Plastemballasje

Butikkplast

Hvert år havner store mengder plastavfall i naturen, og mye av dette ender i havet. Over tid smuldrer plasten opp til mindre biter og blir til slutt mikroplast (mindre enn 5 mm). Disse plastfragmentene blir forvekslet som mat og blir til stor skade for fugl og fisk.

Det er mange forbrukere som er oppgitte over all plastemballasjen på matvarer i butikkene, spesielt på frukt og grønt. Men det er ikke så enkelt at man bare kan kvitte seg med plastemballeringen. Man må ha to tanker i hodet på en gang. Bransjen sier at emballasjen reduserer matsvinn og CO2. Frukt og grønt inneholder mye vann og uemballert tørker de fortere ut og blir mindre attraktive å kjøpe. Dette gjelder for eksempel agurk og paprika. Dessuten blir noen matvarer fraktet over lange distanser og trenger emballasje for ikke å gå i stykker.

Plast på avveie er et stort problem, men matsvinn er et like stort problem.

Er plastemballasjen som maten blir pakket inn et problem med tanke på marin forsøpling?

plastmaten

Foto: Ingri Falkenthal

Noen fakta:

  • I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. 26 prosent av plasten er plastemballasje
  •  I Norge er ikke denne type plastemballasje den største utfordringen fordi matvaren tas med hjem og mye av emballasjen blir sortert der. Men likevel er det mye plast på avveie og blir ikke sortert ordentlig
  • 2016 ble det brukt i underkant av 100.000 tonn plastemballasje som endte opp hos norske husholdninger. I overkant av 25 prosent av dette ble sendt til plastgjenvinning
  • Hovedparten av plastemballasje brukes bare en gang og går etterpå til deponier eller blir forbrent og mister 95 prosent av verdien
  • Globalt er den et stort problem pga manglende avfallshåndtering i utviklingsland
  • I EU viser tall at 59 % av plastavfallet kommer fra emballasje
  • Bruken av plastemballasje pr person i EU er økt med opp til 50 % i en tiårsperiode (2004-2014). Matavfallet har faktisk økt i takt med økt bruk av plastemballasje
  • Jo mer plast som blir produsert, desto mer avfall
  • Multipakker hvor flere frukter og grønnsaker og godteri er unødvendig pakket sammen, øker matsvinnet. Mange kjøper mer enn det de trenger
  • Plastemballasjen til små matvarer, som godteri og snacks, er et problem fordi det de er små og mistes lett. Samtidig utgjør de et stort volum
  • En del varer er dobbeltemballert, som hvitløk og avocado

Matvarekjedene har begynt å ta tak i problemet og ser på alternative måter å redusere plastemballeringen. Matbransjen har to store mål: Den skal både kutte plast og kutte matsvinn.

Da er spørsmålet hvilken plast som kan fjernes uten å øke matsvinnet. Hvilken matemballasje sparer både maten og miljøet?

Vi ønsker at butikkene minimerer plastemballasjen, gjør dem mer gjenbrukbare, reparerbare og resirkulerbare, og at det legges til rette for null emballasje eller papir for kortreist mat/sesongvarer.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2016/01/20/195194891/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet

https://www.dinside.no/okonomi/skaper-plastemballasje-fra-mat-miljoproblemer/69704829

https://www.dinside.no/bolig/derfor-er-plastemballasje-bra-for-miljoet/68844794

https://naturvernforbundet.no/plast/den-store-plastbloffen-article37956-3932.html

https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13132753-1523518796/Dokumenter/Unwrapped_How%20throwaway%20April%202018.pdf

https://www.nrk.no/nordland/matsvinn-eller-plastavfall-_-hva-er-verst-for-miljoet_-1.14003362

https://www.side3.no/vitenskap/hvorfor-er-frukt-og-gront-pakket-inn-i-plast-4430814

https://meny.no/Om-MENY/samfunnsansvar/frukt-og-gront-pakket-i-plast/

https://www.rema.no/nyheter/na-blir-det-mindre-plast-i-frukt-og-grontavdelingen-hos-rema-1000/

https://www.aftenposten.no/bolig/Ekspertene-Dette-gjor-plast-med-helsen-var_-og-slik-minsker-du-bruken-12017b.html

https://www.nrk.no/livsstil/se-hva-som-skjedde-uten-plast-1.14241316

https://nofima.no/nyhet/2018/08/hvilken-matemballasje-sparer-bade-maten-og-miljoet/

EU-parlamentet går inn for forbud mot engangsplast

EU-parlamentet gikk i slutten av oktober 2018 inn for å forby Q-tips, tallerkener, bestikk, sugerør, ballongpinner og andre plastartikler til engangsbruk. De ti gjenstandene som det er snakk om står, i tillegg til fiskeutstyr av plast, for rundt 70 prosent av forsøplingen langs strender og i havet.

img_0948

EU-parlamentets vedtak er ikke endelig. Saken skal opp i Rådet i desember, og medlemslandene skal også si sitt før de nye reglene kan tre i kraft. Målet er at forbudet skal tre i kraft innen 2021.

