Måned: februar 2018

Lysaksjon: Nei til Plast. Ikke kast

 

image1

Velkommen til lysmarsj for miljøet. Arrangementet starter på Hvaltorvet kl. 1900 onsdag 7. mars. Ungdommer fra Naturvernforbundet og Turistforeningen vil holde korte appeller. Deretter blir det lysmarsj til Sandefjord kirke der den avsluttes med klokkespill fra Kirketårnet.

Sandefjord Søppelplukkerlag har tatt initiativ til lysmarsjen. Vi samarbeider med Naturvernforbundet og Turistforeningen. Vi oppfordrer alle til å ha på seg gule vester og ta med en lyskilde som lommelykt eller mobiltelefon.

Sandefjordsfjorden renses for ca 200 millioner kroner. Vi kan ikke fylle fjorden med plast og søppel. Søppelplukkerlaget har i år allerede plukket mange sekker ved sjøkanten i sentrum. Etter dager med mye vind kan vi plukke 2 sekker med plast på en dag. Til sammen har Søppelplukkelaget i 2017 plukket 444 sekker i kommunen. Vi vil 4. april arrangere en søppelplukkeraksjon langs sjøkanten i sentrum.

Plastproduksjonen øker i omfang, det gjør også plastsøpla og mikroplasten. Dette er i ferd med å utvikle seg til en av våre største miljøkatastrofer.  Bildekk og fortballbaner er også en stor kilde til mikroplast i havet. I flere norske byer er det nå funnet mikroplastplast i drikkevannet. Mikroplast truer vannet vi drikker og sjømaten vi spiser.

Med oppropet vårt ”Nei til plast. Ikke kast ”, ønsker vi å sette søkelyset på bruk av plastposer, emballasje av plast og all villplasten som vi finner både på sjø og land. Plastforbruket må reduseres. Vi ønsker miljøvennlige poser og emballasje. Næringsliv, kommunen og hver enkelt av oss må ta ansvar for å begrense plastbruk . Vi må plukke opp plast og søppel i våre nærområder og når vi er på tur ved sjøen eller i innlandet. Plast ødelegger naturopplevelsen og truer dyrelivet.

Alle må bidra til å snu plastforsøplingen. Vi kan ikke overlate til neste generasjon å rydde opp. Vi ønsker en grasrotbevegelse og håper mange i Sandefjord blir med oss i Lysmarsjen 7. mars.

image1Lymarsjkommiteen, fra venstre: Gyrid Hasaas, Turid Bøen Liverød, Kirsti Opstad og Rannveig Horntvedt.

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

Arrangementet finner du facebook:

https://www.facebook.com/events/1435986149856736/

 

Reklamer

Snødumping i sjøen

Det har i vinter kommet mye snø som må fjernes fra gater og torg i byen. Dette er en stor utfordring for kommunen. Sandefjord har valgt å dumpe tonnevis med snø ved havnebassenget i sentrum. Her blir det etter hvert mange kjempestore snøhauger som vil smelte og ende i sjøen. I disse haugene er det mye søppel som består av synlig biter som plast og isopor, i snøen finnes også mye salt og miljøskadelige stoffer. Det er i dette området  hvor snøen dumpes Sandefjord Søppelplukkerlat jevnlig rydder. Vi har ryddet  denne sjøkanten for mengder av plast og annen søppel, og nå bidrar snøryddingen til ytterligere forsøpling.

For tiden pågår en omfattende rensing av fjorden som er svært kostbar. Det er bare så trist at kommunen dumper snø fylt med søppel i havnebassenget. Det må da finnes andre deponier enn sjøkanten til dette formålet. Det blir hevdet at det er kostbart å frakte snøen til andre deponier der søpla kan blir håndtert på en forsvarlig måte. Sjøen og havnebassenget må skjermes snødumping.

Kilde: Sandefjord Blad: 13.februar 2018

 

image1

image1

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

Kunstgressbaner, en stor kilde til mikroplastutslipp

Antallet kunstgressbaner har økt kraftig i Norge de siste 15 årene, og per i dag finnes det rundt 1750 kunstgressbaner i Norge (2018, forskning.no). På disse spres det hvert år flere tonn granula i form av små gummibiter. Granulatet gir demping mot underlaget i tillegg til at det gir bedre ballkontroll og ballfølelse.

