Forfatter: Kirsti

Sjønær aksjon 2019

12-14 personer møtte til aksjonen, en nydelig solskinnsdag, men med kjølig vind.  På våren, i hekketida, er det spesielt viktig å plukke søppel ved sjøkanten slik at fuglene ikke forveksler plast og mikroplast med mat. Plukkerne ble tildelt områder, og det ble plukka fra Motorbåtforeningen til Stub. I tillegg til søpla, ble det observert ei død rotte og tre døde fugler.

Søppel av alle slag havna i posene: sigarettpakker, snusesker, engangsplastbestikk, isopor og plast i alle størrelser. Utafor en container for metall og glass fant vi mange poser med bokser og et glass fullt av sneiper.

Samlet fangst: 7 sekker og 1 bærepose.

Etter plukkinga var det servering av pølser med lomper i Kurbadets kafe, som Roar hadde skaffa, og kake sponsa av Meny. Drikke var rester fra jubileumsfesten + kaffe, te og vann.

TAKK til alle som møtte og befridde området for all søpla!

 

 

Reklamer

Mikroplast i tarmen på dypvannsreker

Forskere har for første gang oppdaget mikroplast i tarmene på minikrepsdyr som bor på nesten 11 km dyp. Forfatterne av studien, publisert onsdag 27 februar 2019, i tidsskriftet Royal Society Open Science, har dissekert 90 eksemplarer av Lysianassidés, en type av små reker. Disse ble høstet i bunnen av seks av de dypeste havene rundt på Stillehavskysten. Mer enn 72% av rekene inneholdt minst en mikropartikkel.

Nephrops_norvegicus

Attribution: © Hans Hillewaert

Funnene i disse områdene viser mikroplast i minst 50% av prøvene samlet på 7000 meters dyp i gropen ved Ny-Hebridene, til 100% av funn på 11 000 meter i Marianergropen.

Tidligere studier har vist tilstedeværelsen av mikroplast i marine sedimenter på nesten 7000 meter nær Kuril Pit og i organismer som bor på 2.200 meter dypt i Nordatlanteren.

Disse nye data, om funn av mikroplast i dyr på ekstraordinære dyp i Stillehavet, viser oss at det er mikroplast i alt, over alt.

Det er bekymringsfullt. Når kommer det tiltak som monner?

 

Tekst: Kirsti Opstad

Kilde:

https://www.nicematin.com/environnement/des-chercheurs-decouvrent-des-microplastiques-dans-les-entrailles-des-oceans-302017

Kontaktlinser skal i restavfallet!

Et regnestykke fra Norges Optikerforbund viser at det blir kastet cirka 260.000 kontaktlinser hver dag bare i Norge. Hvor mange av disse som havner i kloakken, er det imidlertid ingen som vet.

linser

De fleste moderne kontaktlinser er laget av silikonhydrogel, en type plastmateriale. Linsene vil altså ikke «gå i oppløsning» hvis de blir kastet i vasken eller i toalettet. Kontaktlinser er såpass små at de kan passere gjennom filtrene på renseanleggene og ende rett i havet.

Når disse linsene havner i havet, kan fisken tro at det er en liten manet eller et annet sjødyr. Slike plastpartikler havner lett i fordøyelsen til fisk, sjøfugl og andre dyr. Mikroplast kan også binde til seg miljøgifter, som kan tas opp av dyrene. Disse miljøgiftene kan igjen havne i kroppene til mennesker som spiser sjømaten.

Det er viktig at optikerne sier klart fra at det er bare ett sted brukte kontaktlinser skal:

Brukte kontaktlinser skal i restavfallet!

Tekst og bilde: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2018/08/20/195425670/forskning-kontaktlinser-som-kastes-i-do-brytes-ned-og-kan-ende-som-mikroplast

https://www.xn--linserpnett-38a.no/ikke-kast-kontaktlinser-i-do/

https://www.nrk.no/vestfold/kontaktlinser-ser-ut-som-mat-for-fiskene-1.13742544

 

 

«Grønne greier» – tips til julegave

«Grønne greier. Om natur og miljø og sånt» er en bok på ca 150 tettpakkede sider. Den er blitt til gjennom et samarbeid mellom Aftenpostens journalist Ole Mathismoen og tegneren Jenny Jordahl. Det er en tegneseriebok om miljø. Noe av innholdet har tidligere vært publisert i Aftenposten junior, 60 % er nytt.

0C6E12DA-01FA-4D06-BACD-DAEE98DAF3EC

Boka tar selvfølgelig også for seg problemet med plast og mikroplast:

1099962C-9B3E-4BB3-9786-4397DA03CCC9

Det er blitt en tegneseriebok med morsom og interessant kunnskap. Boka er beregnet på barn mellom 8 og 12 år, men passer for alle som bryr seg om den verdenen vi lever i. Her er det mye å lære, både for små og store!

