Måned: november 2018

Plast og miljøgifter

Mandag 26.11.2018 arrangerte Miljødirektoratet en miljøgiftkonferanse: Vil du vite mer om miljøgifter i plast? Konferansen ble også sendt direkte over nettet, slik at vi som bor utenbys kunne få med oss disse foredragene. Foredragsholderne kom fra ulike forskningsmiljøer, og fellesnevneren var altså: plast og miljøgifter.

konfkonf

Vi har hørt før at når plast og mikroplast ender opp i naturen og havet, knytter den seg raskt til ulike miljøgifter som den «finner» på seg vei. Giften setter seg på plastoverflaten og konsentrasjonen kan bli opp til 10´6 høyere i sjøvann. Disse additivene blir en del av plasten. Der hvor vi finner plast i havet, er det også miljøgifter. Skummelt og trist å tenke på.

I tillegg er det slik at plast til ulike formål også blir tilsatt stoffer som skal gi produktet de ønskede egenskapene. Disse tilsetningsstoffene kan være: myknere, fargestoff, fyllstoff og armering.

Det er viktig å kartlegge farlige kjemikalier som lekker ut fra plasten og hvordan den virker på menneskene.

Noen tilsetningsstoffer kan være helsefarlige:

  • ftalater som finnes i plast for å mykne PVC: slanger, regnjakker
    Noen ftalater er forbudt i leker og småbarnsprodukter.
  • bromerte flammehemmere som brukes i plast og stoff.
    Alternativer finnes, men er ikke like effektive
  • Tungmetaller som brukes i PVC, inneholder bl.a bly, radium:
    Blyholdige stabilisatorer er byttet ut
  • bisfenol A som ikke er et tilsetningsstoff, men et monomer
    Typiske produkter er flasker, sminke, CD, DVD. Matvarekontakt er forbudt i noen land.

Vi er nesten alle utsatt, spesielt for disse to stoffene: Bisfenol og Ftalater. Men hva kan vi erstatte dem med? Andre stoffer som vi ikke vet så mye om. Det er bekymringsfult!

(Basert på foredrag av Stephan Kubowics, Amrit Kaur Sakhi og Dorte Herzke)

Hans Peter Arp tok for seg miljøgifter og den sirkulære økonomien. I en verden av stadig økende avfall, må vi gjenbruke mer, men ikke gjenstander som inneholder miljøgifter. I Norge sender man gjenstander med miljøgifter til resirkulering. I dag vil ingen motta hardplast, Kina tar ikke i mot lenger, og plasten blir gravd ned.

konfsirk

Løsninger, i følge Arp:

  1. farlige stoffer må byttes ut med mindre farlige stoffer, og at de i tillegg er best egnet til gjenbruk
  2. inkludere gjenvinning som en begrunnelse til å begrense plast/tilsetningsstoffer
  3. ny teknologi, logistikk og materialer for enkel gjenvinning av samme produkt

Den dårlige plasten må vi brenne for å lage strøm og varme, og vi må unngå deponering.

Marianne van der Hagen, fra Miljødirektoratet redegjorde for hva myndighetene gjør for å få bort de verste stoffene fra plast. Direktoratet overvåker, regulerer, finansierer studier og anbefaler sikre produkter (svanemerkede).

Avslutningsvis tenker jeg at et samfunn uten plast med null avfall eller null svinn (zero waste) er uoppnåelig. Som enkeltmennesker må vi gjøre det vi kan. Men det aller viktigste er at myndighetene legger føringer og legger til rette slik at vi kan nærme oss de målene, og at de plastproduktene vi «må» ha ikke er farlige for mennesker og naturen.

Oversikt over programmet og foredragsholderne:

https://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Arrangementer/Miljogiftkonferanse-om-plastens-giftige-dilemma-26-november/

Tekst: Kirsti Opstad

Illustrasjoner: Skjermdumper fra konferansen

Reklamer

Butikkplast

Hvert år havner store mengder plastavfall i naturen, og mye av dette ender i havet. Over tid smuldrer plasten opp til mindre biter og blir til slutt mikroplast (mindre enn 5 mm). Disse plastfragmentene blir forvekslet som mat og blir til stor skade for fugl og fisk.

Det er mange forbrukere som er oppgitte over all plastemballasjen på matvarer i butikkene, spesielt på frukt og grønt. Men det er ikke så enkelt at man bare kan kvitte seg med plastemballeringen. Man må ha to tanker i hodet på en gang. Bransjen sier at emballasjen reduserer matsvinn og CO2. Frukt og grønt inneholder mye vann og uemballert tørker de fortere ut og blir mindre attraktive å kjøpe. Dette gjelder for eksempel agurk og paprika. Dessuten blir noen matvarer fraktet over lange distanser og trenger emballasje for ikke å gå i stykker.

Plast på avveie er et stort problem, men matsvinn er et like stort problem.

