Plastemballasje

Butikkplast

Hvert år havner store mengder plastavfall i naturen, og mye av dette ender i havet. Over tid smuldrer plasten opp til mindre biter og blir til slutt mikroplast (mindre enn 5 mm). Disse plastfragmentene blir forvekslet som mat og blir til stor skade for fugl og fisk.

Det er mange forbrukere som er oppgitte over all plastemballasjen på matvarer i butikkene, spesielt på frukt og grønt. Men det er ikke så enkelt at man bare kan kvitte seg med plastemballeringen. Man må ha to tanker i hodet på en gang. Bransjen sier at emballasjen reduserer matsvinn og CO2. Frukt og grønt inneholder mye vann og uemballert tørker de fortere ut og blir mindre attraktive å kjøpe. Dette gjelder for eksempel agurk og paprika. Dessuten blir noen matvarer fraktet over lange distanser og trenger emballasje for ikke å gå i stykker.

Plast på avveie er et stort problem, men matsvinn er et like stort problem.

Er plastemballasjen som maten blir pakket inn et problem med tanke på marin forsøpling?

plastmaten

Foto: Ingri Falkenthal

Noen fakta:

  • I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. 26 prosent av plasten er plastemballasje
  •  I Norge er ikke denne type plastemballasje den største utfordringen fordi matvaren tas med hjem og mye av emballasjen blir sortert der. Men likevel er det mye plast på avveie og blir ikke sortert ordentlig
  • 2016 ble det brukt i underkant av 100.000 tonn plastemballasje som endte opp hos norske husholdninger. I overkant av 25 prosent av dette ble sendt til plastgjenvinning
  • Hovedparten av plastemballasje brukes bare en gang og går etterpå til deponier eller blir forbrent og mister 95 prosent av verdien
  • Globalt er den et stort problem pga manglende avfallshåndtering i utviklingsland
  • I EU viser tall at 59 % av plastavfallet kommer fra emballasje
  • Bruken av plastemballasje pr person i EU er økt med opp til 50 % i en tiårsperiode (2004-2014). Matavfallet har faktisk økt i takt med økt bruk av plastemballasje
  • Jo mer plast som blir produsert, desto mer avfall
  • Multipakker hvor flere frukter og grønnsaker og godteri er unødvendig pakket sammen, øker matsvinnet. Mange kjøper mer enn det de trenger
  • Plastemballasjen til små matvarer, som godteri og snacks, er et problem fordi det de er små og mistes lett. Samtidig utgjør de et stort volum
  • En del varer er dobbeltemballert, som hvitløk og avocado

Matvarekjedene har begynt å ta tak i problemet og ser på alternative måter å redusere plastemballeringen. Matbransjen har to store mål: Den skal både kutte plast og kutte matsvinn.

Da er spørsmålet hvilken plast som kan fjernes uten å øke matsvinnet. Hvilken matemballasje sparer både maten og miljøet?

Vi ønsker at butikkene minimerer plastemballasjen, gjør dem mer gjenbrukbare, reparerbare og resirkulerbare, og at det legges til rette for null emballasje eller papir for kortreist mat/sesongvarer.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2016/01/20/195194891/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet

https://www.dinside.no/okonomi/skaper-plastemballasje-fra-mat-miljoproblemer/69704829

https://www.dinside.no/bolig/derfor-er-plastemballasje-bra-for-miljoet/68844794

https://naturvernforbundet.no/plast/den-store-plastbloffen-article37956-3932.html

https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13132753-1523518796/Dokumenter/Unwrapped_How%20throwaway%20April%202018.pdf

https://www.nrk.no/nordland/matsvinn-eller-plastavfall-_-hva-er-verst-for-miljoet_-1.14003362

https://www.side3.no/vitenskap/hvorfor-er-frukt-og-gront-pakket-inn-i-plast-4430814

https://meny.no/Om-MENY/samfunnsansvar/frukt-og-gront-pakket-i-plast/

https://www.rema.no/nyheter/na-blir-det-mindre-plast-i-frukt-og-grontavdelingen-hos-rema-1000/

https://www.aftenposten.no/bolig/Ekspertene-Dette-gjor-plast-med-helsen-var_-og-slik-minsker-du-bruken-12017b.html

https://www.nrk.no/livsstil/se-hva-som-skjedde-uten-plast-1.14241316

https://nofima.no/nyhet/2018/08/hvilken-matemballasje-sparer-bade-maten-og-miljoet/

Reklamer

EU-parlamentet går inn for forbud mot engangsplast

EU-parlamentet gikk i slutten av oktober 2018 inn for å forby Q-tips, tallerkener, bestikk, sugerør, ballongpinner og andre plastartikler til engangsbruk. De ti gjenstandene som det er snakk om står, i tillegg til fiskeutstyr av plast, for rundt 70 prosent av forsøplingen langs strender og i havet.

img_0948

EU-parlamentets vedtak er ikke endelig. Saken skal opp i Rådet i desember, og medlemslandene skal også si sitt før de nye reglene kan tre i kraft. Målet er at forbudet skal tre i kraft innen 2021.

