Fisk

Plast truer vår fiskerinæring

Etter olje og gass er sjømat Norges nest største eksportnæring. I løpet av de siste 20-30 år har fiskerinæringen utviklet seg til å bli en viktig økonomisk inntektskilde for vårt land. I 2015 leverte norske båter 2,3 millioner tonn fisk og skalldyr. I Norge regner en med at  300 000 er sysselsatt  i fiske og havbruk. Dette er en viktig næring som vi bør ivareta både med hensyn til arbeidsplasser og matforsyning. Det er derfor av stor betydning at havets ressurser forvaltes på en forsvarlig og bærekraftig måte. Bærekraftig havbruk betyr at fisk og sjødyr forvaltes slik at bestandens formering  og overlevelse sikres.

Plast i havet er en trussel mot fisk og sjødyr. Havforskningsinstituttet har funnet store mengder forurensning langs hele norskekysten, det meste er plast. Enkelte steder 10 tonn pr kvadratkilometer. Det havner 8 millioner tonn plast i havet hvert år, i 2050  vil plast avfallet firedobles. Da vil det være mer plast i havet enn fisk, og  fisk og sjødyr  vil spise mer plast enn plankton.

De nordlige havområdene inneholder store fiskeriressurser. Disse områdene er svært sårbare. Forskere har funnet like mye plast i havområder i Arktisk som i europeiske storbyer.   Dersom forskerne nå finner ut at plasten overføres til celler og vev i fisk og sjødyr, blir det problemer å få solgt fiskeprodukter både i inn- og utland. Endring på grunn av plastforurensning og varmere hav vil skape store problemer for fiskebestanden.

Etter nedgang i olje og gassproduksjon kan fiskerinæringen bli den viktigste eksportnæringen for Norge. Dette kan fort endre seg dersom det blir påvist høye verdier av miljøgifter i fisk og sjødyr. Forskere har slått alarm om giftstoffer i  fet fisk, og advart mot å spise mye  kveite og laks.  Folk vil ikke ha mat med miljøgifter. Vår fiskerinæring kan få et dårlig omdømme, og det kan bli problemer med å få omsatt sjømaten både i inn- og utland.

» For Norge som stor eksportør av sjømat, er det en stor omdømmerisiko fordi folk etter hvert kan komme til å assosiere plast med hav. Det kan vi ikke risikere”, sier Vidar Helgesen , klimaminister.

Plastbruk og plastproduksjon  må reduseres,  og vi må fortsette å rydde områder langs sjøen. Det trengs en nasjonal  og internasjonal dugnad for å ivareta ressursene i havet. Med reduserte inntekter fra olje og fiskerinæring vil  dette  få store konsekvenser for Norges økonomi.

image1

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

KILDER:

https://www.regjeringen.no/no/tema/nordomradene/forvaltning_ressurser/id442910/

http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Fiskeri/

https://www.nrk.no/nordland/_-soppel-i-havet-kan-odelegge-levebrodet-vart-i-fremtida-1.12988554

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/slaar-alarm-om-fiskeraad/a/23932477/

 

Reklamer

Nanoplast i sjømat

Nanoplast dannes ved at plastgjenstander og plastavfall slites og brytes ned i sjøen og på land til så små biter som ikke er synlig, men som påvises ved forskning.

Tonnevis med plast som årlig havner i havet brytes etterhvert ned fra mikroplast til nanoplast. Fleece som vaskes og bruk av hudpleieprodukter tilsatt små plastfragmenter, er også en stor kilde til opphopning av  mikro- og nanoplast i havet. Nedbrytingen av plast kan ta mange hundre år, det er usikkert om  nanoplasten  brytes ned. Med den enorme mengden plast som nå finnes i havet, kan den gjøre store skade på sjødyrene. Plasten inneholder miljøgifter og den trekker til seg miljøgifter, som sjødyr spiser.

