Fisk

Plast truer vår fiskerinæring

Etter olje og gass er sjømat Norges nest største eksportnæring. I løpet av de siste 20-30 år har fiskerinæringen utviklet seg til å bli en viktig økonomisk inntektskilde for vårt land. I 2015 leverte norske båter 2,3 millioner tonn fisk og skalldyr. I Norge regner en med at  300 000 er sysselsatt  i fiske og havbruk. Dette er en viktig næring som vi bør ivareta både med hensyn til arbeidsplasser og matforsyning. Det er derfor av stor betydning at havets ressurser forvaltes på en forsvarlig og bærekraftig måte. Bærekraftig havbruk betyr at fisk og sjødyr forvaltes slik at bestandens formering  og overlevelse sikres.

Plast i havet er en trussel mot fisk og sjødyr. Havforskningsinstituttet har funnet store mengder forurensning langs hele norskekysten, det meste er plast. Enkelte steder 10 tonn pr kvadratkilometer. Det havner 8 millioner tonn plast i havet hvert år, i 2050  vil plast avfallet firedobles. Da vil det være mer plast i havet enn fisk, og  fisk og sjødyr  vil spise mer plast enn plankton.

De nordlige havområdene inneholder store fiskeriressurser. Disse områdene er svært sårbare. Forskere har funnet like mye plast i havområder i Arktisk som i europeiske storbyer.   Dersom forskerne nå finner ut at plasten overføres til celler og vev i fisk og sjødyr, blir det problemer å få solgt fiskeprodukter både i inn- og utland. Endring på grunn av plastforurensning og varmere hav vil skape store problemer for fiskebestanden.

Etter nedgang i olje og gassproduksjon kan fiskerinæringen bli den viktigste eksportnæringen for Norge. Dette kan fort endre seg dersom det blir påvist høye verdier av miljøgifter i fisk og sjødyr. Forskere har slått alarm om giftstoffer i  fet fisk, og advart mot å spise mye  kveite og laks.  Folk vil ikke ha mat med miljøgifter. Vår fiskerinæring kan få et dårlig omdømme, og det kan bli problemer med å få omsatt sjømaten både i inn- og utland.

» For Norge som stor eksportør av sjømat, er det en stor omdømmerisiko fordi folk etter hvert kan komme til å assosiere plast med hav. Det kan vi ikke risikere”, sier Vidar Helgesen , klimaminister.

Plastbruk og plastproduksjon  må reduseres,  og vi må fortsette å rydde områder langs sjøen. Det trengs en nasjonal  og internasjonal dugnad for å ivareta ressursene i havet. Med reduserte inntekter fra olje og fiskerinæring vil  dette  få store konsekvenser for Norges økonomi.

image1

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

KILDER:

https://www.regjeringen.no/no/tema/nordomradene/forvaltning_ressurser/id442910/

http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Fiskeri/

https://www.nrk.no/nordland/_-soppel-i-havet-kan-odelegge-levebrodet-vart-i-fremtida-1.12988554

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/slaar-alarm-om-fiskeraad/a/23932477/

 

Nanoplast i sjømat

Nanoplast dannes ved at plastgjenstander og plastavfall slites og brytes ned i sjøen og på land til så små biter som ikke er synlig, men som påvises ved forskning.

Tonnevis med plast som årlig havner i havet brytes etterhvert ned fra mikroplast til nanoplast. Fleece som vaskes og bruk av hudpleieprodukter tilsatt små plastfragmenter, er også en stor kilde til opphopning av  mikro- og nanoplast i havet. Nedbrytingen av plast kan ta mange hundre år, det er usikkert om  nanoplasten  brytes ned. Med den enorme mengden plast som nå finnes i havet, kan den gjøre store skade på sjødyrene. Plasten inneholder miljøgifter og den trekker til seg miljøgifter, som sjødyr spiser.

Plankton som er viktig næring for fisk, inneholder både mikro- og nanoplast. Forskere har påvist at miljøgifter kan frigjøres fra plasten når den kommer i magen på dyr. Disse frigjorte miljøgiftene kan være PCB (Polyklorerte bifenyler) og BPA ((Bisfenol A). Når stoffene frigjøres kan de trenge inn i vev og etter hvert i celler i levende organismer.

Dersom forskere finner ut at disse giftene finnes i  vev og celler i sjømat vi spiser, vil dette skape store problemer for den sunne fiskematen vi er anbefalt å spise mye av. Nanoplasten vi får i oss gjennom fisk og sjødyr vil da være svært skadelig for vår helse.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet VKM og European Foods Safety Authority EFSA er svært opptatt av hvordan plast i fisk og sjødyr kan påvirke maten vi spiser. Det er foreløpig ingen sikre funn om skadevirkninger. VKM og EFSA har nå intensivert forskningen for å finne ut om miljøgiftene i nanoplasten finnes i vev og celler i sjødyr og fisk.

