Marin søppel

Sprengtråder ved sjøkanten

Sprengtråder dukker stadig opp ved sjøkanten i Sandefjord. Sist jeg blogget om dette var 7. desember 2017. Denne høsten fant vi mengder av disse trådene langs sjøkanten i sentrum. Nå har de igjen dukket opp i store mengder rundt hele fjorden. Sandefjordsfjorden er nå renset. Når en vet at 80 prosent av søpla som flyter rundt havner på sjøbunnen, da er det trist at fjorden på ny fylles med detonasjonståder og annen søppel.

Ingen påtar seg ansvaret for disse trådene som brukes ved spregning av fjell. Sprengningsmassen brukes videre blant annet til veibygging. Etter at det var plukket tråder på flere steder tok Sandefjord blad opp saken. Flere rapporterte om sprengtråder på ulike strender. Det ble også problematisert om de som renset sjøen brukte  fyllmasse med slike tråder. Store mengder fyllmasse av sand er brukt til å dekke forurenset masse på sjøbunnen. Firmaet Skanska som har ansvar for rensing av fjorden, mente de ikke hadde forårsaket forurensingen. Et av argumentene var at trådene var funnet langt unna der man fyller på sand for å dekke bunnen. Det blåser vind både fra sør, nord,  øst og vest, og da vil trådene lett flyte både innover og utover  i fjorden. Det må nok en større uavhengig undersøkelse til for å få svar på hvor sprengtrådene kommer fra.

Sandefjord blad 18. og 19.april 2018

Tekst og bilde Gyrid Hasaas

Reklamer

Plast i havet fra fiskeri

Forskere har påvist store mengder plast i havet som kommer fra fiskeindustrien. Great Pacific Garbage Patch er en havtrøm mellom California og Hawaii, der plastsøppel hoper seg opp. Det finnes mange slike steder rundt om i verden, men dette er den største havstrømmen. Det som overrasket forskerne var at 92% var plast i større biter, ikke mikroplast. Det viste seg at 46% av plasten kom fra fiskeindustrien. Ca 80% av kildene til plast er landbaserte, mens bare 20 prosent er marine. Plast fra fiskeindustrien utgjør en stor del av den marine forsøplingen.

Utenfor Caymanøyene i det Karibiske hav er det funnet garn med døde fisk og hai. Det var spøkelsegarn med flyteelementer som lignet på en tømmerstokk. Garnene hadde ligget i havet over lang tid. I spøkelsesgarnene var det mengder av død fisk og sjødyr.

Havet utenfor Ålesund inneholder store mengder plast. Her er det også funnet spøkelsegarn. Man kan regne med at det finnes mange slike garn langs kysten vår.

I følge havforskningsinstituttet kan det meste av plastsøppelet spores tilbake til fiskerier og tapt fiskeredskap. Størsteparten av søppelet befinner seg på 200-300m dyp.

I følge Hold Norge Rent er tau på under 50 cm nr. 2 på lista over gjenstander plukket på strandryddedagen, Dette kommer sannsynlig fra fiskerier. Vi som jevnlig plukker søppel langs sjøkanten i Sandefjord finner også mye taurester av plast, mange av disse har løst seg opp i mengder av små tråder som det er vanskelig å få plukke opp.

Organisasjonen World Animal Protection anslår at ca. 640.000 tonn fiskeutstyr forsvinner i havet hvert år. Det kan flyte i rundt 600 år og drepe alt fra småfisk til skilpadder og hval. Tapt fiskeredskap er stort problem i verdenshavene som må tas opp på internasjonalt nivå for å berge fisk og sjødyr.

Havet er under et enormt stor press på grunn av plastsøppel og oppvarming som følge av klimaendringene.

https://www.nrk.no/viten/havstrom-i-stillehavet-inneholder-opptil-16-ganger-mer-plast-enn-tidligere-antatt-1.13971618

http://www.smp.no/nyheter/2017/02/03/Forskere-har-funnet-spesielt-mye-plast-i-havet-vest-for-Ålesund-14164859.ece

https://www.nrk.no/urix/fant-hundrevis-av-dode-fisker-i-_spokelsesgarn_-1.14015686

IMG_2962Foto og tekst: Gyrid Hasaas

Snødumping i sjøen

Det har i vinter kommet mye snø som må fjernes fra gater og torg i byen. Dette er en stor utfordring for kommunen. Sandefjord har valgt å dumpe tonnevis med snø ved havnebassenget i sentrum. Her blir det etter hvert mange kjempestore snøhauger som vil smelte og ende i sjøen. I disse haugene er det mye søppel som består av synlig biter som plast og isopor, i snøen finnes også mye salt og miljøskadelige stoffer. Det er i dette området  hvor snøen dumpes Sandefjord Søppelplukkerlat jevnlig rydder. Vi har ryddet  denne sjøkanten for mengder av plast og annen søppel, og nå bidrar snøryddingen til ytterligere forsøpling.

