Fiskerinæring

Plast i havet fra fiskeri

Forskere har påvist store mengder plast i havet som kommer fra fiskeindustrien. Great Pacific Garbage Patch er en havtrøm mellom California og Hawaii, der plastsøppel hoper seg opp. Det finnes mange slike steder rundt om i verden, men dette er den største havstrømmen. Det som overrasket forskerne var at 92% var plast i større biter, ikke mikroplast. Det viste seg at 46% av plasten kom fra fiskeindustrien. Ca 80% av kildene til plast er landbaserte, mens bare 20 prosent er marine. Plast fra fiskeindustrien utgjør en stor del av den marine forsøplingen.

Utenfor Caymanøyene i det Karibiske hav er det funnet garn med døde fisk og hai. Det var spøkelsegarn med flyteelementer som lignet på en tømmerstokk. Garnene hadde ligget i havet over lang tid. I spøkelsesgarnene var det mengder av død fisk og sjødyr.

Havet utenfor Ålesund inneholder store mengder plast. Her er det også funnet spøkelsegarn. Man kan regne med at det finnes mange slike garn langs kysten vår.

I følge havforskningsinstituttet kan det meste av plastsøppelet spores tilbake til fiskerier og tapt fiskeredskap. Størsteparten av søppelet befinner seg på 200-300m dyp.

I følge Hold Norge Rent er tau på under 50 cm nr. 2 på lista over gjenstander plukket på strandryddedagen, Dette kommer sannsynlig fra fiskerier. Vi som jevnlig plukker søppel langs sjøkanten i Sandefjord finner også mye taurester av plast, mange av disse har løst seg opp i mengder av små tråder som det er vanskelig å få plukke opp.

Organisasjonen World Animal Protection anslår at ca. 640.000 tonn fiskeutstyr forsvinner i havet hvert år. Det kan flyte i rundt 600 år og drepe alt fra småfisk til skilpadder og hval. Tapt fiskeredskap er stort problem i verdenshavene som må tas opp på internasjonalt nivå for å berge fisk og sjødyr.

Havet er under et enormt stor press på grunn av plastsøppel og oppvarming som følge av klimaendringene.

https://www.nrk.no/viten/havstrom-i-stillehavet-inneholder-opptil-16-ganger-mer-plast-enn-tidligere-antatt-1.13971618

http://www.smp.no/nyheter/2017/02/03/Forskere-har-funnet-spesielt-mye-plast-i-havet-vest-for-Ålesund-14164859.ece

https://www.nrk.no/urix/fant-hundrevis-av-dode-fisker-i-_spokelsesgarn_-1.14015686

IMG_2962Foto og tekst: Gyrid Hasaas

Reklamer

Mikroplast og oppdrettslaks

Mengder  med  mikroplast fra oppdrettsnæringen langs kysten vår havner i sjøen. Slitasje fra fôrrør medfører  tonnevis av mikroplast  i havet. I følge Naturvernforbundet spres årlig ca 360 tonn plastpartikler fra merdene i sjøen. Oppdrettsfisken mates med pellets som går gjennom disse plastrørene, partikler fra rørene havner i merdene og forsvinner videre ut i havet.

En fisker oppdaget ved en tilfeldighet disse slitte rørene i sjøen. Rør som vanligvis er 7mm tykke , var slitt ned til 1mm. Rørene skiftes ut ca. hvert 5. år. I løpet av denne tiden har mye mikroplast havnet i havet og er til stor skade for sjødyr.

AKVA group er en ledende leverandørene av plastmerder, dette firmaet har solgt 43000 merder siden disse ble oppfunnet i 1974. Det er svært mange slike merder langs norskekysten og i andre land som driver havbruk. Dermed bidrar denne næringen til betydelig mengder plast i havet. Miljøverndepartementet er heldigvis opptatt av plastrørene i fiskemerdene og vil følge opp saken.

Mikroplast fra fiskemerdene er bare en av kildene som nylig er oppdaget, det er sannsynlig at det er mange andre uoppdagede kilder som man ikke har vært klar over. Det er kjent at slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast i havet. Her har bilindustrien store tekniske utfordringer for å løse dette problemt.

For tiden er det stor oppmerksomhet om plast i havet både nasjonalt og internasjonalt, og man er klar over at plastforurensing  må begrenses for å berge en så viktig resssurs som sjønæringen.

KILDER:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/klima/naturvernforbundet-tonnevis-med-plast-gaar-rett-i-havet-fra-norske-oppdrettsanlegg-hvert-aar/a/24202727/

http://www.e-pages.dk/sandefjordsblad

http://www.akvagroup.com/produkter/merdbasert-akvakultur/plastmerder

https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Dokumenter/Rapporter/For-stor-merd-eller-for-mange-fisk

image1

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

Plast på Svalbard

 

Strendene på Svalbard blir fylt med søppel. Siden 2000 har sysselmannen organisert søppelplukking på strendene. I 2016 ble det plukket flere tonn søppel, og mengden søppel tilsvarer 100 kubikkmeter. På denne ryddeaksjonen deltok 30 personer. Det er ikke så lett å plukke søppel på Svalbard på grunn av nærgående isbjørn.

Søppelet stammer fra ulike aktiviteter på land og til havs. En regner med at ca.70 % av søppelet havner på sjøbunnen og resten driver inn langs strendene. Av søppelet på sjøbunnen i Barentshavet regner en med at 80% er plast. Det meste av avfallet kommer fra fiskefartøy. Det mest vanlige søppelet er plastkuler, plastdunker, trål og garnrester, fiskekasser og husholdningsavfall.