Det er viktig at vi ikke erstatter engangsartikler av plast med andre materialer som skaper andre miljøproblemer. Det bør stilles krav til produsent, importør og selger om å velge et mer miljøvennlig alternativ enn plast dersom det finnes. Det bør heller ikke være urimelig dyrt.

Vi hilser dette vedtaket velkommen, og håper at Norge kan følge etter! Vi som plukker søppel finner dessverre mye engangsplast på våre runder.

Tekst og foto: Kirsti Opstad
KILDER:

Plast til engangsbruk

Plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjon av forskjellige plasttyper begynte på 1950-tallet. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt.

Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn. Rundt 50 % av plastproduktene er laget for engangsbruk, dvs plastprodukter som blir brukt en gang før det blir kastet eller resirkulert. Slike produkter er plastposer, sugerør, bestikk, plastflasker, plastkopper, plastglass, tallerkener og innpakking.

Mye av dette havner i havet og er til stor skade for miljøet.

The Guardian 18. november 2017 melder at Storbritannia vurderer ulike gebyrer/skatter på plast til engangsbruk.

September 2016 vedtok Frankrike å forby plast-engangsprodukter, som bestikk, kopper og servise som ikke kan komposteres i naturen. Loven skal gjelde fra nyttår 2020, og er en del av fransk klimatiltaksplan. Tidligere har Frankrike allerede forbudt plastposer som er tynnere enn 0,05 mm.

Dersom vi kunne forby bruk av engangsprodukter av plast, ville vi effektivt redusere utslipp av plast til Europas sjøer og hav. Av oversikten under ser vi at det faktisk er sneiper som er den største synderen, foran spise- og drikkeplast.

singleuse

Illustrasjon: Seas at risk (juni 2017)

Vi må tilstrebe å bruke færre plastprodukter, spesielt disse til engangsbruk. Ta med handlenett i butikken, finn alternativer til plastbestikk, plastglass, plastkopper og tallerkener. Og slutt med å kaste sneipen på bakken!

Les også innlegget: Søppelvett i en julebordstid

https://mikroplast.wordpress.com/2016/12/01/soppelvett-i-en-julebordstid/

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.npolar.no/no/tema/plast/tiltak.html

https://www.nettavisen.no/livsstil/bruker-du-kjpevannflaska-som-drikkeflaske-da-ma-du-vre-obs-pa-dette/3423345041.html

http://www.vl.no/nyhet/bruker-loven-i-kampen-mot-plast-1.781691?paywall=true

http://www.mynewsdesk.com/no/niva/news/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia-260544

https://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

http://www.plasticfreechallenge.org/what-is-single-use-plastic/

https://www.theguardian.com/environment/2017/nov/18/uk-considers-tax-on-single-use-plastics-to-tackle-ocean-pollution

http://www.clairepotterdesign.com/theecospot/2016/09/20/france-ban-single-use-plastics-2020/

Click to access SeasAtRiskSummarysingleUseplasticandthemarineenvironment.compressed.pdf

Plastrundballer

Store mengder hvite plastrundballer også kalt traktoregg ligger rundt omkring på jordene i landet vårt. Ballene er pakket inn i lag på lag med plast som er en kilde til forurensning av jord og vann. Ved flom etter kraftig regn flyter flere plastrundballer i elver og avløp. Etter hvert revner ballene og plasten rives opp til mindre biter som er til stor skade i miljøet. Landbruksmyndighetene er bekymret for rundballplast på avveier og hevder at rundballene skal fjernes fra flomutsatte områder.

De som eier rundballene må ta ansvar for håndtering av plasten på en forsvarlig måte slik at den ikke kommer på avveier og at den blir resirkulert. Jeg har observert mange rundballer som blir liggende svært lenge på jorder og langs veikanten, store plastflak har løsnet og forsøpler området.

Noen gårdbrukere satser nå på grønne rundballer, disse lysegrønne ballene er laget av fornybar råvarer. Den grønne emballasjen er dyrere enn den hvite. Flere bønder som er opptatt av miljøet ønsker å benytte de grønne ballene og mener at den fornybare emballasjen ikke bør koste mer enn den hvite som er laget av olje. Det er svært viktig at landbruket   finner en løsning og at det blir et forbud mot hvite rundballer.

Gyrid Hasaas

http://touch.moss-avis.no/miljovern/natur-og-miljo/hobol/lei-av-rundballer-i-elva/s/5-67-22733

https://www.nmbu.no/campusas/nyheter/node/27510

https://www.nrk.no/sorlandet/forst-med-gronne-rundballer-1.12692543

 

IMG_2026

Foto: Gyrid Hasaas