For tiden pågår en omfattende rensing av fjorden som er svært kostbar. Det er bare så trist at kommunen dumper snø fylt med søppel i havnebassenget. Det må da finnes andre deponier enn sjøkanten til dette formålet. Det blir hevdet at det er kostbart å frakte snøen til andre deponier der søpla kan blir håndtert på en forsvarlig måte. Sjøen og havnebassenget må skjermes snødumping.

Kilde: Sandefjord Blad: 13.februar 2018

 

image1

image1

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

«Det er håpløst. Og vi gir oss ikke»

Plast- og mikroplastproblemet er stort og omfattende. Nå roper forskere varsku og kaller mikroplast en av de største utfordringene mennesket og havet har stått overfor.

Studier viser til stadig nye funn av mikroplast i nye omgivelser.

En undersøkelse som Naturvernforbundet har utført, publisert 09.12, viser at norske oppdrettsanlegg sprer store mengder mikroplast i havet.  Et anslag viser en årlig spredning av potensielt 325 tonn mikroplast fra plastrør brukt til fôring av fisken.

11.12 melder Miljøverndepartementet at det er funnet mikroplast i fire av fem blåskjell, tatt ved Norskekysten.

Mikroplast finnes overalt. I sjøen, avløpsvann, marine organismer og matvarer som salt, honning, øl og sjømat, sier seniorforsker ved senter for miljøteknologi ved SINTEF, Andrew Booth til Aftenposten, 07.12.2017.

Dette skremmer oss alle, og det er lett å bli motløs. Det er lett å tenke at det nytter ikke likevel. Men det stemmer ikke, for alle kan gjøre noe. Hver dag. Vi kan bruke handlenett, vi kan kjøpe klær som ikke har syntetiske fiber, bruke riktige typer tannkrem og kosmetikk, unngå engangsplast osv.

Flere tips finner du i et tidligere innlegg: Hva kan jeg gjøre for å redusere bruken av plast

Det som er positivt, er at det er en stadig våknende bevissthet og engasjement rundt plastproblemet, både nasjonalt og internasjonalt. 06.12.2017 fikk Norge oppslutning om en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene under FNs Miljøforsamling i Nairobi. Rundt 100 miljøministere fra hele verden deltok på møtet.

Det er snart jul og nyttår, og vi må ikke glemme å glede oss over alt som er bra og hyggelig. Nå er det på tide å ta en pause fra problemene, la julestemningen komme og nyte samvær med familien.

Og vi sier som Jan Erik Vold i : Nyttårsdikt:

«Det er håpløst. Og vi gir oss ikke»

img_1009

Tekst: Kirsti Opstad, foto: Gyrid Hasaas

KILDER

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/79dLv/Dette-er-en-av-de-storste-utfordringene-mennesket-har-statt-overfor?spid_rel=2

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2017/Desember-2017/Mikroplast-i-blaskjell-langs-hele-kysten/

https://naturvernforbundet.no/marinforsopling/flere-hundre-tonn-mikroplast-rett-ut-i-havet-article37577-3788.html

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/malet-er-null-utslipp-av-plast-til-havet/id2581175/

Plastråder i sprengstoff

Detonasjonstråder brukes til å sprenge ut stein ved blant annet veibygging. Trådene og steinmassene dumpes i sjøen. Søppelplukkerlaget i Sandefjord har plukket mengder av disse trådene ved sjøkanten. Vi la bildet av trådene ut på Facebook og fikk svar fra Malin Jacob i Hold Norge Rent at dette er detonasjonstråder som det er funnet mye av på strendene rundt omkring i Norge.

Plastisk pregstoff eksploderer med voldsom kraft, denne eksplosjonen etterlater seg store mengder plasttråder som ofte dumpes  i sjøen. I følge Malin Jacob har Hold Norge Rent ved flere anledninger tatt opp denne plastforsøplingen med Statens vegvesen.

Mange store veiprosjekter er på gang, og dette kan resultere i mye plastforsøpling av sjø og land. Håper Statens vegvesen tar tak i problemet og finner løsninger som er forsvarlige for miljøet.

Tekst og bilde: Gyrid Hasaas

KILDE: http://illvit.no

 

image1.jpg

Alt havner i havet til slutt

Appell fra Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent på Sandefjord søppelfestival

Forsøpling er et alvorlig globalt miljøproblem som skader naturen, påfører samfunnet store utgifter til opprydding og materielle ødeleggelser, truer viktige næringer som turisme, fiskeri og havbruk, påfører dyrelivet store lidelser og død og utgjør en helsefare for både mennesker og dyr.

