Måned: oktober 2017

Alt havner i havet til slutt

Appell fra Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent på Sandefjord søppelfestival

Forsøpling er et alvorlig globalt miljøproblem som skader naturen, påfører samfunnet store utgifter til opprydding og materielle ødeleggelser, truer viktige næringer som turisme, fiskeri og havbruk, påfører dyrelivet store lidelser og død og utgjør en helsefare for både mennesker og dyr.

Hvert år rammes minst 100 000 sjøpattedyr og en million sjøfugl av forsøpling. Men dyrelivet på land blir også rammet. Vi har sett mange eksempler på dette de siste årene, som f.eks. reinsdyr og sauer som vikler seg inn i garnrester, eller melkekyr og lamunger som spiser plast. Nylig så jeg også et bilde av en rev som hadde en plastpose rundt magen.

Plast utgjør nå opp mot 90 % av avfallet som er på avveie globalt, og hvert år dumpes anslagsvis 8 millioner tonn plast i havet. Dette tilsvarer ett lastebillass med plast hvert minutt.

Årlig tilføres havet også ca. 950 000 tonn mikroplast. Og disse små giftige partiklene sprer seg raskt over hele kloden.

Forskere har funnet mikroplast i havet, i bunnsedimenter, i arktisk is, i ferskvann, i jordsmonn og i luften, samt i plankton, koraller, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Mikroplast er også funnet i en rekke matvarer som øl, honning og havsalt. Nylig ble det også offentliggjort en rapport som kunne fortelle oss at det finnes store mengder mikroplast i verdens drikkevann.

80 % av avfallet som er på avveie kommer fra landbaserte kilder, og Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam står for opp mot 60 % av dette avfallet.

Raskt voksende økonomier i folkerike land i sør fører til voldsom økning i forbruk, men foreløpig følger dessverre ikke avfallshåndteringen med på denne utviklingen.

I mange land fortsetter befolkningen å kvitte seg med avfallet sitt slik de alltid har gjort: Bak huset, i skogen, i nærmeste elv eller, i beste fall, på en åpen søppeldynge.

Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til tilfredsstillende avfallssystemer, og forsøplingsproblemene i verden vokser svært raskt.

40 % av verdens avfall blir dumpet på åpne søppelfyllinger, og mange av disse ligger i nærheten av vann eller havet. Disse fyllingene tar imot avfallet fra opp mot fire milliarder av klodens innbyggere.

Forskere anslår bl.a. at hvis denne utviklingen fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Norge har tatt en lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling internasjonalt. Dette er meget bra, og nå kommer bl.a. EU etter.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen lanserte nylig en nullvisjon for forsøpling av havet, og i 2018 bevilger Norge 150 millioner kroner til et internasjonalt bistandsprogram mot marin forsøpling. Hold Norge Rent håper at disse midlene vil bli benyttet til å utvikle bedre avfallssystemer i utviklingsland.

I store deler av Europa er vi verdensmestre på avfallshåndtering, men vi har likevel store forsøplingsproblemer. Årlig kommer 14 millioner tonn avfall på avveie i Europa, og dette koster Europa anslagsvis 18,5 milliarder euro per år.

Og det aller største enkeltproblemet i Europa er sneiper. Andre store kilder er tyggegummi, drikkevareemballasje, matvareemballasje og plastposer, samt fiskerirelatert avfall i kystsonene.

EUs reviderte avfallsdirektiv inkluderer nå syv tiltak mot forsøpling, og Hold Norge Rent håper at dette vil påvirke hvordan vi arbeider mot forsøpling her hjemme i Norge.

Norge bidrar også til verdens forsøplingsproblemer. Det anslås at vi blant annet tilfører havet 8 000 tonn mikroplast hvert år.

Norske vassdrag og innsjøer sliter med forsøpling. Mange steder er våre stier og turområder forsøplet. For ikke å snakke om tilstanden langs våre veier og i våre byer og tettsteder.

Men i Norge vet vi svært lite om forsøplingssituasjonen vår. Vi har en del kunnskap om marin forsøpling og en del om mikroplast, men vi vet svært lite om vårt eget generelle forsøplingsproblem.

Vi vet ikke hvor mye avfall som er på avveie i Norge. Vi vet ikke hvor mye avfall som kommer på avveie hvert år fra norske kilder, og vi vet ikke hva forsøpling koster samfunnet vårt. Vi mangler også kunnskap om innholdet i forsøplingen, samt om kildene og årsakene til forsøplingen.