Plankton som er viktig næring for fisk, inneholder både mikro- og nanoplast. Forskere har påvist at miljøgifter kan frigjøres fra plasten når den kommer i magen på dyr. Disse frigjorte miljøgiftene kan være PCB (Polyklorerte bifenyler) og BPA ((Bisfenol A). Når stoffene frigjøres kan de trenge inn i vev og etter hvert i celler i levende organismer.

Dersom forskere finner ut at disse giftene finnes i  vev og celler i sjømat vi spiser, vil dette skape store problemer for den sunne fiskematen vi er anbefalt å spise mye av. Nanoplasten vi får i oss gjennom fisk og sjødyr vil da være svært skadelig for vår helse.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet VKM og European Foods Safety Authority EFSA er svært opptatt av hvordan plast i fisk og sjødyr kan påvirke maten vi spiser. Det er foreløpig ingen sikre funn om skadevirkninger. VKM og EFSA har nå intensivert forskningen for å finne ut om miljøgiftene i nanoplasten finnes i vev og celler i sjødyr og fisk.

 

Tekst og bilder Gyrid Hasaas

KILDER:

Miljøstatus.no

http://www.efsa.europa.eu/en/press/news/160623

http://www.vkm.no

Havet under sterkt press!

Oppvarming og mikroplast truer livet i havet

Menneskeskapte CO2-utslipp bidrar mest til global oppvarming. Året 2016 var det varmeste året noensinne målt på jorda. Verdenshavene er under sterk oppvarming og har tatt opp mesteparten av ekstraenergien som har hopet seg opp på jorda de siste 40 årene. Dette er grunnen til at oppvarming av atmosfæren har gått saktere enn forventet. Verdenshavene har tatt opp like mye varme de siste 18 årene som de 130 årene før. Havet er som en pumpe som drenerer atmosfæren for CO2. Etterhvert som CO2 mengden i øker, minsker havets evne til å ta opp denne klimagassen. Det som bekymrer mest er hvor raskt oppvarmingen nå skjer. Det er  også  målt temperaturstigninger på store havdyp. Oppvarmingen påvirker livet i havet. Flere arter tåler ikke denne oppvarmingen , og står i fare for å bli utryddet. Torsken er mobil og drar nordover der havet er kaldere. Korallrev dør i rekordfart på grunn av temperaturøkningen i havet.

Havforsuring betegnes som det andre CO2 problemet. Havforsuring kan bli et like stort problem som temperaturøkning og klimaendringene. Reke, blåskjell og fisk vokser saktere i surere hav. Dyreplankton som er mat for fisk og sjødyr er også skadelidende. Mange arter står i fare for å dø ut.

Mikroplast er et like stort problem. Flere millioner tonn søppel havner hvert år i havet og utgjør 75 prosent av all marint avfall. Dette brytes ned til mikroplast og nanoplast som blir værende i havet i mange hundre år. Plast er skadelig for plankton, fisk og sjøfugl. Forskere og fiskere har nå funnet mikroplast i magen på en mengde fisk langs norskekysten. Når plasten komme i næringskjeden er den en trussel mot vår helse. Plast og drivhuseffekten truer både mennesker og livet i havet. Sjømat er en næring Norge satser sterkt på i tida framover, vi kan ikke forsøple og forsure næringsgrunnlaget vårt.

img_1260

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

https://www.nrk.no/finnmark/tysk-rapport_-atlantisk-torsk-sterkt-truet-av-surere-hav-1.13107028

http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/forsuring-av-havet/

http://www.dagbladet.no/nyheter/ny-rekordnbsp2016-ble-det-varmeste-aret-noensinne-malt-pa-jorda/66636825

http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/kronikker/2011/havet_blir_surere_i_nord/nb-no

http://forskning.no/klima/2011/05/fisk-krymper-i-varmere-hav

https://www.nrk.no/viten/oppvarminga-av-havet-har-eksplodert-siden-1997-1.12757531

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/japan/japans-stoerste-korallrev-doer-i-rekordfart/a/23895782/

Plast i fisk

 


Plastforsøplingen kan ikke fortsette i det omfang vi nå ser på sjø og land. I løpet av 3 år har vi plukket søppel i de samme sjønære områder i Sandefjord, og  har i perioder registrert søpla vi har plukket.

