Mikroplast

Sjønær aksjon 2019

12-14 personer møtte til aksjonen, en nydelig solskinnsdag, men med kjølig vind.  På våren, i hekketida, er det spesielt viktig å plukke søppel ved sjøkanten slik at fuglene ikke forveksler plast og mikroplast med mat. Plukkerne ble tildelt områder, og det ble plukka fra Motorbåtforeningen til Stub. I tillegg til søpla, ble det observert ei død rotte og tre døde fugler.

Søppel av alle slag havna i posene: sigarettpakker, snusesker, engangsplastbestikk, isopor og plast i alle størrelser. Utafor en container for metall og glass fant vi mange poser med bokser og et glass fullt av sneiper.

Samlet fangst: 7 sekker og 1 bærepose.

Etter plukkinga var det servering av pølser med lomper i Kurbadets kafe, som Roar hadde skaffa, og kake sponsa av Meny. Drikke var rester fra jubileumsfesten + kaffe, te og vann.

TAKK til alle som møtte og befridde området for all søpla!

 

 

Reklamer

Mikroplast i tarmen på dypvannsreker

Forskere har for første gang oppdaget mikroplast i tarmene på minikrepsdyr som bor på nesten 11 km dyp. Forfatterne av studien, publisert onsdag 27 februar 2019, i tidsskriftet Royal Society Open Science, har dissekert 90 eksemplarer av Lysianassidés, en type av små reker. Disse ble høstet i bunnen av seks av de dypeste havene rundt på Stillehavskysten. Mer enn 72% av rekene inneholdt minst en mikropartikkel.

Nephrops_norvegicus

Attribution: © Hans Hillewaert

Funnene i disse områdene viser mikroplast i minst 50% av prøvene samlet på 7000 meters dyp i gropen ved Ny-Hebridene, til 100% av funn på 11 000 meter i Marianergropen.

Tidligere studier har vist tilstedeværelsen av mikroplast i marine sedimenter på nesten 7000 meter nær Kuril Pit og i organismer som bor på 2.200 meter dypt i Nordatlanteren.

Disse nye data, om funn av mikroplast i dyr på ekstraordinære dyp i Stillehavet, viser oss at det er mikroplast i alt, over alt.

Det er bekymringsfullt. Når kommer det tiltak som monner?

 

Tekst: Kirsti Opstad

Kilde:

https://www.nicematin.com/environnement/des-chercheurs-decouvrent-des-microplastiques-dans-les-entrailles-des-oceans-302017

Barna våre eier framtida

Miljøsaker engasjerer barn og ungdom. I Europa og Australia har det vært demonstrasjoner. Belgia har 200000, i Brüssel 30000, i Nederland 10000 og i Australia 50000 ungdom gått i demonstrasjonstog for å kreve bedre klimapolitikk. Ungdommen er bekymret for klima, de synes det skjer for lite.

I Sverige har 15.årige Greta Thunberg i høst droppet skolen og satt seg ned foran Riksdagen med plakaten «Skolestreik for klimaet». På NRK. no 12.februar kan vi lese om Marie Hasle Einang som er lei av politikere som sier « så flott du engasjerer deg». Hun etterlyser mer handling i klimasaken. De voksne har skapt verdens største klimaproblem og lite gjøres for å snu utviklingen. I Aftenposten 12. februar kan vi lese om Mina Vinje som er opptatt av at barn ikke har stemmerett og dermed ikke kan være med på å stemme ved valg og påvirke i miljøsaker som vil prege deres framtid.

Ungdom som engasjerer seg i miljødebatten har gode kunnskaper om konsekvenser av global oppvarming. Norge har på grunn av oljeutvinning økt CO2 utslipp. Vi er på vei mot en oppvarming av kloden på 3-4 grader, som vil medføre havnivåstigning, surere hav, insekter som forsvinner, klimaflyktninger og ekstremvær. Disse problemene overlater vi til neste generasjon. Håper besteforeldre, foreldre, politikere og næringslivledere vil ta mer ansvar for å gi barn og ungdom håp om en mer bærekraftig klode.

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

NRK: Urix 14. Februar

https://www.nrk.no/urix/de-unges-klimaoppgjor-1.14419489

https://www.nrk.no/urix/greta-_15_-skulker-skolen-for-klimaet-1.14179684

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/m6m9Xg/Ville-du-sagt-til-en-voksen-at-det-er-kjempebra-at-du-er-engasjert–Mina-Vinje

Snøtippen er stengt

Selvom snøtippen i Kilen er stengt måkes tonnevis med snø og dumpes rett ved sjøkanten.

Snøen kommer fra et område som er sterkt trafikkert. Det er sannsynlig at denne snøen inneholder miljøgifter som er skadelig for livet i fjorden. Sandefjordsfjorden er renset for 200 millioner, og det er synd at den på nytt fylles med miljøgifter. Snødumpingen tok Sandefjord Blad opp for et år siden. Kommunen har tatt sitt ansvar og skiltet området i Kilen, likevel fortsetter snødumpingen også i år.