Dermed blir også arbeidet mot forsøpling i Norge vanskelig.

Heldigvis har bl.a. Oslo kommune en del kunnskap om forsøpling. Denne kunnskapen er basert på arbeidet til Sandefjord søppelplukkerlags søsterorganisasjon, Rusken.

Rusken har plukket avfall på avveie i Oslo i over 40 år, og de kan fortelle at forsøpling koster Oslo kommune 200 millioner kroner per år, og at det kommer to tonn avfall på avveie i Oslo hver eneste dag.

Det er med andre ord ingen tvil om at Norge har et forsøplingsproblem som ikke bare dreier seg om marint avfall fra andre land og kilder til havs, men som også dreier seg om norske landbaserte kilder. Og dette vet jeg at Sandefjord søppelplukkerlag kan skrive under på.

I Norge har vi et stort fokus på marin forsøpling, og kampen mot dette miljøproblemet står høyt på dagsorden, men hovedbudskapet knyttet til dette problemet er at det meste av avfallet kommer til Norge fra kilder i andre land.

Og ja, det kommer mye inn til Norge med havstrømmene, men en betydelig andel av dette avfallet er faktisk vårt eget avfall fra bl.a. fiskerinæringen og annen virksomhet til havs. I tillegg er mye av det vi finner langs norske strender vårt eget forbruks- og sanitæravfall.

Forsøpling i innlandet er så å si helt fraværende fra dagsorden i Norge og blir stort sett avfeid med at dette ikke er et stort problem her til lands.

Innlandsforsøpling er ikke et like stort problem som marin forsøpling, men det er helt åpenbart et problem, og vi må ta dette inn over oss og sette fokus på våre egne utfordringer i tillegg til utfordringene til verden der ute.

Norske kommuner sliter med forsøplingsproblemer både langs veier, i tettbebygde strøk og i skog og mark. Men de sliter også med å takle problemet, og dette er veldig ofte på grunn av manglende ressurser. Men det er også på grunn av mangelfull kunnskap om problemet.

Kommunenes ressurser til å bekjempe avfall på avveie må derfor styrkes både for å kunne rydde opp og for å kunne forebygge forsøpling.

Vi må kartlegge forsøplingen for å kunne identifisere og ansvarliggjøre kildene, samt for å kunne sette inn målrettede tiltak.

Per i dag overlates mye av innsatsen mot forsøpling i Norge til frivillige initiativ, og Sandefjord søppelplukkerlag er et prakteksempel på hva frivillige kan få til.

På samme måten som frivillige rydder langs kysten, har Sandefjord søppelplukkerlag gått løs på forsøpling på land.

Dere har bidratt til å rydde store mengder avfall på avveie og til å bevisstgjøre både innbyggerne og politikerne i Sandefjord.

Dere har synliggjort problemet samtidig som dere går foran med et godt eksempel som utvilsomt også vil bidra til å forebygge forsøpling både lokalt i Sandefjord og nasjonalt.

Sandefjord søppelplukkerlag har mobilisert et helt samfunn fra kommunepolitikerne via bedrifter og gårdeiere til Sandefjords innbyggere. Alle tar nå mer ansvar for eget avfall og andres søppel i nærområdene.

Sandefjord er blitt en ren by, og Hold Norge Rent heier på Sandefjord søppelplukkerlags mål om å gjøre Sandefjord til Norges reneste kommune.

Og det er jo mulig dere allerede er i mål.

Vi håper også at det som skjer her i Sandefjord er starten på en folkebevegelse mot forsøpling.

Og la det heller ikke være tvil om følgende: Hvis politikerne er opptatt av å forebygge marin forsøpling, er opprydding av landbasert forsøpling en viktig del av dette arbeidet.

Alt havner i havet til slutt!

image1

Lise Gulbrandsen fra Hold Norge Rent og leder av Sandefjord søppelplukkerlag Rannveig Horntvedt

Tekst: Utdrag fra manus til Lise Gulbrandsen   Bilde: Gyrid Hasaas

Reklamer

Søppelutstilling og Søppelfestival

Det ble arrangert søppelfestival i Sandefjord 17.-21. oktober. Festivalen og utstillingen var et samarbeid mellom Søppelplukkerlaget og Sandefjord bibliotek. Interessante foredrag om marin forsøpling ved Lise Gulbransen fra Hold Norge Rent og marinbiolog Marianne Olsen. Sang og orientering om søppelsituasjonen i Sandefjord ved Rannveig Horntvedt og Gyrid Hasaas. Festivalen ble åpnet med tale av ordførereren  som også klippet søppelsnor og åpnet utsillingen.

