot marin forsøpling. Hold Norge Rent håper at disse midlene vil bli benyttet til å utvikle bedre avfallssystemer i utviklingsland.

I store deler av Europa er vi verdensmestre på avfallshåndtering, men vi har likevel store forsøplingsproblemer. Årlig kommer 14 millioner tonn avfall på avveie i Europa, og dette koster Europa anslagsvis 18,5 milliarder euro per år.

Og det aller største enkeltproblemet i Europa er sneiper. Andre store kilder er tyggegummi, drikkevareemballasje, matvareemballasje og plastposer, samt fiskerirelatert avfall i kystsonene.

EUs reviderte avfallsdirektiv inkluderer nå syv tiltak mot forsøpling, og Hold Norge Rent håper at dette vil påvirke hvordan vi arbeider mot forsøpling her hjemme i Norge.

Norge bidrar også til verdens forsøplingsproblemer. Det anslås at vi blant annet tilfører havet 8 000 tonn mikroplast hvert år.

Norske vassdrag og innsjøer sliter med forsøpling. Mange steder er våre stier og turområder forsøplet. For ikke å snakke om tilstanden langs våre veier og i våre byer og tettsteder.

Men i Norge vet vi svært lite om forsøplingssituasjonen vår. Vi har en del kunnskap om marin forsøpling og en del om mikroplast, men vi vet svært lite om vårt eget generelle forsøplingsproblem.

Vi vet ikke hvor mye avfall som er på avveie i Norge. Vi vet ikke hvor mye avfall som kommer på avveie hvert år fra norske kilder, og vi vet ikke hva forsøpling koster samfunnet vårt. Vi mangler også kunnskap om innholdet i forsøplingen, samt om kildene og årsakene til forsøplingen.

Dermed blir også arbeidet mot forsøpling i Norge vanskelig.

Heldigvis har bl.a. Oslo kommune en del kunnskap om forsøpling. Denne kunnskapen er basert på arbeidet til Sandefjord søppelplukkerlags søsterorganisasjon, Rusken.

Rusken har plukket avfall på avveie i Oslo i over 40 år, og de kan fortelle at forsøpling koster Oslo kommune 200 millioner kroner per år, og at det kommer to tonn avfall på avveie i Oslo hver eneste dag.

Det er med andre ord ingen tvil om at Norge har et forsøplingsproblem som ikke bare dreier seg om marint avfall fra andre land og kilder til havs, men som også dreier seg om norske landbaserte kilder. Og dette vet jeg at Sandefjord søppelplukkerlag kan skrive under på.

I Norge har vi et stort fokus på marin forsøpling, og kampen mot dette miljøproblemet står høyt på dagsorden, men hovedbudskapet knyttet til dette problemet er at det meste av avfallet kommer til Norge fra kilder i andre land.

Og ja, det kommer mye inn til Norge med havstrømmene, men en betydelig andel av dette avfallet er faktisk vårt eget avfall fra bl.a. fiskerinæringen og annen virksomhet til havs. I tillegg er mye av det vi finner langs norske strender vårt eget forbruks- og sanitæravfall.

Forsøpling i innlandet er så å si helt fraværende fra dagsorden i Norge og blir stort sett avfeid med at dette ikke er et stort problem her til lands.

Innlandsforsøpling er ikke et like stort problem som marin forsøpling, men det er helt åpenbart et problem, og vi må ta dette inn over oss og sette fokus på våre egne utfordringer i tillegg til utfordringene til verden der ute.

Norske kommuner sliter med forsøplingsproblemer både langs veier, i tettbebygde strøk og i skog og mark. Men de sliter også med å takle problemet, og dette er veldig ofte på grunn av manglende ressurser. Men det er også på grunn av mangelfull kunnskap om problemet.

Kommunenes ressurser til å bekjempe avfall på avveie må derfor styrkes både for å kunne rydde opp og for å kunne forebygge forsøpling.

Vi må kartlegge forsøplingen for å kunne identifisere og ansvarliggjøre kildene, samt for å kunne sette inn målrettede tiltak.

Per i dag overlates mye av innsatsen mot forsøpling i Norge til frivillige initiativ, og Sandefjord søppelplukkerlag er et prakteksempel på hva frivillige kan få til.

På samme måten som frivillige rydder langs kysten, har Sandefjord søppelplukkerlag gått løs på forsøpling på land.

Dere har bidratt til å rydde store mengder avfall på avveie og til å bevisstgjøre både innbyggerne og politikerne i Sandefjord.