Det er viktig at vi ikke erstatter engangsartikler av plast med andre materialer som skaper andre miljøproblemer. Det bør stilles krav til produsent, importør og selger om å velge et mer miljøvennlig alternativ enn plast dersom det finnes. Det bør heller ikke være urimelig dyrt.

Vi hilser dette vedtaket velkommen, og håper at Norge kan følge etter! Vi som plukker søppel finner dessverre mye engangsplast på våre runder.

Tekst og foto: Kirsti Opstad
KILDER:

Plast til engangsbruk

Plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjon av forskjellige plasttyper begynte på 1950-tallet. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt.

Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn. Rundt 50 % av plastproduktene er laget for engangsbruk, dvs plastprodukter som blir brukt en gang før det blir kastet eller resirkulert. Slike produkter er plastposer, sugerør, bestikk, plastflasker, plastkopper, plastglass, tallerkener og innpakking.

Mye av dette havner i havet og er til stor skade for miljøet.

The Guardian 18. november 2017 melder at Storbritannia vurderer ulike gebyrer/skatter på plast til engangsbruk.

September 2016 vedtok Frankrike å forby plast-engangsprodukter, som bestikk, kopper og servise som ikke kan komposteres i naturen. Loven skal gjelde fra nyttår 2020, og er en del av fransk klimatiltaksplan. Tidligere har Frankrike allerede forbudt plastposer som er tynnere enn 0,05 mm.

Dersom vi kunne forby bruk av engangsprodukter av plast, ville vi effektivt redusere utslipp av plast til Europas sjøer og hav. Av oversikten under ser vi at det faktisk er sneiper som er den største synderen, foran spise- og drikkeplast.

singleuse

Illustrasjon: Seas at risk (juni 2017)

Vi må tilstrebe å bruke færre plastprodukter, spesielt disse til engangsbruk. Ta med handlenett i butikken, finn alternativer til plastbestikk, plastglass, plastkopper og tallerkener. Og slutt med å kaste sneipen på bakken!

Les også innlegget: Søppelvett i en julebordstid

https://mikroplast.wordpress.com/2016/12/01/soppelvett-i-en-julebordstid/

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.npolar.no/no/tema/plast/tiltak.html

https://www.nettavisen.no/livsstil/bruker-du-kjpevannflaska-som-drikkeflaske-da-ma-du-vre-obs-pa-dette/3423345041.html

http://www.vl.no/nyhet/bruker-loven-i-kampen-mot-plast-1.781691?paywall=true

http://www.mynewsdesk.com/no/niva/news/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia-260544

https://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

http://www.plasticfreechallenge.org/what-is-single-use-plastic/

https://www.theguardian.com/environment/2017/nov/18/uk-considers-tax-on-single-use-plastics-to-tackle-ocean-pollution

http://www.clairepotterdesign.com/theecospot/2016/09/20/france-ban-single-use-plastics-2020/

http://www.seas-at-risk.org/images/pdf/publications/SeasAtRiskSummarysingleUseplasticandthemarineenvironment.compressed.pdf

Plastrundballer

Store mengder hvite plastrundballer også kalt traktoregg ligger rundt omkring på jordene i landet vårt. Ballene er pakket inn i lag på lag med plast som er en kilde til forurensning av jord og vann. Ved flom etter kraftig regn flyter flere plastrundballer i elver og avløp. Etter hvert revner ballene og plasten rives opp til mindre biter som er til stor skade i miljøet. Landbruksmyndighetene er bekymret for rundballplast på avveier og hevder at rundballene skal fjernes fra flomutsatte områder.

De som eier rundballene må ta ansvar for håndtering av plasten på en forsvarlig måte slik at den ikke kommer på avveier og at den blir resirkulert. Jeg har observert mange rundballer som blir liggende svært lenge på jorder og langs veikanten, store plastflak har løsnet og forsøpler området.