Sandefjord Søppelplukkerlag håper denne festivalen vil bidra til mer engasjement og en folkebevegelse mot plastforsøpling både på land og i havet.

På utstillingen hadde både elever fra barneskolen og kunstnere bidratt. Det var quiz med gevinst på kr 800 fra en av byens restauranter.

Tekst og bilder: Gyrid Hasaas

 

 

image1

Gokstad skipet er laget av elever ved Gokstad skole.

image1

Søppelinstallasjonen er laget av elever ved Ramsun barneskole.

image1

Søppeldamen er laget av Marianne R Bothner.

image1

Elever ved Sande skole og Miljøkunstnerne Kari Prestgaard og Astor Andersen har laget  Munch inspirert bilde av strandplast.

image1

Bildene er laget av plastbiter av kunstnerne Kari Prestgaard og Astor Andersen.

 

image1image1image1

Ordfører i  Sandefjord Bjørn Ole Gleditsch og leder av Sandefjord  Søppelplukkerlag Rannveig Horntvedt.

 

Resirkulering og gjenvinning av plast

Plastproduksjonen har økt enormt siden masseproduksjon av forskjellige plasttyper slik vi kjenner den begynte på 1950-tallet. Forskerne anslår at produksjonen har økt med nesten 8,5 prosent i året siden 1950, og produksjonen vokser fortsatt.

Rundt 30 prosent av all plasten som har blitt laget er fortsatt i bruk, men resten har blitt kastet og fjernet på en eller annen måte. Dette er rundt seks milliarder tonn av de opprinnelige åtte milliardene som har blitt laget.

30 prosent av plasten i Europa blir resirkulert, 25 prosent i Kina og 9 prosent i USA .

Mye av plastavfallet som ikke blir håndtert ordentlig havner i vannveiene – og til slutt i havet.

Gjenvinning

Man sparer energiforbruket tilsvarende to kilo olje ved å bruke en kilo gjenvunnet plast.

Plast til gjenvinning kan for eksempel være poser, folie, beger, kanner, bokser og flasker av plast. Gjenvunnet plast blir til nye produkter – alt fra blomsterpotter til fotballdrakter.

plastsekk

Forsker kritisk til gjenvinning av plast

I 2010 fikk forsker Annegrete Bruvoll  ved SSB store  overskrifter i avisen, hun hevdet at å sortere avfall har nesten ingen effekt på miljøet. Hennes konklusjon er at det er vanskelig å finne positive miljøeffekter fra den pålagte kildesorteringen av papir, glass og annet avfall. Hun mener det er mikroskopisk betydning hvor lite olje som spares ved gjenvinning av plast. Det er også usikkert hvor lite gjenvinning betyr for miljøet. Hun mener at det er bedre å brenne plastavfallet.

Hva skal vi gjøre?

Forvirra? Hva skal vi egentlig tro på? Det trengs mer forskning, også på dette feltet.

Det er bruk og kast-samfunnet vi lever i, kombinert med plastens bestandige natur, som har gjort plastsøppel til et globalt problem. Ved å sortere og resirkulere ser vi hvor mye plast vi egentlig bruker.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener kildesortering er mye mer enn en symbolhandling. Hun sier: «Materialgjenvinning og avfallshåndtering gir positive miljøgevinster. Jeg tror det er mer viktig hvordan vi retter inn samfunnet vårt til å tenke mer sirkulær økonomi».

Det er nødvendig å oppdra den kommende generasjonen. Resirkulering og gjenvinning er nødvendig i en verden med begrensede ressurser og skaper en miljøbevissthet vi vil dra nytte av på sikt.