I perioden fra 1.oktober til 10 november 2016 plukket vi 8 sekker, på samme tid i 2015 plukket vi 10 sekker, da tok vi også med et område litt lengre fra sjøkanten. Det meste av denne søpla er plukket i samme område på ca. 100m ved sjøkanten i Sandefjord by. Det meste er plast, den samme type plast som Hold Norge Rent rapporterer fra strandplukkedagene, finner vi i dette området.

På første plass er udefinerbare plastbiter, nr. 2 tauverk under 5 cm, 3. isopor, 4. korker, 5. plastposer, 6. plastflasker. 7, sigarettstumper, 8 tauverk over 5 cm.

Det er antatt at 75% av plasten blir liggende på sjøbunnen, resten flyter rundt og ca. 15% havner på strender og langs sjøkanten.

Det kommer nå stadig rapporter fra fiskere som finner plast i torsken. Fisk vil være en svært viktig næring for Norge i tida framover. Ingen ønsker å spise fisk med plast, vi vet heller ikke nok om plastens skadevirkninger i maten vi spiser. Det er sannsynlig at plast er skadelig for både mennesker og dyr. Synes det nå er på tide at våre politikere både lokalt og nasjonalt tar tak i plastforsøplingen, øker avgiften på plastposer og bidrar til begrenset bruk av plast på matvarer.

image1-kopi

img_1647

Tekst og bilder: Gyrid Hasaas

Kilder:

http://holdnorgerent.no

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/ny-studie-norsk-torsk-har-plast-i-magen/a/23755704/

https://www.nrk.no/soppelbolgen-som-dreper-1.13116238

https://www.nrk.no/urix/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet-1.12760316

https://www.nrk.no/telemark/fant-denne-i-magen-pa-torsken-1.13275057

Plast i juletorsken

Etter flere dager med mye vind ligger det store mengder søppel i sjøkanten i Kilen. Vi er nå flere som jevnlig plukker søppel i dette området. Vi er både overrasket og bekymret over den store mengden plast vi finner langs sjøen. Forskere regner med at 25 prosent av plasten i havet driver på land og 75 prosent blir liggende på havbunnen. Torsken spiser mikroplast, nyere forskning viser plast i magen på norsk torsk.

Ca. 27 prosent av torsken som svømmer rundt i havnebassenget i Bergen har spist mikroplast. Her ble det funnet samme type plast som det brukes mest av i dagliglivet og som ikke bør spises. En regner med at torsk langs norskekysten kan ha plast i magen. Det er sannsynlig at det er betydelig høyere forekomst i fisk i kystnære områder i tettbygde strøk. Forskere har også funnet ut at fiskeyngel foretrekker plast framfor plankton. Skaden forsterkes når en vet at plasten trekker til seg miljøgifter.

Søppelet hoper seg opp på havbunnen. Havforskningsinstituttet har observert mengder av søppel i mange områdene langs norskekysten, enkelte steder er det funnet 10 tonn pr. kvadratkilometer. Plastproduksjonen og plastbruk øker, derfor blir det stadig mer som havner i sjøen. Etter hvert oppløses den til mikroplast som er små biter som lett blir fiskemat. Det nærmer seg jul, mange spiser torsk julaften, det vil i nær framtid være stor sannsynlighet for at denne torsken har spist plast. Om 50 år vil det være mer plast enn fisk i havet. Fisk og havbruk er en viktig næring både for Norge og resten av verden. Denne forsøplingen kan ødelegge levebrødet vårt i framtida. Marin forsøpling er et økende globalt problem som rammer fisk og sjøfugl og er en trussel for vår helse. Dette temaet er nå blitt en egen post på statsbudsjettet. Innsatsen må trappes opp betydelig i forhold til næringsliv, enkeltpersoner og på lokalt- nasjonalt- og internasjonalt nivå.