Les anmeldelsen Anne Cathrine Straume fra NRK:

https://www.nrk.no/kultur/bok/grundig-om-gronne-greier-1.14041860

Tekst: Kirsti Opstad

Plast og miljøgifter

Mandag 26.11.2018 arrangerte Miljødirektoratet en miljøgiftkonferanse: Vil du vite mer om miljøgifter i plast? Konferansen ble også sendt direkte over nettet, slik at vi som bor utenbys kunne få med oss disse foredragene. Foredragsholderne kom fra ulike forskningsmiljøer, og fellesnevneren var altså: plast og miljøgifter.

konfkonf

Vi har hørt før at når plast og mikroplast ender opp i naturen og havet, knytter den seg raskt til ulike miljøgifter som den «finner» på seg vei. Giften setter seg på plastoverflaten og konsentrasjonen kan bli opp til 10´6 høyere i sjøvann. Disse additivene blir en del av plasten. Der hvor vi finner plast i havet, er det også miljøgifter. Skummelt og trist å tenke på.

I tillegg er det slik at plast til ulike formål også blir tilsatt stoffer som skal gi produktet de ønskede egenskapene. Disse tilsetningsstoffene kan være: myknere, fargestoff, fyllstoff og armering.

Det er viktig å kartlegge farlige kjemikalier som lekker ut fra plasten og hvordan den virker på menneskene.

Noen tilsetningsstoffer kan være helsefarlige:

  • ftalater som finnes i plast for å mykne PVC: slanger, regnjakker
    Noen ftalater er forbudt i leker og småbarnsprodukter.
  • bromerte flammehemmere som brukes i plast og stoff.
    Alternativer finnes, men er ikke like effektive
  • Tungmetaller som brukes i PVC, inneholder bl.a bly, radium:
    Blyholdige stabilisatorer er byttet ut
  • bisfenol A som ikke er et tilsetningsstoff, men et monomer
    Typiske produkter er flasker, sminke, CD, DVD. Matvarekontakt er forbudt i noen land.

Vi er nesten alle utsatt, spesielt for disse to stoffene: Bisfenol og Ftalater. Men hva kan vi erstatte dem med? Andre stoffer som vi ikke vet så mye om. Det er bekymringsfult!

(Basert på foredrag av Stephan Kubowics, Amrit Kaur Sakhi og Dorte Herzke)

Hans Peter Arp tok for seg miljøgifter og den sirkulære økonomien. I en verden av stadig økende avfall, må vi gjenbruke mer, men ikke gjenstander som inneholder miljøgifter. I Norge sender man gjenstander med miljøgifter til resirkulering. I dag vil ingen motta hardplast, Kina tar ikke i mot lenger, og plasten blir gravd ned.

konfsirk

Løsninger, i følge Arp:

  1. farlige stoffer må byttes ut med mindre farlige stoffer, og at de i tillegg er best egnet til gjenbruk
  2. inkludere gjenvinning som en begrunnelse til å begrense plast/tilsetningsstoffer
  3. ny teknologi, logistikk og materialer for enkel gjenvinning av samme produkt

Den dårlige plasten må vi brenne for å lage strøm og varme, og vi må unngå deponering.

Marianne van der Hagen, fra Miljødirektoratet redegjorde for hva myndighetene gjør for å få bort de verste stoffene fra plast. Direktoratet overvåker, regulerer, finansierer studier og anbefaler sikre produkter (svanemerkede).

Avslutningsvis tenker jeg at et samfunn uten plast med null avfall eller null svinn (zero waste) er uoppnåelig. Som enkeltmennesker må vi gjøre det vi kan. Men det aller viktigste er at myndighetene legger føringer og legger til rette slik at vi kan nærme oss de målene, og at de plastproduktene vi «må» ha ikke er farlige for mennesker og naturen.

Oversikt over programmet og foredragsholderne:

https://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Arrangementer/Miljogiftkonferanse-om-plastens-giftige-dilemma-26-november/

Tekst: Kirsti Opstad

Illustrasjoner: Skjermdumper fra konferansen

Butikkplast

Hvert år havner store mengder plastavfall i naturen, og mye av dette ender i havet. Over tid smuldrer plasten opp til mindre biter og blir til slutt mikroplast (mindre enn 5 mm). Disse plastfragmentene blir forvekslet som mat og blir til stor skade for fugl og fisk.

Det er mange forbrukere som er oppgitte over all plastemballasjen på matvarer i butikkene, spesielt på frukt og grønt. Men det er ikke så enkelt at man bare kan kvitte seg med plastemballeringen. Man må ha to tanker i hodet på en gang. Bransjen sier at emballasjen reduserer matsvinn og CO2. Frukt og grønt inneholder mye vann og uemballert tørker de fortere ut og blir mindre attraktive å kjøpe. Dette gjelder for eksempel agurk og paprika. Dessuten blir noen matvarer fraktet over lange distanser og trenger emballasje for ikke å gå i stykker.