Noen gårdbrukere satser nå på grønne rundballer, disse lysegrønne ballene er laget av fornybar råvarer. Den grønne emballasjen er dyrere enn den hvite. Flere bønder som er opptatt av miljøet ønsker å benytte de grønne ballene og mener at den fornybare emballasjen ikke bør koste mer enn den hvite som er laget av olje. Det er svært viktig at landbruket   finner en løsning og at det blir et forbud mot hvite rundballer.

Gyrid Hasaas

http://touch.moss-avis.no/miljovern/natur-og-miljo/hobol/lei-av-rundballer-i-elva/s/5-67-22733

https://www.nmbu.no/campusas/nyheter/node/27510

https://www.nrk.no/sorlandet/forst-med-gronne-rundballer-1.12692543

 

IMG_2026

Foto: Gyrid Hasaas

Avfall og kildesortering

Mengden avfall vokser stadig. På bare 30 år har avfallsmengden per nordmann økt med over 85%, og den øker stadig. I 2014 ble det generert  11,9 millioner tonn avfall. Dette tilsvarer omtrent vekten av vannet i 3 000 olympiske svømmebasseng, eller 3 ganger vekten av personbiler registrert i Norge.

I snitt kastet hver og en av oss 438 kg husholdningsavfall i 2014. Det er 3 kg mindre enn i 2013, men likevel en dobling av mengdene på 20 år. På samme tid har sortering av avfall økt til om lag 6 ganger så mye.  I Vestfold har vi en litt høyere snittmengde enn ellers i landet, årlig kaster vi i snitt ca 500 kg per innbygger.

Den totale gjenvinningen av ordinært avfall til kjent håndtering var for 2014 på 80 prosent, og har gått ned en prosent fra året før. I mengde utgjør dette 8,1 millioner tonn, av totalt 10,1 millioner tonn.

KILDESORTERING

Ved kildesortering blir søpla en verdi for oss igjen. Avfallet kan bli til nye produkter. Det er for mye som blir kastet i restavfallet. 50 % av dette burde vært sortert ut.

Det er et nasjonalt mål at veksten i totale avfallsmengder skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. BNP har i perioden 2013-2014 økt med i overkant av 2 prosent.

Det lønner seg å kildesortere!

  • vi sparer 74-94 % energi ved å gjenvinne metallemballasje, i forhold til primærproduksjon
  • vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo plast
  • det kreves 30 % mindre energi å produsere nytt glass fra returglass i forhold til originalt råstoff

PLASTAVFALL OG RESIRKULERING

plastemballasje

Det er spesielt viktig å resirkulere plast. Plast som er produsert blir aldri borte. Blir den ikke fanget opp, brytes den til stadig mindre plastbiter, til mikroplast.

Plast og plastemballasje fra husholdninger er:

  • poser
  • folie
  • begre
  • bokser og flasker av plast, f.eks. sjampoflasker
  • kaffeposer
  • ostepakker
  • plastbegre
  • vaskemiddelflaske
  • plastkorker
  • plantebrett og plastpotter
  • aluminiumsfarget plast som i potetgullposer
  • bæreposer.

Skill eventuelle korker fra flasker. Dersom både kork og flaske er av plast kastes begge som plastemballasje.

Skitten plastemballasje – hva gjør jeg?

Innsamlingsordningen vil ha ren og noenlunde tørr plastemballasje. Det meste av emballasjen er ren når den er tom.

Slik gjør du:

  • Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og kan rengjøres med oppvaskbørsten.
  • Plasten behøver ikke være helt tørr, og det gjør heller ingenting om det er et tynt fettlag igjen.
  • Etiketten kan være på.
  • Her gjelder det å bruke sunn fornuft: er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet.

Ikke all plast kan gjenvinnes:

Plastprodukter som ikke kan gjenvinnes  er  f.eks.:

  • leker
  • hagemøbler
  • bøtter
  • hageslanger
  • lego og andre plastleker
  • kjøkkenredskaper
  • vednett

Disse produktene kastes i restavfallet.