Flere byer har engasjert seg og har forbud mot snødumping ved elver, innsjøer og ved sjøkanten. Det er opprettet deponier hvor snøen skal fraktes. Siden snøen i trafikkerte områder er svært forurenset bør den fraktes til anviste deponier.

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

https://www.fylkesmannen.no/nb/Buskerud/Miljo-og-klima/Nyheter-Miljo-og-klima/Informasjon-om-snodumping-i-vannforekomster/

Kontaktlinser skal i restavfallet!

Et regnestykke fra Norges Optikerforbund viser at det blir kastet cirka 260.000 kontaktlinser hver dag bare i Norge. Hvor mange av disse som havner i kloakken, er det imidlertid ingen som vet.

linser

De fleste moderne kontaktlinser er laget av silikonhydrogel, en type plastmateriale. Linsene vil altså ikke «gå i oppløsning» hvis de blir kastet i vasken eller i toalettet. Kontaktlinser er såpass små at de kan passere gjennom filtrene på renseanleggene og ende rett i havet.

Når disse linsene havner i havet, kan fisken tro at det er en liten manet eller et annet sjødyr. Slike plastpartikler havner lett i fordøyelsen til fisk, sjøfugl og andre dyr. Mikroplast kan også binde til seg miljøgifter, som kan tas opp av dyrene. Disse miljøgiftene kan igjen havne i kroppene til mennesker som spiser sjømaten.

Det er viktig at optikerne sier klart fra at det er bare ett sted brukte kontaktlinser skal:

Brukte kontaktlinser skal i restavfallet!

Tekst og bilde: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2018/08/20/195425670/forskning-kontaktlinser-som-kastes-i-do-brytes-ned-og-kan-ende-som-mikroplast

https://www.xn--linserpnett-38a.no/ikke-kast-kontaktlinser-i-do/

https://www.nrk.no/vestfold/kontaktlinser-ser-ut-som-mat-for-fiskene-1.13742544

 

 

Nyttårstale med ønske om flere barn

Norge trenger flere barn presiserte Erna Solberg i sin nyttårstale.

Fødselstallene synker i Norge. Dette bekymrer våre politikere med god grunn. Det er viktig at det legges til rette for gode ordninger for småbarnsforeldre mht til økonomi og tid til barna.

Det er også viktig at vi tar vare på kloden vår og ikke overlater problemene til neste generasjon. I følge FNs generalsekretær kommer ikke barnebarna våre til å tilgi oss hvis temperaturen på jorda stiger med mer enn 1,5 grad. Dersom vi ikke greier å nå dette målet vil det få store økonomiske konsekvenser som truer velferdsstaten.

I følge statsministeren er det nødvendig å øke fødselstallene samtidig som det er nødvendig med klimatiltak.

Klimautslippene i Norge har økt. Mange land har ikke satt opp noen klimamål. USA har meldt seg ut av Parisavtalen. Dette lover ikke godt for neste generasjon. En usikker framtid med store klimaendringer kan være en medvirkende årsak til at flere velger ikke å få barn.

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

https://www.dagbladet.no/kultur/norge-kan-ta-den-gronne-ledertroya/70582025

https://www.e-pages.dk/aftenposten/89969/article/830915/2/2/render/?token=753e72a9776b98c67fcabfdc24765954

https://www.google.no/url?sa=i&source=web&cd=&ved=2ahUKEwjM9pvD-s_fAhVph4sKHWiIA30QzPwBegQIARAC&url=https%3A%2F%2Fwww.dagbladet.no%2Fkultur%2Fpolitikk-det-blir-barn-av%2F70616367&psig=AOvVaw3mVlKV4Dpx06pPJdcBnuat&ust=1546548034828494

«Grønne greier» – tips til julegave

«Grønne greier. Om natur og miljø og sånt» er en bok på ca 150 tettpakkede sider. Den er blitt til gjennom et samarbeid mellom Aftenpostens journalist Ole Mathismoen og tegneren Jenny Jordahl. Det er en tegneseriebok om miljø. Noe av innholdet har tidligere vært publisert i Aftenposten junior, 60 % er nytt.

0C6E12DA-01FA-4D06-BACD-DAEE98DAF3EC

Boka tar selvfølgelig også for seg problemet med plast og mikroplast:

1099962C-9B3E-4BB3-9786-4397DA03CCC9

Det er blitt en tegneseriebok med morsom og interessant kunnskap. Boka er beregnet på barn mellom 8 og 12 år, men passer for alle som bryr seg om den verdenen vi lever i. Her er det mye å lære, både for små og store!

Les anmeldelsen Anne Cathrine Straume fra NRK:

https://www.nrk.no/kultur/bok/grundig-om-gronne-greier-1.14041860

Tekst: Kirsti Opstad