Plast på avveie er et stort problem, men matsvinn er et like stort problem.

Er plastemballasjen som maten blir pakket inn et problem med tanke på marin forsøpling?

plastmaten

Foto: Ingri Falkenthal

Noen fakta:

  • I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. 26 prosent av plasten er plastemballasje
  •  I Norge er ikke denne type plastemballasje den største utfordringen fordi matvaren tas med hjem og mye av emballasjen blir sortert der. Men likevel er det mye plast på avveie og blir ikke sortert ordentlig
  • 2016 ble det brukt i underkant av 100.000 tonn plastemballasje som endte opp hos norske husholdninger. I overkant av 25 prosent av dette ble sendt til plastgjenvinning
  • Hovedparten av plastemballasje brukes bare en gang og går etterpå til deponier eller blir forbrent og mister 95 prosent av verdien
  • Globalt er den et stort problem pga manglende avfallshåndtering i utviklingsland
  • I EU viser tall at 59 % av plastavfallet kommer fra emballasje
  • Bruken av plastemballasje pr person i EU er økt med opp til 50 % i en tiårsperiode (2004-2014). Matavfallet har faktisk økt i takt med økt bruk av plastemballasje
  • Jo mer plast som blir produsert, desto mer avfall
  • Multipakker hvor flere frukter og grønnsaker og godteri er unødvendig pakket sammen, øker matsvinnet. Mange kjøper mer enn det de trenger
  • Plastemballasjen til små matvarer, som godteri og snacks, er et problem fordi det de er små og mistes lett. Samtidig utgjør de et stort volum
  • En del varer er dobbeltemballert, som hvitløk og avocado

Matvarekjedene har begynt å ta tak i problemet og ser på alternative måter å redusere plastemballeringen. Matbransjen har to store mål: Den skal både kutte plast og kutte matsvinn.

Da er spørsmålet hvilken plast som kan fjernes uten å øke matsvinnet. Hvilken matemballasje sparer både maten og miljøet?

Vi ønsker at butikkene minimerer plastemballasjen, gjør dem mer gjenbrukbare, reparerbare og resirkulerbare, og at det legges til rette for null emballasje eller papir for kortreist mat/sesongvarer.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2016/01/20/195194891/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet

https://www.dinside.no/okonomi/skaper-plastemballasje-fra-mat-miljoproblemer/69704829

https://www.dinside.no/bolig/derfor-er-plastemballasje-bra-for-miljoet/68844794

https://naturvernforbundet.no/plast/den-store-plastbloffen-article37956-3932.html

https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13132753-1523518796/Dokumenter/Unwrapped_How%20throwaway%20April%202018.pdf

https://www.nrk.no/nordland/matsvinn-eller-plastavfall-_-hva-er-verst-for-miljoet_-1.14003362

https://www.side3.no/vitenskap/hvorfor-er-frukt-og-gront-pakket-inn-i-plast-4430814

https://meny.no/Om-MENY/samfunnsansvar/frukt-og-gront-pakket-i-plast/

https://www.rema.no/nyheter/na-blir-det-mindre-plast-i-frukt-og-grontavdelingen-hos-rema-1000/

https://www.aftenposten.no/bolig/Ekspertene-Dette-gjor-plast-med-helsen-var_-og-slik-minsker-du-bruken-12017b.html

https://www.nrk.no/livsstil/se-hva-som-skjedde-uten-plast-1.14241316

https://nofima.no/nyhet/2018/08/hvilken-matemballasje-sparer-bade-maten-og-miljoet/

EU-parlamentet går inn for forbud mot engangsplast

EU-parlamentet gikk i slutten av oktober 2018 inn for å forby Q-tips, tallerkener, bestikk, sugerør, ballongpinner og andre plastartikler til engangsbruk. De ti gjenstandene som det er snakk om står, i tillegg til fiskeutstyr av plast, for rundt 70 prosent av forsøplingen langs strender og i havet.

img_0948

EU-parlamentets vedtak er ikke endelig. Saken skal opp i Rådet i desember, og medlemslandene skal også si sitt før de nye reglene kan tre i kraft. Målet er at forbudet skal tre i kraft innen 2021.

Det er viktig at vi ikke erstatter engangsartikler av plast med andre materialer som skaper andre miljøproblemer. Det bør stilles krav til produsent, importør og selger om å velge et mer miljøvennlig alternativ enn plast dersom det finnes. Det bør heller ikke være urimelig dyrt.

Vi hilser dette vedtaket velkommen, og håper at Norge kan følge etter! Vi som plukker søppel finner dessverre mye engangsplast på våre runder.

Tekst og foto: Kirsti Opstad
KILDER: