Måned: mars 2017

Hundeposer

De fleste hundeeierne er flinke til å ta med seg hundeposer når de går tur. Det er fint de plukker opp etterlatenskapene etter hundene slik at folk ikke tråkker på det og gnir det utover. Men hundeeierne er ikke like flinke til å kvitte seg med posene, dvs legge dem i søppeldunken. Plukkere i Sandefjord søppelplukkerlag kommer ofte over «depoter» med hundebærsjposer. Vi finner titalls poser slengt under trær og busker, hengt opp i trær og gjemt under ulike gjenstander. På bilde under er det en eller flere hundeeiere som har gjemt 46 poser i denne trepallen.

IMG_9596

Hundeposer er ofte laget av plast, og altfor mange poser blir kastet i naturen hvor de kan ligge i hundrevis av år. Plast nedbrytes langsomt til mikroplast og er til skade for dyr og mennesker.

Det finnes heldigvis alternativer å få kjøpt, laget av ulike typer bioplast. Det betyr IKKE at det er ok å kaste denne posen i naturen. Mange typer nedbrytbare poser trenger opp til 50-60 grader for å brytes ned. I naturen i Norge kommer man ikke opp i disse temperaturene, og derfor tar nedbrytingen lang tid.

Hundebæsjeposer skal i søppeldunkene:

  • hundeposer av plast i restavfallet
  • hundeposer av biomasse i matavfallet

1. april 2016 ble hundeposer av plast forbudt i Danmark. Når kommer et forbud i Norge?

Tekst: Kirsti Opstad, foto: Rannveig Horntvedt

KILDER:

https://www.nrk.no/telemark/nedbrytbare-poser-odelegger-miljoet-1.13368635

https://www.nrk.no/ho/i-hvilken-dunk-skal-denne_-1.10891891

http://www.dn.dk/nyheder/hundepose-forbydes-i-danmark/

Reklamer

Plast på Svalbard

 

Strendene på Svalbard blir fylt med søppel. Siden 2000 har sysselmannen organisert søppelplukking på strendene. I 2016 ble det plukket flere tonn søppel, og mengden søppel tilsvarer 100 kubikkmeter. På denne ryddeaksjonen deltok 30 personer. Det er ikke så lett å plukke søppel på Svalbard på grunn av nærgående isbjørn.

Søppelet stammer fra ulike aktiviteter på land og til havs. En regner med at ca.70 % av søppelet havner på sjøbunnen og resten driver inn langs strendene. Av søppelet på sjøbunnen i Barentshavet regner en med at 80% er plast. Det meste av avfallet kommer fra fiskefartøy. Det mest vanlige søppelet er plastkuler, plastdunker, trål og garnrester, fiskekasser og husholdningsavfall.

Mye søppel flyter rundt med havstrømmene og samler seg i viker i de ytre kyststrøkene i Barentshavet. På grunn av sterk vind er søppelet spredt over store områder. I løpet av 15 år er der samlet inn 1.100 kubikkmeter med søppel på godt over 400 kilometer av Svalbards strandlinje. Søppelmengden på Svalbard vokser, men samtidig blir avfallet nå håndtert bedre.

Havhesten er mest berørt av plastforurensningen, 95% har plast i magen. I gjennomsnitt har hver fugl 28 plastbiter i magen. Siden det er funnet så mye plast i havhest, regner forskere med at det er sannsynlig mange sjødyr har like mye plast i magen.

En står overfor store utfordringer i Barentshavet hvis oljeutvinningen blir en realitet. Olje og energiminister Terje Søviknes har annonsert (mars 2017) at regjeringen vil ”kjøre litt på” og utlyse totalt 102 nye blokker i dette området. Oljeutvinning i Barentshavet  vil medføre  mer søppel i havet og på strendene på Svalbard, mer CO2 utslipp  bidrar til  varmere klima og hav. Dette kan få store konsekvenser for torskebestanden.

Barentshavet er vårt skattekammer når det gjelder fiskeressurser. Skreien er en norsk- arktisk torskebestand som tilbringer mesteparten av livet sitt i Barentshavet og spiser sild, lodde og brisling. Den foretar en gytevandring til norskekysten spesielt langs nordlandskysten. Skrei er Norges eldste eksportprodukt. Norge eksporterte 43000 tonn skrei i 2014 til en verdi av 794 millioner kroner. Inntektene har økt de siste årene. Det var et rekordeksport av sjømat i 2016. I januar 2017 ble det eksportert skrei til en verdi av 187 millioner kroner.  Aldri før har eksportverdien av torsk vært større.

Fisk og fugler spiser plast.  Den store plastforsøplingen av Barentshavet vil kunne ødelegge vår fiskerinæring. Vi kan ikke fortsette slik, dette vil skade vårt omdømme som fiskerinasjon og få konsekvenser for Norges økonomi i tiden framover. Nå må det reageres både nasjonalt og internasjonalt. Norge må aktivt arbeide for forpliktende avtaler som begrenser tilstrømningen av plast og annen søppel i havet.

Tekst: Gyrid Hasaas

IMG_1772

Foto: Ingri Falkenthal

Kilder: miljøstatus.no, nord 24.no, lofotposten.no, nrk.troms, klima.no

Strandrydding før fuglene kommer

Norske strender og havbunnen vår er full av søppel: sneiper, plastflasker, fiskeutstyr, engangsgriller, poser, tauverk, gamle dekk, flasker, bokser og glasskår. Dessverre. Nordmenn er et friluftselskende folk, og vi ønsker å nyte en natur fri for søppel.