Hvert år rammes minst 100 000 sjøpattedyr og en million sjøfugl av forsøpling. Men dyrelivet på land blir også rammet. Vi har sett mange eksempler på dette de siste årene, som f.eks. reinsdyr og sauer som vikler seg inn i garnrester, eller melkekyr og lamunger som spiser plast. Nylig så jeg også et bilde av en rev som hadde en plastpose rundt magen.

Plast utgjør nå opp mot 90 % av avfallet som er på avveie globalt, og hvert år dumpes anslagsvis 8 millioner tonn plast i havet. Dette tilsvarer ett lastebillass med plast hvert minutt.

Årlig tilføres havet også ca. 950 000 tonn mikroplast. Og disse små giftige partiklene sprer seg raskt over hele kloden.

Forskere har funnet mikroplast i havet, i bunnsedimenter, i arktisk is, i ferskvann, i jordsmonn og i luften, samt i plankton, koraller, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Mikroplast er også funnet i en rekke matvarer som øl, honning og havsalt. Nylig ble det også offentliggjort en rapport som kunne fortelle oss at det finnes store mengder mikroplast i verdens drikkevann.

80 % av avfallet som er på avveie kommer fra landbaserte kilder, og Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam står for opp mot 60 % av dette avfallet.

Raskt voksende økonomier i folkerike land i sør fører til voldsom økning i forbruk, men foreløpig følger dessverre ikke avfallshåndteringen med på denne utviklingen.

I mange land fortsetter befolkningen å kvitte seg med avfallet sitt slik de alltid har gjort: Bak huset, i skogen, i nærmeste elv eller, i beste fall, på en åpen søppeldynge.

Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til tilfredsstillende avfallssystemer, og forsøplingsproblemene i verden vokser svært raskt.

40 % av verdens avfall blir dumpet på åpne søppelfyllinger, og mange av disse ligger i nærheten av vann eller havet. Disse fyllingene tar imot avfallet fra opp mot fire milliarder av klodens innbyggere.

Forskere anslår bl.a. at hvis denne utviklingen fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Norge har tatt en lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling internasjonalt. Dette er meget bra, og nå kommer bl.a. EU etter.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen lanserte nylig en nullvisjon for forsøpling av havet, og i 2018 bevilger Norge 150 millioner kroner til et internasjonalt bistandsprogram mot marin forsøpling. Hold Norge Rent håper at disse midlene vil bli benyttet til å utvikle bedre avfallssystemer i utviklingsland.

I store deler av Europa er vi verdensmestre på avfallshåndtering, men vi har likevel store forsøplingsproblemer. Årlig kommer 14 millioner tonn avfall på avveie i Europa, og dette koster Europa anslagsvis 18,5 milliarder euro per år.

Og det aller største enkeltproblemet i Europa er sneiper. Andre store kilder er tyggegummi, drikkevareemballasje, matvareemballasje og plastposer, samt fiskerirelatert avfall i kystsonene.

EUs reviderte avfallsdirektiv inkluderer nå syv tiltak mot forsøpling, og Hold Norge Rent håper at dette vil påvirke hvordan vi arbeider mot forsøpling her hjemme i Norge.

Norge bidrar også til verdens forsøplingsproblemer. Det anslås at vi blant annet tilfører havet 8 000 tonn mikroplast hvert år.

Norske vassdrag og innsjøer sliter med forsøpling. Mange steder er våre stier og turområder forsøplet. For ikke å snakke om tilstanden langs våre veier og i våre byer og tettsteder.

Men i Norge vet vi svært lite om forsøplingssituasjonen vår. Vi har en del kunnskap om marin forsøpling og en del om mikroplast, men vi vet svært lite om vårt eget generelle forsøplingsproblem.

Vi vet ikke hvor mye avfall som er på avveie i Norge. Vi vet ikke hvor mye avfall som kommer på avveie hvert år fra norske kilder, og vi vet ikke hva forsøpling koster samfunnet vårt. Vi mangler også kunnskap om innholdet i forsøplingen, samt om kildene og årsakene til forsøplingen.

Dermed blir også arbeidet mot forsøpling i Norge vanskelig.

Heldigvis har bl.a. Oslo kommune en del kunnskap om forsøpling. Denne kunnskapen er basert på arbeidet til Sandefjord søppelplukkerlags søsterorganisasjon, Rusken.

Rusken har plukket avfall på avveie i Oslo i over 40 år, og de kan fortelle at forsøpling koster Oslo kommune 200 millioner kroner per år, og at det kommer to tonn avfall på avveie i Oslo hver eneste dag.

Det er med andre ord ingen tvil om at Norge har et forsøplingsproblem som ikke bare dreier seg om marint avfall fra andre land og kilder til havs, men som også dreier seg om norske landbaserte kilder. Og dette vet jeg at Sandefjord søppelplukkerlag kan skrive under på.