Les mer om kildesortering og plast i innlegget: Avfall og kildesortering

Tekst og foto: Kirsti Opstad

 

KILDER:

http://forskning.no/2017/09/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia/produsert-og-finansiert-av/norsk-institutt-for-vannforskning

http://forskning.no/2017/07/hvor-mye-plast-har-blitt-laget-og-hva-har-skjedd-med-den

https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-husholdninger

https://www.tu.no/artikler/5-sporsmal-om-gjenvinning-av-plast/235403

https://sortere.no/kategori/104_Plastemballasje/

http://forskning.no/forurensning-miljogifter-miljopolitikk-miljovern/2010/02/betydningslos-gjenvinning

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/QaV8/Gjenvinningen-gar-opp-i-spinningen

Fotballbaner på gummikuler av bildekk

De fleste kunstgressbaner lages av gummigranulater fra bildekk. Fotballbanene lages ved at kunstfiber festes til dekket, så fylles det på med tonnevis av små gummigranulater. Dette kan være helseskadelig for fotballspillerne, spesielt i forhold til astma og luftveisallergier. I USA har forskere funnet overhyppighet av kreft blant keepere, og man bør være varsom med bruk av gummigranulater i idrettsanlegg. En fotballbane har mellom 10-15 kilo gummikuler pr kvadratmeter. Kunstgresset kan inneholde 60 forskjellige kjemiske stoffer.

Fra en enkelt fotballbane forsvinner store mengder gummigranulater. Den andre faren med kunstgressbaner er avrenning av mikroplast som ender i havet. Det er sannsynlig at disse granulatene får forhøyet konsentrasjon av miljøgifter når de kommer i saltvann. Havforskere har funnet svarte mikropartikler i sjøen på Sørlandet som antas å ha opphav fra veistøv og kunstgressbaner.

Miljødirektoratet anbefaler at det ikke brukes gummigranulater fra gamle bildekk . Gamle granulatene forurenser mye mer en nye.

Kork er et mye bedre alternativ til kunstig gress, men dette er mye dyrere. eCork er et 100% naturprodukt som ikke har tilsatte stoffer eller inneholder mikroplast eller miljøgifter. Bruk av gummigranulater både fra nye og gamle bildekk bør forbys, når en vet at dette medfører alvorlig helse og miljøskader.

KILDER

https://www.dagbladet.no/sport/gummikulene-som-brukes-i-kunstgressbanene-inneholder-mer-enn-60-kjemiske-stoffer/60408339

https://www.budstikka.no/fotball/kunstgress/sport/frykter-gummi-fra-kunstgressbaner-er-en-miljobombe/s/5-55-472240

https://www.nrk.no/hordaland/tonnevis-med-gummi-fra-fotballbaner-gar-rett-i-naturen-1.12886720

IMG_2177

Tekst og bilder: Gyrid Hasaas

 

Alternativer til plastsugerør

Plastsugerør er laget av propylen, et petroleumsprodukt. Propylen er i utgangspunktet mulig å resirkulere, men fordi sugerørene er så små og lette, faller de ofte på bakken, og deretter havner de i havet hvor de smuldrer opp til små biter, som igjen blir spist av fisker og fugler.

Over 500,000,000 plastsugerør blir brukt hver eneste dag i USA. I Seattle, USA, har de i år (2017)  lansert en kampanje: ”Strawless September” for å sette fokus på plastproblemet.

sugeror

Foto fra Wikimedia, By Horia Varlan from Bucharest, Romania

Trenger vi egentlig sugerør i det hele tatt? Alt som drikkes med sugerør, kan drikkes uten. Men noen ganger er det fint og kjekt å ha, spesielt for barna.

Det finnes gode alternativer til plastsugerør. Hvis mulig bør man bruke alternativer som ikke er laget av mat, og som kan brukes om igjen.

Her en oversikt over noen leverandører (det finnes enda flere!):

  • GLASS:

Sugerørene fra Strawsome er håndlagede, miljø- og helsevennlige sugerør i glass, som produseres av en familiebedrift i USA. Finnes i flere ulike farger og tykkelser. Disse finner du på Naturligliv.no.

  • BAMBUS

Bambussugerør fra Grønnere liv.

  • STÅL

Sugerør i rustfri stål fra Epla

  • RUG, STÅL

Sugerør av rug og stål, fra Beecoshop

  • STÅL, GLASS OG BAMBUS

Becoorganic selger sugerør av stål, glass og bambus

 

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER

https://www.seattlemet.com/articles/2017/9/8/seattle-is-all-set-to-ban-plastic-straws-and-utensils

https://www.fastcompany.com/40454616/can-we-all-agree-that-plastic-straws-are-totally-unnecessary

https://thelastplasticstraw.org/about-us/last-straw/