Måned: februar 2017

Tiltak mot mikroplast

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet utarbeidet en overordnet tiltaksvurdering mot mikroplast. (Publisert 20.12.2016). Miljødirektoratets tiltaksvurdering mot mikroplast tar utgangspunkt i to rapporter fra konsulentselskapet Mepex. Rapportene er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet og omhandler kilder, reduksjonspotensialet og mulige tiltak mot mikroplast i Norge.

miljodirektoratet

Miljødirektoratet foreslår ni nasjonale tiltak mot utslipp av mikroplast fra landbaserte kilder og fem tiltak på internasjonalt nivå.

Hold Norge rent oppsummerer de nasjonale tiltakene slik:

NASJONALE TILTAK

  1. Hindre avrenning av mikroplast fra veier og tette flater

Stimulere til valg av metoder for veivasking i tett befolkede områder som både bidrar til bedre luftkvalitet og mindre spredning av mikroplast. Undersøke muligheter for å rense bort mikroplast i avrenning fra de mest trafikkerte veiene på en kostnadseffektiv måte.

  1. Ulike tilnærminger for å redusere spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner

Kartlegge miljøvennlige alternativer til gummigranulater på kunstgressbaner. Hvis det ikke finnes andre løsninger, vurdere
returordning for gummigranulat, samt vurdere å stille krav til drift av kunstgressbaner i egen forskrift.

  1. Begrense forurensing av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner

Stille krav til utslipp av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner i egen forskrift. Prøveprosjekt på «båtvaskeri» i småbåthavner for å redusere bruk av bunnstoff på fritidsbåter.

  1. Kartlegge mikroplast i avløpsslam

Undersøke hvor mye mikroplast som finnes i avløpsslam som brukes som gjødsel, og kartlegge hvordan dette eventuelt påvirker jordmiljøet.

  1. Kommunal tilskuddsordning til tiltak mot mikroplast og marin forsøpling

En mulig egen kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin forsøpling.

  1. Rense avløpsvann fra vaskemaskiner

Undersøke muligheten for å rense bort mikrofiber fra utløpsvannet fra vaskemaskiner.

  1. Kartlegge mikroplast fra petroleumsindustrien

Følge opp petroleumsindustrien for videre kunnskapsinnhenting om mulige mikroplastutslipp.

  1. Ansvarliggjøre plastindustrien

Følge opp plastindustrien for å stoppe utslipp av plastpellets.

  1. Kartlegge og tette kunnskapshull

Samle kunnskapsmiljøet på mikroplast for å kartlegge kunnskapsbehovene.

 

Hele notatet:

http://www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Overordnet%20tiltaksvurdering%20mot%20mikroplast.pdf

Mange i miljøet synes ikke at dette er godt nok og har kommet med bemerkninger.

WWF-Norge har kommet med følgende innspill til regjeringens tiltaksplan:

http://awsassets.wwf.no/downloads/innspill_til_kld_marin_forsopling.pdf

Stortingsmeldingen om avfallspolitikk er ventet i juni, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) antydet at flere enkelttiltak er på trappene mot plastforsøpling.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.nrk.no/nordland/ber-regjeringen-bla-opp-over-en-milliard-til-kampen-mot-soppel-i-havet-1.13380409

http://www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Svar%20p%C3%A5%20oppdrag%20-%20Tiltaksanalyse%20mot%20marin%20fors%C3%B8pling%20.pdf

https://holdnorgerent.no/2017/01/tiltaksvurdering-mot-mikroplast/

 

Reklamer

Skal det være en porsjon blåskjell med 50 plastbiter?

PLAST I SJØMAT

Det er en økende bekymring rundt konsekvensene av all plast og mikroplast i havet. Dyrene i havet  fyller magene sine med små og store plastfragmenter fordi de tror at det er mat. Denne sjømaten havner deretter på spisebordet vårt, og det er uro blant forskerne hvordan dette innvirker på menneskenes helse.