Er plastemballasjen som maten blir pakket inn et problem med tanke på marin forsøpling?

plastmaten

Foto: Ingri Falkenthal

Noen fakta:

  • I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. 26 prosent av plasten er plastemballasje
  •  I Norge er ikke denne type plastemballasje den største utfordringen fordi matvaren tas med hjem og mye av emballasjen blir sortert der. Men likevel er det mye plast på avveie og blir ikke sortert ordentlig
  • 2016 ble det brukt i underkant av 100.000 tonn plastemballasje som endte opp hos norske husholdninger. I overkant av 25 prosent av dette ble sendt til plastgjenvinning
  • Hovedparten av plastemballasje brukes bare en gang og går etterpå til deponier eller blir forbrent og mister 95 prosent av verdien
  • Globalt er den et stort problem pga manglende avfallshåndtering i utviklingsland
  • I EU viser tall at 59 % av plastavfallet kommer fra emballasje
  • Bruken av plastemballasje pr person i EU er økt med opp til 50 % i en tiårsperiode (2004-2014). Matavfallet har faktisk økt i takt med økt bruk av plastemballasje
  • Jo mer plast som blir produsert, desto mer avfall
  • Multipakker hvor flere frukter og grønnsaker og godteri er unødvendig pakket sammen, øker matsvinnet. Mange kjøper mer enn det de trenger
  • Plastemballasjen til små matvarer, som godteri og snacks, er et problem fordi det de er små og mistes lett. Samtidig utgjør de et stort volum
  • En del varer er dobbeltemballert, som hvitløk og avocado

Matvarekjedene har begynt å ta tak i problemet og ser på alternative måter å redusere plastemballeringen. Matbransjen har to store mål: Den skal både kutte plast og kutte matsvinn.

Da er spørsmålet hvilken plast som kan fjernes uten å øke matsvinnet. Hvilken matemballasje sparer både maten og miljøet?

Vi ønsker at butikkene minimerer plastemballasjen, gjør dem mer gjenbrukbare, reparerbare og resirkulerbare, og at det legges til rette for null emballasje eller papir for kortreist mat/sesongvarer.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2016/01/20/195194891/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet

https://www.dinside.no/okonomi/skaper-plastemballasje-fra-mat-miljoproblemer/69704829

https://www.dinside.no/bolig/derfor-er-plastemballasje-bra-for-miljoet/68844794

https://naturvernforbundet.no/plast/den-store-plastbloffen-article37956-3932.html

https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13132753-1523518796/Dokumenter/Unwrapped_How%20throwaway%20April%202018.pdf

https://www.nrk.no/nordland/matsvinn-eller-plastavfall-_-hva-er-verst-for-miljoet_-1.14003362

https://www.side3.no/vitenskap/hvorfor-er-frukt-og-gront-pakket-inn-i-plast-4430814

https://meny.no/Om-MENY/samfunnsansvar/frukt-og-gront-pakket-i-plast/

https://www.rema.no/nyheter/na-blir-det-mindre-plast-i-frukt-og-grontavdelingen-hos-rema-1000/

https://www.aftenposten.no/bolig/Ekspertene-Dette-gjor-plast-med-helsen-var_-og-slik-minsker-du-bruken-12017b.html

https://www.nrk.no/livsstil/se-hva-som-skjedde-uten-plast-1.14241316

https://nofima.no/nyhet/2018/08/hvilken-matemballasje-sparer-bade-maten-og-miljoet/

Treningstøy bør helst vaskes på en miljøstasjon

Vannet etter vask av treningstøy kan være spesialavfall og burde leveres på en miljøstasjon. Det er forskere i Svensk Vatten som har påvist mengder miljøgifter i treningstøy. Treningstøy som er undersøkt inneholdt blant annet sølv som truer sjø og vassdrag. Sølv hindrer illeluktende bakterier å utvikle seg. I tillegg inneholder også treningstøy mikroplast.

Det viser seg at 9 av de 15 plaggene som ble undersøkt inneholdt sølv. Opptil 90 prosent av sølvinnholdet i et plagg forsvant ut med vaskevannet. Vi bør unngå å bruke klær som behandles med sølv sier Anders Finnson, miljøekspert hos Svenskt Vatten i en pressemelding. Blant plaggene i undersøkelsen var blant annet en tights fra MXDC og en t-skjorte fra Adidas.

Det hjelper noe hvis vi bruker treningstøyet flere ganger før vask, vaskevannet bør behandles som spesialavfall. Trening er sunt for vår helse, men svært problematisk hvis klær vi bruker skader miljøet.

Klesprodusentene må ta grep og lage treningstøy og klær som er miljøvennlige, hvis ikke blir det opp til oss forbrukere å velge riktige klær. Det er behov for tydeligere merking, ikke nok med innholdsmerking, men konsekvensene for miljøet.

Foto og tekst: Gyrid Hasaas

https://www.dinside.no/fritid/rapport-treningsklaer-lekker-store-mengder-miljogifter-under-vask/70374673