Dere har synliggjort problemet samtidig som dere går foran med et godt eksempel som utvilsomt også vil bidra til å forebygge forsøpling både lokalt i Sandefjord og nasjonalt.

Sandefjord søppelplukkerlag har mobilisert et helt samfunn fra kommunepolitikerne via bedrifter og gårdeiere til Sandefjords innbyggere. Alle tar nå mer ansvar for eget avfall og andres søppel i nærområdene.

Sandefjord er blitt en ren by, og Hold Norge Rent heier på Sandefjord søppelplukkerlags mål om å gjøre Sandefjord til Norges reneste kommune.

Og det er jo mulig dere allerede er i mål.

Vi håper også at det som skjer her i Sandefjord er starten på en folkebevegelse mot forsøpling.

Og la det heller ikke være tvil om følgende: Hvis politikerne er opptatt av å forebygge marin forsøpling, er opprydding av landbasert forsøpling en viktig del av dette arbeidet.

Alt havner i havet til slutt!

image1

Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent og leder av Sandefjord søppelplukkerlag Rannveig Horntvedt

Tekst: Utdrag fra manus til Lise Gulbrandsen   Bilde: Gyrid Hasaas

Miljøbevisste elever plukker søppel

Elever fra Varden Ungdomsskole kontaktet Søppelplukkerlaget ved vår leder Rannveig Horntvedt. De ønsket å arrangere en søppelaksjon i området rundt sin egen skole. Vår leder tente på ideen og inviterte til fellesplukking med elevene. Elevene går i 8. klasse og er med i en valgfagsgruppe med fokus på frivillighetsarbeid. Tre jenter fra gruppa og flere fra Søppelplukkerlaget ryddet området og veiene rundt skolen. Resultater fra ryddeaksjonen ble 3 søppelsekker og en sykkelramme.

Etter oppryddingen var det avtalt en spørrerunde. Elevene hadde forberedt seg godt og stilte gode spørsmål. De ønsket blant annet å vite når Søppelplukkerlaget ble dannet, hvor mange som er medlemmer, hvor i kommunen det er mest søppel, hvor ofte medlemmene plukker og om Søppelplukkerlaget får økonomisk bidrag. Elevene skulle senere orientere klassen sin om aksjonen og om Søppelplukkerlaget.

For oss i Søppelplukkerlaget var det svært inspirerende å være sammen med så engasjerte elever. Dette motiverer for videre innsats. Det er også et sterkt ønske at flere elever engasjerer seg og jevnlig plukker søppel rundt sin skole. Dette vil skape miljøengasjement hos de unge og bidra til mindre forsøpling.

Nesten daglig kan en lese om plast og annen forurensning på land og til havs. Dette kan være til stor bekymring for framtida til mange miljøengasjerte ungdommer. Det å være med på søppelplukking i sitt nærmiljø gir ungdom og voksne en følelse av å gjøre noe for sitt nærmiljø og bidra til engasjement og kunnskap om miljøsaker.

Tekst og bilder Gyrid Hasaas

IMG_2396

Plastplaneten

Plast er et anvendelig materiale og kan brukes til nesten alt. Og det er billig. Det er en av grunnene til at plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjonen begynte på 1950-tallet.

cropped-image1-kopi

Det er produsert 8,3 milliarder tonn plast siden 1950-tallet, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Science Advances. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt. Det er nok plast til å dekke Argentina under et tykt lag plast.

I følge forskning.no er rundt 30 prosent av all plasten som er blitt laget, fortsatt i bruk, mens resten er blitt kastet og fjernet på en eller annen måte. Dette er rundt seks milliarder tonn av de opprinnelige åtte milliardene som er blitt laget.

Av dette er rundt ni prosent blitt resirkulert, tolv prosent er blitt brent, men hele 79 prosent er havnet på søppeldynger eller i naturen rundt omkring i verden. Forskerne er usikre på hvor lang tid det faktisk tar å bryte plasten helt ned.

Hvis all produksjon av plast hadde stoppet opp i dag, ville det tatt tusenvis av år å bli kvitt all plasten vi allerede har forsøplet naturen vår med.

Vi er på rask vei til å bli en plastplanet.

Vi må alle tenke alternativer til plastprodukter og påvirke politikerne til å ta de riktige bestemmelsene.

 

Tekst: Kirsti Opstad

Foto: Gyrid Hasaas

KILDER
http://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

https://www.aftenposten.no/verden/i/PVLWz/Mesteparten-av-plasten-havner-pa-soppelfyllinger-eller-i-naturen

http://www.tv2.no/a/9253182