Les mer om plast i fisk i andre bloggposter:

Nanoplast i sjømat  – Plast i fisk – Plast i juletorsken – Mikroplast i matfatet

PLAST I BLÅSKJELL

Blåskjell er spesielt utsatt for å fange opp plastbiter fordi blåskjell lever av å filtrere planteplankton, dyreplankton og dødt organisk materiale som svever forbi i sjøvannet. I løpet av et døgn arbeider et voksent blåskjell seg gjennom godt over hundre liter vann på jakt etter mat. Et stort antall andre filtrerende arter – som dyreplankton, skjell, svamper, reker og børstemakker – lever av den samme maten som blåskjellene. På den måten fanger disse artene opp ekstra mye plastfragmenter. Ved undersøkelser har man funnet veldig mye mikroplast i muslinger, østers og andre typer skjell.

moulesfrittes

Foto: Andreas Praefcke (Wikimedia)

I Belgia er befolkningen spesielt glad i å spise blåskjell (moules frittes), og forskere ved  University of Ghent tror at sjømatelskere får i seg opp til 11,000 plastbiter hvert år. Bare en porsjon blåskjell kan inneholde mellom 50 og 100 mikroplastbiter, ifølge belgisk forsker.

Det aller meste av plasten passerer gjennom kroppen, men det er en fare for at noe kan bli tatt opp i blodbanene. Dette gir oss skremmende perspektiver for menneskenes helse. Mer forskning må til!

Må vi slutte å spise blåskjell?

HVA KAN VI GJØRE?

Hva kan vi gjøre? Vi må endre våre vaner og holdninger. Nå. Vi må redusere bruken av plast, vi må erstatte plast med nedbrytbare materialer, og vi må påvirke familie, venner og politikerne for å jobbe mot en plastfri verden.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Forsker—Sjomat-elskere-far-i-seg-tusenvis-av-plastbiter-i-aret-330041b.html (betalingside)

http://forskning.no/2016/10/blaskjell-spiser-storre-biter-av-mikromaten/produsert-og-finansiert-av

http://news.sky.com/story/microplastics-in-seafood-could-be-a-health-risk-experts-fear-10739835

http://www.treehugger.com/ocean-conservation/plastic-tide-film-depicts-shocking-plastic-pollution-worldwide.html

http://www.meriresearch.org/focus/plastics-and-microplastics

 

Rapport om marin forsøpling

Det er nyttig og nødvendig å lese seg opp på feltet ”Marin forsøpling”. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har SALT utarbeidet rapporten «Marin forsøpling: Kunnskap, tiltak og behov». (Juni 2015).

omslag

SALT er en uavhengig kompetansebedrift med kunnskap om og for kysten.

http://salt.nu/nb/om-salt

Les SALTs svært nyttige oppslagsverk om marin forsøpling. Rapporten er et detaljert og svært nyttig oppslagsverk som gir en solid innføring i arbeidet med marin forsøpling i Norge.

http://salt.nu/sites/salt.nu/files/salt_rapport_1011w-_marin_forsopling.pdf

Tekst: Kirsti Opstad

Nanoplast i sjømat

Nanoplast dannes ved at plastgjenstander og plastavfall slites og brytes ned i sjøen og på land til så små biter som ikke er synlig, men som påvises ved forskning.

Tonnevis med plast som årlig havner i havet brytes etterhvert ned fra mikroplast til nanoplast. Fleece som vaskes og bruk av hudpleieprodukter tilsatt små plastfragmenter, er også en stor kilde til opphopning av  mikro- og nanoplast i havet. Nedbrytingen av plast kan ta mange hundre år, det er usikkert om  nanoplasten  brytes ned. Med den enorme mengden plast som nå finnes i havet, kan den gjøre store skade på sjødyrene. Plasten inneholder miljøgifter og den trekker til seg miljøgifter, som sjødyr spiser.

Plankton som er viktig næring for fisk, inneholder både mikro- og nanoplast. Forskere har påvist at miljøgifter kan frigjøres fra plasten når den kommer i magen på dyr. Disse frigjorte miljøgiftene kan være PCB (Polyklorerte bifenyler) og BPA ((Bisfenol A). Når stoffene frigjøres kan de trenge inn i vev og etter hvert i celler i levende organismer.

Dersom forskere finner ut at disse giftene finnes i  vev og celler i sjømat vi spiser, vil dette skape store problemer for den sunne fiskematen vi er anbefalt å spise mye av. Nanoplasten vi får i oss gjennom fisk og sjødyr vil da være svært skadelig for vår helse.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet VKM og European Foods Safety Authority EFSA er svært opptatt av hvordan plast i fisk og sjødyr kan påvirke maten vi spiser. Det er foreløpig ingen sikre funn om skadevirkninger. VKM og EFSA har nå intensivert forskningen for å finne ut om miljøgiftene i nanoplasten finnes i vev og celler i sjødyr og fisk.

 

Tekst og bilder Gyrid Hasaas

KILDER:

Miljøstatus.no

http://www.efsa.europa.eu/en/press/news/160623

http://www.vkm.no