Indre del av Sandefjordsfjorden er så forurenset av miljøgifter at det ikke er tilrådelig å spise fisk eller annen sjømat fra dette området. Det er mange som ikke kjenner til denne forurensningen og fisker her. I løpet av 2017 blir det en omfattende opprydding av fjorden, forurensende masse vil bli flyttet til et deponi og store deler av sjøbunnen vil bli tildekket. Dette vil koste 170 millioner. Det er viktig at ikke fjorden etter opprydningen blir fylt med plast. Med så mye plast som nå flyter rundt i sjøen og på strendene, vil dette være en stor kilde til ny forurensing. Her kan vi alle bidra til en renere Sandefjordsfjord

Etter et morgenbad i sommer bestemte vi oss for en dugnad i Kilen. Vi håper flere blir med på fjordryddingen: ”Sammen for en renere fjord uten plast”.

Anne Berg Gregertsen, Ellen Ekheim, Turid Bøen Liverød, Hanne Riis-Christenesen, Vibeke Rolfheim, Liv Bjørvik, Gyrid Hasaas.

img_1009

Foto: Gyrid Hasaas

Kilde: Dagens næringsliv 03.08.016.

https://www.nrk.no/hordaland/forskere-fant-tonnevis-med-soppel-i-havet-1.13083640

http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/24202/ Brosjyre utgitt av Sandefjord kommune 016; Nå skal vi rydde!

https://www.nrk.no/urix/yngel-vil-heller-ha-plast-enn-plankton-1.12980387

Mikroplast i matfatet

Ny forskning som er publisert viser for første gang plast i magen på norsk torsk. Ca 27 prosent av torsk som svømmer rundt i havnebassenget i Bergen har mikroplast i magen. Forskere fant den type plast som det brukes mest av i dagliglivet. En regner med at 3 prosent av torsken langs norskekysten har plast i magen, og at det er betydelig høyere forekomst i fisk i sjønære områder tettbygde strøk. Forskere har også funnet ut at fiskeyngel foretrekker plast framfor plankton. Situasjonen forverrer seg når en vet at plasten trekker til seg miljøgifter.

Søppelet hoper seg opp i havet. Havforskningsinstituttet har observert mengder av søppel på havbunnen, i enkelte områder er det observert 10 tonn pr. kvadratkilometer, det meste av dette er plast som skader livet i havet. Marin forsøpling er nå blitt en egen post på statsbudsjettet. Innsatsen må trappes betydelig opp i forhold til enkeltpersoner og på nasjonalt og internasjonaltnivå.
Gyrid Hasaas

Foto: Gyrid Hasaas

Kilde: Dagens næringsliv 03.08.2017
https://www.nrk.no/hordaland/forskere-fant-tonnevis-med-soppel-i-havet-

Fiskeyngel foretrekker plast

Plast i havet påvirker fiskebestanden. Svenske forskere har påvist at fiskeyngel foretrekker å spise mikroplast  framfor næringsrik plankton. Fiskeyngel som spiser plast vokser senere enn de som spiser plankton. Fisken endrer også adferd, den blir mindre aktiv, beveger seg sener, reagerer ikke på naturlige «fiender»,  og blir dermed et lett bytte.  Forskerne hevder at plastpartikler  er en årsak til reduksjon av fiskebestanden i havet.

I California og Tyskland vil mikroplast  bli forbudt i hygieniske artikler. Det samme bør skje i Norge. Etter at  oljeproduksjonen  avtar, er det fisk og havbruk som vi skal satse på. Vi kan ikke lenger fylle havet med farlige plastpartikler som forgifter maten vår.

Gyrid Hasaas

 

https://www.nrk.no/urix/yngel-vil-heller-ha-plast-enn-plankton-1.12980387

IMG_2915.jpg

Foto: Gyrid Hasaas