 

Tekst og bilder Gyrid Hasaas

KILDER:

Miljøstatus.no

http://www.efsa.europa.eu/en/press/news/160623

http://www.vkm.no

Havet under sterkt press!

Oppvarming og mikroplast truer livet i havet

Menneskeskapte CO2-utslipp bidrar mest til global oppvarming. Året 2016 var det varmeste året noensinne målt på jorda. Verdenshavene er under sterk oppvarming og har tatt opp mesteparten av ekstraenergien som har hopet seg opp på jorda de siste 40 årene. Dette er grunnen til at oppvarming av atmosfæren har gått saktere enn forventet. Verdenshavene har tatt opp like mye varme de siste 18 årene som de 130 årene før. Havet er som en pumpe som drenerer atmosfæren for CO2. Etterhvert som CO2 mengden i øker, minsker havets evne til å ta opp denne klimagassen. Det som bekymrer mest er hvor raskt oppvarmingen nå skjer. Det er  også  målt temperaturstigninger på store havdyp. Oppvarmingen påvirker livet i havet. Flere arter tåler ikke denne oppvarmingen , og står i fare for å bli utryddet. Torsken er mobil og drar nordover der havet er kaldere. Korallrev dør i rekordfart på grunn av temperaturøkningen i havet.

Havforsuring betegnes som det andre CO2 problemet. Havforsuring kan bli et like stort problem som temperaturøkning og klimaendringene. Reke, blåskjell og fisk vokser saktere i surere hav. Dyreplankton som er mat for fisk og sjødyr er også skadelidende. Mange arter står i fare for å dø ut.

Mikroplast er et like stort problem. Flere millioner tonn søppel havner hvert år i havet og utgjør 75 prosent av all marint avfall. Dette brytes ned til mikroplast og nanoplast som blir værende i havet i mange hundre år. Plast er skadelig for plankton, fisk og sjøfugl. Forskere og fiskere har nå funnet mikroplast i magen på en mengde fisk langs norskekysten. Når plasten komme i næringskjeden er den en trussel mot vår helse. Plast og drivhuseffekten truer både mennesker og livet i havet. Sjømat er en næring Norge satser sterkt på i tida framover, vi kan ikke forsøple og forsure næringsgrunnlaget vårt.

img_1260

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

https://www.nrk.no/finnmark/tysk-rapport_-atlantisk-torsk-sterkt-truet-av-surere-hav-1.13107028

http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/forsuring-av-havet/

http://www.dagbladet.no/nyheter/ny-rekordnbsp2016-ble-det-varmeste-aret-noensinne-malt-pa-jorda/66636825

http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/kronikker/2011/havet_blir_surere_i_nord/nb-no

http://forskning.no/klima/2011/05/fisk-krymper-i-varmere-hav

https://www.nrk.no/viten/oppvarminga-av-havet-har-eksplodert-siden-1997-1.12757531

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/japan/japans-stoerste-korallrev-doer-i-rekordfart/a/23895782/

Plast i fisk

 


Plastforsøplingen kan ikke fortsette i det omfang vi nå ser på sjø og land. I løpet av 3 år har vi plukket søppel i de samme sjønære områder i Sandefjord, og  har i perioder registrert søpla vi har plukket.

I perioden fra 1.oktober til 10 november 2016 plukket vi 8 sekker, på samme tid i 2015 plukket vi 10 sekker, da tok vi også med et område litt lengre fra sjøkanten. Det meste av denne søpla er plukket i samme område på ca. 100m ved sjøkanten i Sandefjord by. Det meste er plast, den samme type plast som Hold Norge Rent rapporterer fra strandplukkedagene, finner vi i dette området.

På første plass er udefinerbare plastbiter, nr. 2 tauverk under 5 cm, 3. isopor, 4. korker, 5. plastposer, 6. plastflasker. 7, sigarettstumper, 8 tauverk over 5 cm.

Det er antatt at 75% av plasten blir liggende på sjøbunnen, resten flyter rundt og ca. 15% havner på strender og langs sjøkanten.

Det kommer nå stadig rapporter fra fiskere som finner plast i torsken. Fisk vil være en svært viktig næring for Norge i tida framover. Ingen ønsker å spise fisk med plast, vi vet heller ikke nok om plastens skadevirkninger i maten vi spiser. Det er sannsynlig at plast er skadelig for både mennesker og dyr. Synes det nå er på tide at våre politikere både lokalt og nasjonalt tar tak i plastforsøplingen, øker avgiften på plastposer og bidrar til begrenset bruk av plast på matvarer.

image1-kopi

img_1647

Tekst og bilder: Gyrid Hasaas

Kilder:

http://holdnorgerent.no

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/ny-studie-norsk-torsk-har-plast-i-magen/a/23755704/

https://www.nrk.no/soppelbolgen-som-dreper-1.13116238

https://www.nrk.no/urix/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet-1.12760316

https://www.nrk.no/telemark/fant-denne-i-magen-pa-torsken-1.13275057