Isopor bør leveres på miljøstasjon. Flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter og særlig brannfarlig eller giftig avfall skal ikke i returordningen, men leveres som farlig avfall.

resirkuleringavplast

Illustrasjon fra Vesar

 

https://www.grontpunkt.no/

http://www.vesar.no/alt_om_kildesortering

http://www.miljostatus.no/miljotall/?topic=0&dataset=0

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfkomm

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfregno/aar/2016-05-25

https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/teknisk/teknisk-dokumenter/informasjon-om-plastemballasje.pdf

Tekst: Kirsti Opstad

Plastbeholdere og matemballasje

I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. 26 prosent av plasten er plastemballasje. Manglende resirkulering er et problem. Plast bruker svært lang tid på å brytes ned, i motsetning til papir og matavfall. Det kan ta 4-500 år før en plastflaske brytes opp i mindre biter, til mikroplast. Mikroplast kan vare evig da det er ingenting i naturen som kan fordøye plast.

Alle bør prøve å redusere bruken av plast! Må du bruke plastprodukter, vær oppmerksom på merking. Emballasje kan inneholde farlige stoffer.

Mat- og drikkebeholdere av plast beregnet for å tåle koking, for eksempel drikkeflasker og enkelte bokser for oppbevaring av mat, kan være laget av polykarbonat (PC). Dette plastmaterialet kan inneholde bisfenol A som etter en tids bruk, kan begynne å lekke ut.

Produkter som skal være i kontakt med mat, bør dessuten være merket med et glass- og gaffelmerke.

Glass- og gaffelsymbol

Dessuten har all resirkulerbar plast et eget symbol.

gjenvinning

All plast er merket på en spesiell måte, som sier noe om hvilken type plast det er snakk om. Alle typer plast merkes med en bokstavkode.

symboler

 

1: PET (Polyetylentereftalat). Brukes i mat- og drikkeemballasje (engangs panteflasker mm), såpeflasker, klær (fleece) og tepper. Regnes som trygt

2: PE-HD (Polyetylen/polyeten, høy tetthet). Brukes i bl.a beholdere for mat og drikke, bæreposer, flasker, kanner, kasser, tanker og rør. Regnes som trygt

3: PVC (Polyvinylklorid). Brukes bl.a i rør, plastslanger og enkelte leketøy. PVC er miljømessig omdiskutert fordi PVC kan også være tilsatt helse- og miljøskadelige stoffer. Ofte går PVC under handelsnavn som kunstskinn, vinyl og skai. Noen ganger kan det stå en «V» isteden for «PVC» under merket.

4: PE-LD (Polyetylen/Polyeten, lav tetthet). Brukes bl.a brødposer, strekkfilm, krympefolie og landbruksfolie. Regnes som trygt.

5: PP (Polypropylen/Polypropen). Brukes bl.a i mat- og medisinbeholdere bokser, spann, lokk/kapsler mm. Regnes som trygt.

6: PS (Polystyren). Brukes bl.a til yoghurtbegre, engangsbestikk og kopper, eggkartonger. En variant er Ekspandert polystyren (EPS) – bedre kjent som isopor. Flere forskere er bekymret for disse stoffene som har vist seg å lekke inn i mat og drikke.

7: Andre plasttyper (Polycarbonate). Som regel angis det hvilken plasttype det er med en bokstavkode under merket. Brukt i harde plastikkflasker, babyflasker, osv. BPA finnes i Polycarbonate produkter. Det finnes BPA-frie produkter som er laget av Polyethersulfone (PES), som blir merket med nr. 7.

Dersom etterfulgt av følgende bokstavkoder: «PA» eller «PC», vær obs! Begge skjuler nemlig plast som kan være helseskadelig om man bruker produktene til mat eller drikke. Det er blant annet kjøkkenredskaper i svart plast som kan skjule et av de tvilsomme stoffene.

Råd og forholdsregler

Du kan ta forholdsregler for å unngå helse- og miljøskadelige stoffer i matemballasje:

  •  Bruk emballasjen til det den er beregnet for (som oppvarming, frysing og så videre)
  •  Bruk emballasje som er egnet for å komme i kontakt med mat. Se etter glass- og gaffelsymbolet (t.v.) eller tekst som sier at det er egnet for mat
  • Velg svanemerkede produkter der det er mulig (som mat- og bakepapir)
  • Det kan være lurt å velge glass framfor plast når det er mulig. Plast avgir generelt mer helse- og miljøskadelige stoffer enn glass.
  • Tomme isbokser eller bærkurver brukes av mange til oppbevaring av matrester. Det er viktig å merke seg at denne typen emballasje i utgangspunktet er ment for engangsbruk. Produktene bør ikke gjenbrukes

 

Tekst: Kirsti Opstad

Les mer:

Grønt punkt

Er det farlig

Blogg-super-nature

Nrk

Framtiden i våre hender

Din side