Måned: januar 2017

Matvarer pakket inn i plast

Vi er mange som har irritert oss på all plasten som enkeltvarer i butikkene er pakket inn i, spesielt gjelder det frukt og grønt. Gulrøttene er i plastposer, druene i plastbokser, og rundt hver paprika og blomkål er det plastfilm. Det virker unødvendig og skaper mye plastavfall.

Hva sier næringen? I en reportasje fra Din side hevder Bama at plastinnpakking er bedre for miljøet enn matsvinn:

”Ifølge Hanne Linnert, informasjonssjef i Bama, gjør bruken av emballasje at man bevarer fuktigheten, smaken og kvaliteten på produktet, samtidig som man beskytter mot skader og støt under transport.

– Frukt og grønt er ferskvarer og inneholder fra 75 – 95 prosent vann. Emballasje er mer enn plast og papp, den har forskjellige egenskaper avhengig av produktet som pakkes, sier Linnert til Dinside, og legger til at emballasjen også bidrar til at svinnet reduseres ved at man i dag spiser mer av produktene som produseres.

Framtiden i våre hender bekrefter at det blir mindre matsvinn takket være bruken av emballasje.”

Noen typer er mer utsatt for uttørking enn andre, f.eks. agurk og gulrot, som har tynt skall. Andre typer med tykt skall holder seg bedre, f.eks. epler og avokado.

HVA ØNSKER FORBRUKEREN?

I følge Dagsavisen (oktober 2014) ønsker 77 prosent av nordmenn å handle frukt og grønt i løs vekt. Bare åtte prosent sier de foretrekker å handle frukt og grønt som er ferdig innpakket.

I de større byene er det relativt enkelt å finne butikker hvor man kan kjøpe i løs vekt, på mindre steder er det atskillig vanskeligere.

Mia Frogner i bloggen Greenbonanza – prøvde seg på tur i butikken for å handle matvarer uten plastinnpakking til dagens middag. Her kan du lese hvordan det gikk:

http://greenbonanza.com/2015/11/11/emballasjefri-vegetarmiddag-ikke-barebare-viser-det-seg/

HVA GJØR VI?

Bruken av plast bare øker, og mye plastavfall blir ikke resirkulert. Alt for mye plast havner i havet og smuldrer opp til mikroplast til skade for fisker og fugler.

Å kaste mat er heller ikke bærekraftig. Det kastes altfor mye mat, både fra butikkene og i hjemmene. Den bevisste forbrukeren kan likevel ta noen valg: ta med handlenett i butikken, kjøp matvarer i løs vekt der du kan, kjøp varer på glass i stedet for i plast.

Mia Frogner i Greenbonanza har gode råd:

http://greenbonanza.com/2015/09/21/litt-mindre-plast-i-hverdagen/

Tekst: Kirsti Opstad, Foto: Ingri Falkenthal

KILDER:

https://www.grontpunkt.no/nyhet/emballerte-agurker

http://www.vg.no/forbruker/helse-og-medisin/fhi-forsker-unngaar-mat-innpakket-i-plast/a/23499700/

http://www.dinside.no/okonomi/derfor-bruker-de-emballasje-pa-frukt-og-gront/61222723

http://www.dagsavisen.no/innenriks/plastemballasje-mer-miljovennlig-enn-matavfall-1.289685

 

Reklamer

Havet under sterkt press!

Oppvarming og mikroplast truer livet i havet

Menneskeskapte CO2-utslipp bidrar mest til global oppvarming. Året 2016 var det varmeste året noensinne målt på jorda. Verdenshavene er under sterk oppvarming og har tatt opp mesteparten av ekstraenergien som har hopet seg opp på jorda de siste 40 årene. Dette er grunnen til at oppvarming av atmosfæren har gått saktere enn forventet. Verdenshavene har tatt opp like mye varme de siste 18 årene som de 130 årene før. Havet er som en pumpe som drenerer atmosfæren for CO2. Etterhvert som CO2 mengden i øker, minsker havets evne til å ta opp denne klimagassen. Det som bekymrer mest er hvor raskt oppvarmingen nå skjer. Det er  også  målt temperaturstigninger på store havdyp. Oppvarmingen påvirker livet i havet. Flere arter tåler ikke denne oppvarmingen , og står i fare for å bli utryddet. Torsken er mobil og drar nordover der havet er kaldere. Korallrev dør i rekordfart på grunn av temperaturøkningen i havet.

Havforsuring betegnes som det andre CO2 problemet. Havforsuring kan bli et like stort problem som temperaturøkning og klimaendringene. Reke, blåskjell og fisk vokser saktere i surere hav. Dyreplankton som er mat for fisk og sjødyr er også skadelidende. Mange arter står i fare for å dø ut.

