Alt havner i havet til slutt

Appell fra Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent på Sandefjord søppelfestival

Forsøpling er et alvorlig globalt miljøproblem som skader naturen, påfører samfunnet store utgifter til opprydding og materielle ødeleggelser, truer viktige næringer som turisme, fiskeri og havbruk, påfører dyrelivet store lidelser og død og utgjør en helsefare for både mennesker og dyr.

Hvert år rammes minst 100 000 sjøpattedyr og en million sjøfugl av forsøpling. Men dyrelivet på land blir også rammet. Vi har sett mange eksempler på dette de siste årene, som f.eks. reinsdyr og sauer som vikler seg inn i garnrester, eller melkekyr og lamunger som spiser plast. Nylig så jeg også et bilde av en rev som hadde en plastpose rundt magen.

Plast utgjør nå opp mot 90 % av avfallet som er på avveie globalt, og hvert år dumpes anslagsvis 8 millioner tonn plast i havet. Dette tilsvarer ett lastebillass med plast hvert minutt.

Årlig tilføres havet også ca. 950 000 tonn mikroplast. Og disse små giftige partiklene sprer seg raskt over hele kloden.

Forskere har funnet mikroplast i havet, i bunnsedimenter, i arktisk is, i ferskvann, i jordsmonn og i luften, samt i plankton, koraller, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Mikroplast er også funnet i en rekke matvarer som øl, honning og havsalt. Nylig ble det også offentliggjort en rapport som kunne fortelle oss at det finnes store mengder mikroplast i verdens drikkevann.

80 % av avfallet som er på avveie kommer fra landbaserte kilder, og Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam står for opp mot 60 % av dette avfallet.

Raskt voksende økonomier i folkerike land i sør fører til voldsom økning i forbruk, men foreløpig følger dessverre ikke avfallshåndteringen med på denne utviklingen.

I mange land fortsetter befolkningen å kvitte seg med avfallet sitt slik de alltid har gjort: Bak huset, i skogen, i nærmeste elv eller, i beste fall, på en åpen søppeldynge.

Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til tilfredsstillende avfallssystemer, og forsøplingsproblemene i verden vokser svært raskt.

40 % av verdens avfall blir dumpet på åpne søppelfyllinger, og mange av disse ligger i nærheten av vann eller havet. Disse fyllingene tar imot avfallet fra opp mot fire milliarder av klodens innbyggere.

Forskere anslår bl.a. at hvis denne utviklingen fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Norge har tatt en lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling internasjonalt. Dette er meget bra, og nå kommer bl.a. EU etter.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen lanserte nylig en nullvisjon for forsøpling av havet, og i 2018 bevilger Norge 150 millioner kroner til et internasjonalt bistandsprogram mot marin forsøpling. Hold Norge Rent håper at disse midlene vil bli benyttet til å utvikle bedre avfallssystemer i utviklingsland.

I store deler av Europa er vi verdensmestre på avfallshåndtering, men vi har likevel store forsøplingsproblemer. Årlig kommer 14 millioner tonn avfall på avveie i Europa, og dette koster Europa anslagsvis 18,5 milliarder euro per år.

Og det aller største enkeltproblemet i Europa er sneiper. Andre store kilder er tyggegummi, drikkevareemballasje, matvareemballasje og plastposer, samt fiskerirelatert avfall i kystsonene.

EUs reviderte avfallsdirektiv inkluderer nå syv tiltak mot forsøpling, og Hold Norge Rent håper at dette vil påvirke hvordan vi arbeider mot forsøpling her hjemme i Norge.

Norge bidrar også til verdens forsøplingsproblemer. Det anslås at vi blant annet tilfører havet 8 000 tonn mikroplast hvert år.

Norske vassdrag og innsjøer sliter med forsøpling. Mange steder er våre stier og turområder forsøplet. For ikke å snakke om tilstanden langs våre veier og i våre byer og tettsteder.

Men i Norge vet vi svært lite om forsøplingssituasjonen vår. Vi har en del kunnskap om marin forsøpling og en del om mikroplast, men vi vet svært lite om vårt eget generelle forsøplingsproblem.

Vi vet ikke hvor mye avfall som er på avveie i Norge. Vi vet ikke hvor mye avfall som kommer på avveie hvert år fra norske kilder, og vi vet ikke hva forsøpling koster samfunnet vårt. Vi mangler også kunnskap om innholdet i forsøplingen, samt om kildene og årsakene til forsøplingen.

Dermed blir også arbeidet mot forsøpling i Norge vanskelig.

Heldigvis har bl.a. Oslo kommune en del kunnskap om forsøpling. Denne kunnskapen er basert på arbeidet til Sandefjord søppelplukkerlags søsterorganisasjon, Rusken.

