Måned: november 2017

Plast til engangsbruk

Plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjon av forskjellige plasttyper begynte på 1950-tallet. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt.

Vi lever i et bruk-og-kast-samfunn. Rundt 50 % av plastproduktene er laget for engangsbruk, dvs plastprodukter som blir brukt en gang før det blir kastet eller resirkulert. Slike produkter er plastposer, sugerør, bestikk, plastflasker, plastkopper, plastglass, tallerkener og innpakking.

Mye av dette havner i havet og er til stor skade for miljøet.

The Guardian 18. november 2017 melder at Storbritannia vurderer ulike gebyrer/skatter på plast til engangsbruk.

September 2016 vedtok Frankrike å forby plast-engangsprodukter, som bestikk, kopper og servise som ikke kan komposteres i naturen. Loven skal gjelde fra nyttår 2020, og er en del av fransk klimatiltaksplan. Tidligere har Frankrike allerede forbudt plastposer som er tynnere enn 0,05 mm.

Dersom vi kunne forby bruk av engangsprodukter av plast, ville vi effektivt redusere utslipp av plast til Europas sjøer og hav. Av oversikten under ser vi at det faktisk er sneiper som er den største synderen, foran spise- og drikkeplast.

singleuse

Illustrasjon: Seas at risk (juni 2017)

Vi må tilstrebe å bruke færre plastprodukter, spesielt disse til engangsbruk. Ta med handlenett i butikken, finn alternativer til plastbestikk, plastglass, plastkopper og tallerkener. Og slutt med å kaste sneipen på bakken!

Les også innlegget: Søppelvett i en julebordstid

https://mikroplast.wordpress.com/2016/12/01/soppelvett-i-en-julebordstid/

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.npolar.no/no/tema/plast/tiltak.html

https://www.nettavisen.no/livsstil/bruker-du-kjpevannflaska-som-drikkeflaske-da-ma-du-vre-obs-pa-dette/3423345041.html

http://www.vl.no/nyhet/bruker-loven-i-kampen-mot-plast-1.781691?paywall=true

http://www.mynewsdesk.com/no/niva/news/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia-260544

https://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

http://www.plasticfreechallenge.org/what-is-single-use-plastic/

https://www.theguardian.com/environment/2017/nov/18/uk-considers-tax-on-single-use-plastics-to-tackle-ocean-pollution

http://www.clairepotterdesign.com/theecospot/2016/09/20/france-ban-single-use-plastics-2020/

http://www.seas-at-risk.org/images/pdf/publications/SeasAtRiskSummarysingleUseplasticandthemarineenvironment.compressed.pdf

Reklamer

Elevkunst av plast «Verken fugl eller fisk»

» Verken fugl eller fisk» er et kunstprosjekt med elevarbeid. Miljøkunsterne Kari Prestgaard og Astor Andersen  har iverksatt prosjektet på initiativ fra Den kulturelle skolesekken. Bildene er laget av plastsøppel som er samlet på strender i Norge, England, Portugal og Spania. Tilsammen har 800 elever på 6. trinn i grunnskolen i Sandefjord laget fugler og fisk av plastbiter. Miljøkunstnerene har også undervist elevene  om konsekvensene av havforsøpling.

Lørdag 18. november var det åpning av utsillingen på Sandefjord kunstforening med salg av elevarbeidene og auksjon av to store fugl- og fiskebilder. Inntektene fra salget går til årets TV-aksjon: Unicef, som hjelper barn i verdens fattigste land med skolegang. Auksjonen innbrakte 5 250 kr. I tillegg ble det solgt elevkunst for 1200 kr.

Miljøkunsterne har gjort en flott innsats  både i forhold til kunstprosjektet og  formidling av  kunnskap om marin forsøpling som er et så viktig tema. Elevene har samtidig vært kreative ved å lage fisk- og fuglebilder av plastbiter og lært mye om plastforsøpling i havet. Dette må være årets viktigste kunstutstilling og bør inspirere flere kommuner til å gjøre det samme.

Les omtale i Sandefjord Blad:

https://www.sb.no/kultur/sandefjord-kunstforening/utstilling/kanskje-arets-viktigste-utstilling/s/5-73-605051?access=granted

 

Tekst og bilder: Gyrid Hasaas

image1image1image1.jpg

Plast i drikkevannet vårt

Vannforskere har funnet plastpartikler i drikkevannet  over hele verden, 83% av vannprøvene inneholder plastpartikler.  Det er «The Guardian» som skriver om disse funnene. Dagbladet tok opp saken 7. september 2017.

I Europa ble drikkevannet  i Tyskland , Frankrike og Storbritannia analysert. Det viste seg at 72% av disse prøvene har plastpartikler i drikkevannet. I USA er det funnet plast i 94% av prøvene. Undersøkelsene bruker måltallet «antall fiber» pr halvliter vann. I Europa var gjennomsnittet 1,9 og i USA 4,8.

Dagbladet kontaktet Miljøvernminister Vidar Helgesen om saken. Han bekreftert at han vil sette i gang undersøkelser av norsk drikkevann.  I følge oppslag i VG  16. november er det funnet plast i norsk drikkevann. I en stikkprøve som Norsk institutt for vannforskning har gjort for VG, ble det funnet bittesmå plastbiter i 9 av 11 vannprøver fra hele landet. Svalbard, Trondheim og Kristiansand hadde størst forkomst av plastpartikler med henholdsvis 1,33, 1,33 og 1,56 plastpartikler pr. liter vann.  Det mest overraskende er at Svalbard hadde så høy forekomst. Prøvene ble tatt i perioden 4-15. oktober.