Mikroplast er et like stort problem. Flere millioner tonn søppel havner hvert år i havet og utgjør 75 prosent av all marint avfall. Dette brytes ned til mikroplast og nanoplast som blir værende i havet i mange hundre år. Plast er skadelig for plankton, fisk og sjøfugl. Forskere og fiskere har nå funnet mikroplast i magen på en mengde fisk langs norskekysten. Når plasten komme i næringskjeden er den en trussel mot vår helse. Plast og drivhuseffekten truer både mennesker og livet i havet. Sjømat er en næring Norge satser sterkt på i tida framover, vi kan ikke forsøple og forsure næringsgrunnlaget vårt.

img_1260

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

https://www.nrk.no/finnmark/tysk-rapport_-atlantisk-torsk-sterkt-truet-av-surere-hav-1.13107028

http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/forsuring-av-havet/

http://www.dagbladet.no/nyheter/ny-rekordnbsp2016-ble-det-varmeste-aret-noensinne-malt-pa-jorda/66636825

http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/kronikker/2011/havet_blir_surere_i_nord/nb-no

http://forskning.no/klima/2011/05/fisk-krymper-i-varmere-hav

https://www.nrk.no/viten/oppvarminga-av-havet-har-eksplodert-siden-1997-1.12757531

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/japan/japans-stoerste-korallrev-doer-i-rekordfart/a/23895782/

Plastposer

Bruken av plast i verden øker stadig. Plastposer er billige å produsere, men utgjør et miljøproblem. I gjennomsnitt har en plastpose en levetid på 25 minutter, men for å bryte den ned tar det mellom 100-500 år. Mye av plasten havner i havet. Som all annen plast som ikke blir avfallshåndtert, fragmenteres plasten til mindre biter, til mikroplast, mindre enn 5 millimeter og er til skade for livet i havet.

EU-DIREKTIVET OM TYNNE PLASTPOSER

3,4 millioner plastposer produseres av EU-landene årlig. 28. april 2015 vedtok EU-parlamentet et juridisk bindende direktiv som skal redusere forbruket av tynne plastposer, definert som plastposer med veggtykkelse mindre enn 50 mikrometer. I 2010 brukte hver enkelt EU-borger i gjennomsnitt 198 plastposer. 89 % av disse ble kun brukt én gang. Samme år ble det antatt at åtte milliarder plastposer havnet på søppeldynga i EU.

Medlemsstatene kan velge:

  • enten å redusere det årlige gjennomsnittlige forbruket til 90 plastikkposer hvert år, og 40 ved utgangen av 2025
  • eller ved utgangen av 2018 sikre at ingen plastposer gis ut gratis i supermarkeder og liknende

img_9294        img_9297

PLASTPOSER I NORGE

I Norge bruker hver innbygger 180 plastposer pr år i snitt. 70 % kommer fra varehandelen, og disse plastbæreposene har veggtykkelse rundt 35 mikrometer. I Regjeringens notat hevdes det at i Norge, utgjør ikke bruken av bæreplastposer noe vesentlig forsøplingsproblem fordi posene brukes til avfallshåndtering i hjemmene. Det forbrukes likevel et større antall plastbæreposer enn det som brukes til nyttige formål, særlig av mindre poser. Vi som plukker finner mange poser på avveie!

Som EØS-land er Norge også bundet av dette direktivet og må innføre nasjonale virkemidler for å begrense bruken av plastposer. Klima- og miljødepartementet uttaler seg 4.12.2016 om EU-direktivet. Departementet anbefaler enten et pålegg til handelen om å ta betalt for plastbæreposene, eller å innføre en avgift som skal inngå i prisen til forbruker.

PLASTPOSEBRUK I ANDRE LAND

Plastavfallet er ikke begrenset til EU og Europa. Indonesia og Filippinene produserer masse poser og har i tillegg et dårlig utbygd avfallshåndteringssystem.

I Afrika har flere land forbudt tynne plastposer. I Mauritania er det totalforbud, og der risikerer du en bot på 4200 dollar hvis du kommer med en plastpose!

Oversikt over plastposeforbud:

plastposekart

GRØNNE LAND:  Plastic bags banned; GULE LAND: A tax on some plastic bags; LILLA LAND Partial tax or ban (municipal or regional levels)

Bilde fra Wikipedia-artikkel

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Gjennomf%C3%B8ring%20av%20EUs%20direktiv%20om%20bruk%20av%20plastb%C3%A6reposer.pdf

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Phase-out_of_lightweight_plastic_bags

http://www.theepochtimes.com/n3/2147559-eu-ban-on-plastic-bags-making-impact/

http://www.unric.org/no/newsletter/27190-plastikkposer-brukt-i-25-minutter-500-ar-i-naturen

https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2013/okt/regulering-av-plastbareposer/id2434864/

http://www.miljodirektoratet.no/Global/Overordnede%20virkemidler%20for%20gjennomf%C3%B8ring%20av%20EUs%20direktiv.pdf