I Norge har vi et stort fokus på marin forsøpling, og kampen mot dette miljøproblemet står høyt på dagsorden, men hovedbudskapet knyttet til dette problemet er at det meste av avfallet kommer til Norge fra kilder i andre land.

Og ja, det kommer mye inn til Norge med havstrømmene, men en betydelig andel av dette avfallet er faktisk vårt eget avfall fra bl.a. fiskerinæringen og annen virksomhet til havs. I tillegg er mye av det vi finner langs norske strender vårt eget forbruks- og sanitæravfall.

Forsøpling i innlandet er så å si helt fraværende fra dagsorden i Norge og blir stort sett avfeid med at dette ikke er et stort problem her til lands.

Innlandsforsøpling er ikke et like stort problem som marin forsøpling, men det er helt åpenbart et problem, og vi må ta dette inn over oss og sette fokus på våre egne utfordringer i tillegg til utfordringene til verden der ute.

Norske kommuner sliter med forsøplingsproblemer både langs veier, i tettbebygde strøk og i skog og mark. Men de sliter også med å takle problemet, og dette er veldig ofte på grunn av manglende ressurser. Men det er også på grunn av mangelfull kunnskap om problemet.

Kommunenes ressurser til å bekjempe avfall på avveie må derfor styrkes både for å kunne rydde opp og for å kunne forebygge forsøpling.

Vi må kartlegge forsøplingen for å kunne identifisere og ansvarliggjøre kildene, samt for å kunne sette inn målrettede tiltak.

Per i dag overlates mye av innsatsen mot forsøpling i Norge til frivillige initiativ, og Sandefjord søppelplukkerlag er et prakteksempel på hva frivillige kan få til.

På samme måten som frivillige rydder langs kysten, har Sandefjord søppelplukkerlag gått løs på forsøpling på land.

Dere har bidratt til å rydde store mengder avfall på avveie og til å bevisstgjøre både innbyggerne og politikerne i Sandefjord.

Dere har synliggjort problemet samtidig som dere går foran med et godt eksempel som utvilsomt også vil bidra til å forebygge forsøpling både lokalt i Sandefjord og nasjonalt.

Sandefjord søppelplukkerlag har mobilisert et helt samfunn fra kommunepolitikerne via bedrifter og gårdeiere til Sandefjords innbyggere. Alle tar nå mer ansvar for eget avfall og andres søppel i nærområdene.

Sandefjord er blitt en ren by, og Hold Norge Rent heier på Sandefjord søppelplukkerlags mål om å gjøre Sandefjord til Norges reneste kommune.

Og det er jo mulig dere allerede er i mål.

Vi håper også at det som skjer her i Sandefjord er starten på en folkebevegelse mot forsøpling.

Og la det heller ikke være tvil om følgende: Hvis politikerne er opptatt av å forebygge marin forsøpling, er opprydding av landbasert forsøpling en viktig del av dette arbeidet.

Alt havner i havet til slutt!

image1

Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent og leder av Sandefjord søppelplukkerlag Rannveig Horntvedt

Tekst: Utdrag fra manus til Lise Gulbrandsen   Bilde: Gyrid Hasaas

Vaskeposer til syntetiske klær

Vasking av klær laget av syntetiske fiber bidrar til utslipp av mikroplast. Hver gang du vasker et plagg laget av syntetisk materiale som fleece, akryl og polyester, løsner mer enn 1900 små plastpartikler og blir med skyllevannet ut i havet. Desto løsere stoffet er vevd, desto mer mikrofiber slippes ut ved vask. Bli bevisst på hva slags type klær du kjøper, se på innholdsfortegnelsen og velg helst bort klær med syntetiske fiber.

Hvis du likevel har anskaffet deg disse plaggene, vurder å vaske dem sjeldnere, tørk vekk flekker og luft dem i stedet for å vaske.

Pass på å rengjøre filteret i vaskemaskinen, gjerne rundt ti ganger pr år.

Det har nå kommet på markedet en filterpose som du kan bruke til å vaske disse syntetiske plaggene i: Guppy friend. Guppy Friend er et produkt som er utviklet av kampanjen: Stop Micro Waste, et tysk non-profit selskap, grunnlagt av en gruppe surfere og naturelskere. Følg instruksen: fyll posen bare halvt full og ikke skyll den etterpå! Ta ut partiklene og legg dem i søpla. Posene kan kjøpes på Kid interiør butikker.

guppyfriend

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.kid.no/interioer/diverse-smaaartikler/guppyfriend-vaskepose/

http://guppyfriend.com/en/

https://www.framtiden.no/gronne-tips/fritid/slik-kutter-du-utslipp-av-mikroplast.html

https://myplasticfreelife.com/2017/07/review-guppy-friend-microfiber-catching-laundry-bag/