IMG_2177

Foto: Gyrid Hasaas

Ifølge en rapport fra 2016 kan granulatene i kunstgressbaner være den nest største landbaserte kilden til mikroplast.

Hver kunstgressbane inneholder 100 tonn gummigranulat. På grunn av snørydding og avrenning må hver bane etterfylles med flere tonn granulat hvert år fordi tilsvarende mengde går tapt.

Gummibitene forsvinner nemlig ut av banen til nærområdet. I verste fall kan store mengder havne på avveie hvis de transporteres med nedbør via små bekker og elver og ut i havet.

Beregninger gjort av forskningsinstituttet NIBIO viser at rundt en tredjedel av gummikulene blir samlet opp og tilbakeført til banen, mens hele 15 prosent følger med spillerne hjem. Et sted mellom 15 og 50 prosent ender i avløp eller restavfallet.

Dersom gummigranulat blir erstattet med et annet, mer miljøvennlig produkt, vil det definitivt bidra til en betraktelig reduksjon av mikroplastforurensningen. Men i dag finnes det ikke noe alternativ.

Svært få baner har rutiner eller utstyr for å redusere spredning av gummigranulat.

Nå ønsker Miljødirektoratet strengere drift av banene.

Det er viktig nå at etablerte baner sikres og at nye kunstgressbaner ikke blir anlagt.

Mulige tiltak:

  • Kurvfilter i bekkalokk som samler opp granulatene.
  • Børster på banene og rutiner for fjerning av granulat fra klær og sko.
  • Sandkanter rundt banene som bremser granulatene.
  • Nye måter å lagre snøen som er måket bort, slik at man unngår brøytekanter som smelter.
  • Baner med gummigranulat må driftes som lukkede systemer hvis det skal unngå granulatutslipp. Det betyr at det blant annet må anlegges fire meter asfalt utenfor banens sidelinjer og fem meter bak mållinjene. Asfalten bør dessuten avsluttes med en kant.

I SANDEFJORD blir det foreløpig ikke kunstgress på Komplett Arena. Gunnar Bjønness er styreleder og største aksjonær i Sandefjord Fotball AS Bjønness sier i Sandefjords Blad 8/2, 2018, at det er de mulige negative miljøkonsekvensene ved bruk av gummigranulater på kunstgressbaner som er den viktigste grunnen til at eierne vil utsette en eventuell investering:

«Hadde vi visst at det fantes et fullgodt alternativ til gummigranulater, som ikke skader miljøet, tror jeg nok vi skulle fått finansieringen på plass. Men det skjer mye på dette området nå. Det er ingen stor sak å vente et år eller to, sier Bjønness.»

Tommel opp!

Samtidig bestemmer Runar IL (Sandefjords blad 14.02.2018) at de skal bytte ut gressmatta med kunstgress:

«Gravmaskinene skal nå fjerne et 30-40 centimeter tykt lag og bytte ut drenerende masser. Det skal videre legges til rette for å samle opp gummigranulaten som brukes på banen, slik at den ikke utgjør noen miljørisiko, for så å kunne brukes om igjen.»

Fint de tenker å gjøre det beste ut av det. Men det er sikkert ikke nok.

Tommel ned!

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://forskning.no/2018/01/hvordan-hindre-tap-av-mikroplast-fra-fotballbaner/produsert-og-finansiert-av/nibio

http://www.odd.no/nyheter/banebrytende-kunstgressprosjekt

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wE8Xp5/miljoedirektoratet-oensker-strengere-krav-til-kunstgressbaner

https://www.aftenposten.no/100Sport/idrettspolitikk/Nesten-en-femtedel-av-alt-mikroplastutslipp-kommer-fra-kunstgressbaner–Vi-har-ingen-tid-a-miste-249408b.html?spid_rel=2

https://www.sb.no/sport/sandefjord-fotball/eliteserien/sandefjord-fotball-har-tatt-kunstgress-avgjorelse/s/5-73-644993?access=granted

Får mikroplast i drikkevatnet