På verdensbasis dør minst en million sjøfugl årlig på grunn av marin forsøpling, og problemet truer også Norges fugleliv. Regelmessig plukking er med på å forhindre at søppel havner i havet. Funn fra strandrydding i 2016 viser at over 76 prosent av avfallet er plast, og plast er derfor hovedutfordringen når det kommer til marin forsøpling. Plasten forvitrer til mindre og mindre biter og blir forvekslet med mat av fugler og fisker

FØR FUGLENE KOMMER

Hold Norge Rent har lansert prosjektet «Før fuglene kommer» som har som mål å rydde viktige hekkeområder for marin forsøpling før hekketiden starter og før ferdselsforbudet trer i kraft.

«Før fuglene kommer» skal supplere Strandryddedagen. Opprydding før fuglene kommer tilbake er et effektivt tiltak som bidrar til å redusere mengden marint avfall i viktige hekkeområder.

«Før fuglene kommer» ble etablert av Marinreparatørene i 2015. I 2016 fikk prosjektet støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og ble videreført som en pilot i regi av Hold Norge Rent sammen med en rekke samarbeidspartnere. I år etableres prosjektet som en nasjonal dugnad med tilskudd fra Miljødirektoratet.

Les mer om prosjektet:

https://holdnorgerent.no/2017/03/vi-rydder-for-fuglene-kommer/

HVA SKAL PLUKKES?

Plukk papp og papir, plast, så mye du greier av små plastbiter (for eksempel ørepinner, tanntrådholdere, garntråder, korker)

IKKE plukk:

  • Tang – la det ligge, det er matfatet til fugler og dyr
  • Ubehandlet treverk

Vær forsiktig med:

  • Skarpe gjenstander og sprøyter
  • Kanner med ukjent innhold.

Bruk hansker!

På  Hold Norge Rents  ryddeportal er det mer kunnskap om avfall på avveie i norsk natur, og Hold Norge Rent oppfordrer frivillige til å registrere avfallet som samles inn. Det kan du gjøre i samme ryddeportal.

Om du synes det er litt omstendelig, så er det aller viktigste at hver og en tar ansvar for sine nærområder. Er du på tur, ta med en plastpose og plukk på din vei. Plukker du mye, må du ha et sted å gjøre av den. Sandefjord søppelplukkerlag er heldige og har en avtale med kommunen om henting.

fullsizerender-3

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

https://holdnorgerent.no/2017/03/vi-rydder-for-fuglene-kommer/

https://holdnorgerent.no/2016/10/strandrydderapporten-2016-nytt-rekordar-for-strandrydding-i-norge/

http://jarenfri.no/no/strandrydding/

http://renas.no/ny-rekord-i-strandrydding/

 

Plast truer vår fiskerinæring

Etter olje og gass er sjømat Norges nest største eksportnæring. I løpet av de siste 20-30 år har fiskerinæringen utviklet seg til å bli en viktig økonomisk inntektskilde for vårt land. I 2015 leverte norske båter 2,3 millioner tonn fisk og skalldyr. I Norge regner en med at  300 000 er sysselsatt  i fiske og havbruk. Dette er en viktig næring som vi bør ivareta både med hensyn til arbeidsplasser og matforsyning. Det er derfor av stor betydning at havets ressurser forvaltes på en forsvarlig og bærekraftig måte. Bærekraftig havbruk betyr at fisk og sjødyr forvaltes slik at bestandens formering  og overlevelse sikres.

Plast i havet er en trussel mot fisk og sjødyr. Havforskningsinstituttet har funnet store mengder forurensning langs hele norskekysten, det meste er plast. Enkelte steder 10 tonn pr kvadratkilometer. Det havner 8 millioner tonn plast i havet hvert år, i 2050  vil plast avfallet firedobles. Da vil det være mer plast i havet enn fisk, og  fisk og sjødyr  vil spise mer plast enn plankton.

De nordlige havområdene inneholder store fiskeriressurser. Disse områdene er svært sårbare. Forskere har funnet like mye plast i havområder i Arktisk som i europeiske storbyer.   Dersom forskerne nå finner ut at plasten overføres til celler og vev i fisk og sjødyr, blir det problemer å få solgt fiskeprodukter både i inn- og utland. Endring på grunn av plastforurensning og varmere hav vil skape store problemer for fiskebestanden.

Etter nedgang i olje og gassproduksjon kan fiskerinæringen bli den viktigste eksportnæringen for Norge. Dette kan fort endre seg dersom det blir påvist høye verdier av miljøgifter i fisk og sjødyr. Forskere har slått alarm om giftstoffer i  fet fisk, og advart mot å spise mye  kveite og laks.  Folk vil ikke ha mat med miljøgifter. Vår fiskerinæring kan få et dårlig omdømme, og det kan bli problemer med å få omsatt sjømaten både i inn- og utland.

» For Norge som stor eksportør av sjømat, er det en stor omdømmerisiko fordi folk etter hvert kan komme til å assosiere plast med hav. Det kan vi ikke risikere”, sier Vidar Helgesen , klimaminister.

Plastbruk og plastproduksjon  må reduseres,  og vi må fortsette å rydde områder langs sjøen. Det trengs en nasjonal  og internasjonal dugnad for å ivareta ressursene i havet. Med reduserte inntekter fra olje og fiskerinæring vil  dette  få store konsekvenser for Norges økonomi.

image1

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

KILDER:

https://www.regjeringen.no/no/tema/nordomradene/forvaltning_ressurser/id442910/

http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Fiskeri/

https://www.nrk.no/nordland/_-soppel-i-havet-kan-odelegge-levebrodet-vart-i-fremtida-1.12988554

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/slaar-alarm-om-fiskeraad/a/23932477/