De største  kildene til plastpartikler i vann er slitasje av bildekk, malig og vedlikehold av skip og fritidsbåter. Både Mattilsynet og Miljødirektoratet er bekymret for kvaliteten på drikkevannet vårt. Vi har alle stor grunn til bekymring. Håper dette vil medføre et mye større engasjement hos alle til å reagere  og aksjonere på plastforsøpling på land og i havet.

Tekst og bilde Gyrid Hasaas

image1

KILDER:

https://www.aftenposten.no/verden/i/72Lz4/Mikroplast-funnet-i-springvann-i-hele-verden

https://www.dagbladet.no/mat/store-funn-av-plast-i-drikkevann—vi-setter-igang-umiddelbart-sier-miljoministeren/68671868

https://www.p4.no/nyheter/plast-i-drikkevann-i-norge/artikkel/717352/

https://www.p4.no/nyheter/plast-i-drikkevann-i-norge/artikkel/717352/

VG 16. november, 2017

Plast i havsalt

10. mai 2017 refererte Dagbladet til en undersøkelse som ble gjort våren 2017. En gruppe forskere fra Universitit Putra i Malaysia testet 16 typer salt fra 8 ulike land og fant mikroplast i 15 av dem. Med ett unntak, ett av de franske havsaltene, inneholdt alle de undersøkte saltene mellom ett og ti partikler mikroplast per kilo.

8. september 2017 kunne også The Guardian melde at forskere har påvist mikroplast i havsalt. Små partikler er funnet i havsalt i Storbritannia, Frankrike, Spania, Kina og USA.

Forskerne tror at majoriteten av mikroplasten i saltet kommer fra plast til engangsbruk, som for eksempel plastflasker.

salt

I august 2017 kunne spanske forskere slå fast at det var plast i alle de 21 typene av bordsalt som de undersøkte.

Sherri Mason, professor ved State University of New York, samarbeidet med flere forskere ved University of Minnesota. De undersøkte 12 ulike typer salt, 10 av dem var havsalt.

Mason fant at amerikanerne kunne få i seg over 660 plastpartikler hvert år dersom de fulgte helsemyndighetenes råd om maks 2.3 gram salt pr dag. De fleste amerikanerne får i seg mer enn dette. Helserisikoen er ikke kjent fordi det ikke er mulig å finne en kontrollgruppe som ikke er blitt utsatt for denne plasten.

Selv om verdiene/mengden av plast i salt ikke er så høye, er det likevel bekymringsfullt. Vi tilfører stadig nye mengder plast til havet, som igjen fragmenteres til mikroplast og blir tatt opp av dyr som lever i havet, og altså nå også påvist i havsalt. Dette går igjen inn i næringskjeden og havner på våre spisebord. Tilsammen kan det på sikt bli en helserisiko.

Dette kan ikke fortsette. Vi må slutte å kjøpe plastprodukter så langt vi kan, og vi må la være å kaste plast i naturen.

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.theguardian.com/environment/2017/sep/08/sea-salt-around-world-contaminated-by-plastic-studies

https://www.treehugger.com/green-food/most-sea-salt-contains-microplastics-study-finds.html

https://www.forbes.com/sites/trevornace/2017/09/14/table-salt-contains-carcinogenic-plastic-study/#1668da3475a1

https://www.dagbladet.no/mat/mikroplastfunn-i-havsalt-stror-du-plast-pa-maten-din/67559907

 

Mikroplast – et globalt problem

Vitenskapsmenn har analysert data fra innsamlet materiale, både mikroplast og makroplast,  fra 57 elver rundt omkring i verden. Det viser seg at 95% av plastforurensingen som ender opp i havene, kommer fra 10 elver. 8 av disse ligger i Asia. (Daily mail 11.09.2017)

kartelver

Illustrasjon fra Daily Mail

Elver som flyter fra innland til havet transporterer mye avfall. De landene som sprer mest avfall er Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam. Disse landene har ikke bra nok systemer for avfallshåndtering: innsamling, lagring og resirkulering.

Statsminister Erna Solberg blogget nylig (november 2017) om kampen mot plast i havet.

Hun sier i innlegget sitt:

» Men for å virkelig ta grep om utfordringen med plast i havet, så må vi også jobbe internasjonalt, fordi mye av plasten som skyller på land i Norge kommer fra andre land – fra så langt borte som Asia og Afrika. Og i tråd med at vi har sagt at hav og bærekraft skal være en av våre viktigste utenrikspolitiske satsinger så er vi i gang.»

Flere tiltak er lansert:

  • Norge har lansert et eget bistandsprogram mot marin forurensning og mikroplast på 150 millioner kroner. Dette skal blant annet brukes til opprydning, men det viktigste er at det skal brukes til å forbedre søppelhåndtering i land som virkelig bidrar med store mengder plastforsøpling.
  • Vi har også gitt ti mill. kroner til FNs miljøprogram, og deres arbeid mot marin forsøpling, og 5 mill. kr til Verdensbankens arbeid mot plastforurensning i Indonesia – der mye av plastsøppelet i havet kommer fra.
  • Så jobber vi med å sette plastforsøpling høyt på agendaen både i FN, i EU, i Nordisk ministerråd og i en lang rekke andre viktige internasjonale organisasjoner.

Det er bra at det blir reagert fra øverste politiske hold! Hver og en av oss må ta ansvar, og sammen må vi handle lokalt og globalt.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-4970214/95-plastic-oceans-comes-just-TEN-rivers.html

https://erna.no/2017/11/07/kamp-mot-plast-i-havet/