Rusken har plukket avfall på avveie i Oslo i over 40 år, og de kan fortelle at forsøpling koster Oslo kommune 200 millioner kroner per år, og at det kommer to tonn avfall på avveie i Oslo hver eneste dag.

Det er med andre ord ingen tvil om at Norge har et forsøplingsproblem som ikke bare dreier seg om marint avfall fra andre land og kilder til havs, men som også dreier seg om norske landbaserte kilder. Og dette vet jeg at Sandefjord søppelplukkerlag kan skrive under på.

I Norge har vi et stort fokus på marin forsøpling, og kampen mot dette miljøproblemet står høyt på dagsorden, men hovedbudskapet knyttet til dette problemet er at det meste av avfallet kommer til Norge fra kilder i andre land.

Og ja, det kommer mye inn til Norge med havstrømmene, men en betydelig andel av dette avfallet er faktisk vårt eget avfall fra bl.a. fiskerinæringen og annen virksomhet til havs. I tillegg er mye av det vi finner langs norske strender vårt eget forbruks- og sanitæravfall.

Forsøpling i innlandet er så å si helt fraværende fra dagsorden i Norge og blir stort sett avfeid med at dette ikke er et stort problem her til lands.

Innlandsforsøpling er ikke et like stort problem som marin forsøpling, men det er helt åpenbart et problem, og vi må ta dette inn over oss og sette fokus på våre egne utfordringer i tillegg til utfordringene til verden der ute.

Norske kommuner sliter med forsøplingsproblemer både langs veier, i tettbebygde strøk og i skog og mark. Men de sliter også med å takle problemet, og dette er veldig ofte på grunn av manglende ressurser. Men det er også på grunn av mangelfull kunnskap om problemet.

Kommunenes ressurser til å bekjempe avfall på avveie må derfor styrkes både for å kunne rydde opp og for å kunne forebygge forsøpling.

Vi må kartlegge forsøplingen for å kunne identifisere og ansvarliggjøre kildene, samt for å kunne sette inn målrettede tiltak.

Per i dag overlates mye av innsatsen mot forsøpling i Norge til frivillige initiativ, og Sandefjord søppelplukkerlag er et prakteksempel på hva frivillige kan få til.

På samme måten som frivillige rydder langs kysten, har Sandefjord søppelplukkerlag gått løs på forsøpling på land.

Dere har bidratt til å rydde store mengder avfall på avveie og til å bevisstgjøre både innbyggerne og politikerne i Sandefjord.

Dere har synliggjort problemet samtidig som dere går foran med et godt eksempel som utvilsomt også vil bidra til å forebygge forsøpling både lokalt i Sandefjord og nasjonalt.

Sandefjord søppelplukkerlag har mobilisert et helt samfunn fra kommunepolitikerne via bedrifter og gårdeiere til Sandefjords innbyggere. Alle tar nå mer ansvar for eget avfall og andres søppel i nærområdene.

Sandefjord er blitt en ren by, og Hold Norge Rent heier på Sandefjord søppelplukkerlags mål om å gjøre Sandefjord til Norges reneste kommune.

Og det er jo mulig dere allerede er i mål.

Vi håper også at det som skjer her i Sandefjord er starten på en folkebevegelse mot forsøpling.

Og la det heller ikke være tvil om følgende: Hvis politikerne er opptatt av å forebygge marin forsøpling, er opprydding av landbasert forsøpling en viktig del av dette arbeidet.

Alt havner i havet til slutt!

image1

Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent og leder av Sandefjord søppelplukkerlag Rannveig Horntvedt

Tekst: Utdrag fra manus til Lise Gulbrandsen   Bilde: Gyrid Hasaas

Reklamer

Én kommentar

  1. Interessant lesning og helt klart et komplekst problem.

    En observasjon.
    Jeg satt i sommer på en restaurant på kaikanten i Hellas. Rett utenfor restauranten sto ei overfylt søppelkasse. Selv om denne var helt tydelig full, fortsatte folk på kunstferdig vis å stable i høyden. Resultatet var selvfølgelig at ved neste vindkast farer søppelet til havs. Og da blir det plass til å stable enda litt. Videre bortover kaikanten sto det 10 tilsvarende søppelkasser. Søpla kunne like gjerne vært kasta rett til havs.

    Det er nok flere årsaker. Først burde kassene vært tømt oftere. Men tømmebehovet vil nødvendigvis variere. Videre burde folk skjønne at de ikke stabler på ei full kasse. Det spenner fra ubetenksomhet til god gammeldags gi faen mentalitet.

    Tilsvarende eksempel kan brukes på samtlige hyttecontainere i Norges land. Er containeren full, settes søpla utenfor. Folk (noen av dem) gir faen.

    Det er mye å ta tak i…

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s