Mye søppel flyter rundt med havstrømmene og samler seg i viker i de ytre kyststrøkene i Barentshavet. På grunn av sterk vind er søppelet spredt over store områder. I løpet av 15 år er der samlet inn 1.100 kubikkmeter med søppel på godt over 400 kilometer av Svalbards strandlinje. Søppelmengden på Svalbard vokser, men samtidig blir avfallet nå håndtert bedre.

Havhesten er mest berørt av plastforurensningen, 95% har plast i magen. I gjennomsnitt har hver fugl 28 plastbiter i magen. Siden det er funnet så mye plast i havhest, regner forskere med at det er sannsynlig mange sjødyr har like mye plast i magen.

En står overfor store utfordringer i Barentshavet hvis oljeutvinningen blir en realitet. Olje og energiminister Terje Søviknes har annonsert (mars 2017) at regjeringen vil ”kjøre litt på” og utlyse totalt 102 nye blokker i dette området. Oljeutvinning i Barentshavet  vil medføre  mer søppel i havet og på strendene på Svalbard, mer CO2 utslipp  bidrar til  varmere klima og hav. Dette kan få store konsekvenser for torskebestanden.

Barentshavet er vårt skattekammer når det gjelder fiskeressurser. Skreien er en norsk- arktisk torskebestand som tilbringer mesteparten av livet sitt i Barentshavet og spiser sild, lodde og brisling. Den foretar en gytevandring til norskekysten spesielt langs nordlandskysten. Skrei er Norges eldste eksportprodukt. Norge eksporterte 43000 tonn skrei i 2014 til en verdi av 794 millioner kroner. Inntektene har økt de siste årene. Det var et rekordeksport av sjømat i 2016. I januar 2017 ble det eksportert skrei til en verdi av 187 millioner kroner.  Aldri før har eksportverdien av torsk vært større.

Fisk og fugler spiser plast.  Den store plastforsøplingen av Barentshavet vil kunne ødelegge vår fiskerinæring. Vi kan ikke fortsette slik, dette vil skade vårt omdømme som fiskerinasjon og få konsekvenser for Norges økonomi i tiden framover. Nå må det reageres både nasjonalt og internasjonalt. Norge må aktivt arbeide for forpliktende avtaler som begrenser tilstrømningen av plast og annen søppel i havet.

Tekst: Gyrid Hasaas

IMG_1772

Foto: Ingri Falkenthal

Kilder: miljøstatus.no, nord 24.no, lofotposten.no, nrk.troms, klima.no

Plast truer vår fiskerinæring

Etter olje og gass er sjømat Norges nest største eksportnæring. I løpet av de siste 20-30 år har fiskerinæringen utviklet seg til å bli en viktig økonomisk inntektskilde for vårt land. I 2015 leverte norske båter 2,3 millioner tonn fisk og skalldyr. I Norge regner en med at  300 000 er sysselsatt  i fiske og havbruk. Dette er en viktig næring som vi bør ivareta både med hensyn til arbeidsplasser og matforsyning. Det er derfor av stor betydning at havets ressurser forvaltes på en forsvarlig og bærekraftig måte. Bærekraftig havbruk betyr at fisk og sjødyr forvaltes slik at bestandens formering  og overlevelse sikres.

Plast i havet er en trussel mot fisk og sjødyr. Havforskningsinstituttet har funnet store mengder forurensning langs hele norskekysten, det meste er plast. Enkelte steder 10 tonn pr kvadratkilometer. Det havner 8 millioner tonn plast i havet hvert år, i 2050  vil plast avfallet firedobles. Da vil det være mer plast i havet enn fisk, og  fisk og sjødyr  vil spise mer plast enn plankton.

De nordlige havområdene inneholder store fiskeriressurser. Disse områdene er svært sårbare. Forskere har funnet like mye plast i havområder i Arktisk som i europeiske storbyer.   Dersom forskerne nå finner ut at plasten overføres til celler og vev i fisk og sjødyr, blir det problemer å få solgt fiskeprodukter både i inn- og utland. Endring på grunn av plastforurensning og varmere hav vil skape store problemer for fiskebestanden.

Etter nedgang i olje og gassproduksjon kan fiskerinæringen bli den viktigste eksportnæringen for Norge. Dette kan fort endre seg dersom det blir påvist høye verdier av miljøgifter i fisk og sjødyr. Forskere har slått alarm om giftstoffer i  fet fisk, og advart mot å spise mye  kveite og laks.  Folk vil ikke ha mat med miljøgifter. Vår fiskerinæring kan få et dårlig omdømme, og det kan bli problemer med å få omsatt sjømaten både i inn- og utland.

» For Norge som stor eksportør av sjømat, er det en stor omdømmerisiko fordi folk etter hvert kan komme til å assosiere plast med hav. Det kan vi ikke risikere”, sier Vidar Helgesen , klimaminister.

Plastbruk og plastproduksjon  må reduseres,  og vi må fortsette å rydde områder langs sjøen. Det trengs en nasjonal  og internasjonal dugnad for å ivareta ressursene i havet. Med reduserte inntekter fra olje og fiskerinæring vil  dette  få store konsekvenser for Norges økonomi.

image1

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

KILDER:

https://www.regjeringen.no/no/tema/nordomradene/forvaltning_ressurser/id442910/

http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Fiskeri/

https://www.nrk.no/nordland/_-soppel-i-havet-kan-odelegge-levebrodet-vart-i-fremtida-1.12988554

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/slaar-alarm-om-fiskeraad/a/23932477/