Måned: desember 2016

Plast i fisk

 


Plastforsøplingen kan ikke fortsette i det omfang vi nå ser på sjø og land. I løpet av 3 år har vi plukket søppel i de samme sjønære områder i Sandefjord, og  har i perioder registrert søpla vi har plukket.

I perioden fra 1.oktober til 10 november 2016 plukket vi 8 sekker, på samme tid i 2015 plukket vi 10 sekker, da tok vi også med et område litt lengre fra sjøkanten. Det meste av denne søpla er plukket i samme område på ca. 100m ved sjøkanten i Sandefjord by. Det meste er plast, den samme type plast som Hold Norge Rent rapporterer fra strandplukkedagene, finner vi i dette området.

På første plass er udefinerbare plastbiter, nr. 2 tauverk under 5 cm, 3. isopor, 4. korker, 5. plastposer, 6. plastflasker. 7, sigarettstumper, 8 tauverk over 5 cm.

Det er antatt at 75% av plasten blir liggende på sjøbunnen, resten flyter rundt og ca. 15% havner på strender og langs sjøkanten.

Det kommer nå stadig rapporter fra fiskere som finner plast i torsken. Fisk vil være en svært viktig næring for Norge i tida framover. Ingen ønsker å spise fisk med plast, vi vet heller ikke nok om plastens skadevirkninger i maten vi spiser. Det er sannsynlig at plast er skadelig for både mennesker og dyr. Synes det nå er på tide at våre politikere både lokalt og nasjonalt tar tak i plastforsøplingen, øker avgiften på plastposer og bidrar til begrenset bruk av plast på matvarer.

image1-kopi

img_1647

Tekst og bilder: Gyrid Hasaas

Kilder:

http://holdnorgerent.no

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/ny-studie-norsk-torsk-har-plast-i-magen/a/23755704/

https://www.nrk.no/soppelbolgen-som-dreper-1.13116238

https://www.nrk.no/urix/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet-1.12760316

https://www.nrk.no/telemark/fant-denne-i-magen-pa-torsken-1.13275057

Reklamer

Juletre av plast eller naturlig tre?

Salg av kunstige juletrær har vært økende de siste årene. 3 av 10 velger plast framfor ekte juletrær. Årsakene er flere. Allergi er nok den vanligste, men mange bor i små blokkleiligheter og synes det er praktisk med et kunstig tre. Andre tror kanskje de slår et slag for miljøet ved å velge kunstig tre – og dermed redder et naturlig tre.

fullsizerender-9

Bruken av plast bør ned. Vi bør velge alternativer når disse finnes. Mye av plasten vi omgir oss med havner ute i naturen og brytes ned til mikroplast som deretter kommer inn i næringskjeden. Dette er et stort problem, ikke minst for livet i havet.

Kunstige juletrær med lys som inneholder brommerte flammehemmer kan dessuten inneholde miljøgifter som lett kan spre seg til husstøv og blod i kroppen

Framtiden i våre hender kommer med følgende råd om juletrær:

  • Velg ekte juletrær framfor plast. De er stort sett bedre miljøvalg.
  • Hogg gjerne ditt eget juletre hvis du har mulighet. Dyrkede juletrær gjødsles, og ofte sprøytes jorda med ugressmidler.
  • Velg norske, gjerne lokalproduserte juletrær. Transportavstanden har en del å si for den samlede miljøbelastningen.
  • Kombiner juletreinnkjøpet med andre aktiviteter, eller dropp bilen. Er det langt til butikken, kan bilturen ha mer å si for den samlede miljøbelastningen enn hva slags tre du kjøper.
  • Hvis du velger plast: Unngå helst trær laget av PVC. Velg heller PE-plast. PVC er i utgangspunktet en hard plasttype, som må tilsettes kjemiske mykgjørere for å bli mykt.  Flere av disse mykgjørerne, bl.a ftalater, har tvilsomme miljøegenskaper.

 

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.bondebladet.no/nyhet/tror-flere-vil-ha-ekte-juletre/

http://www.adressa.no/forbruker/2016/11/30/Forskere-advarer-mot-kunstige-juletr%C3%A6r-13864392.ece

http://www.framtiden.no/myteknusing/er-ekte-juletre-mer-miljovennlig-enn-kunstig.html

http://www.bt.no/bolig/Flere-velger-plastjuletrar-6932b.html

http://forskning.no/2016/12/forskere-advarer-mot-kunstige-juletre/produsert-og-finansiert-av/nord-universitet

 

Velg ull framfor fleece

Fleeceplagg har blitt veldig populære de siste årene, ikke minst til barn, siden de ikke klør, er lette og varme – og billige. Man trodde også lenge at disse plaggene var miljøvennlige fordi fleeceplagg er laget av resirkulert plast. Men så enkelt er det nok ikke.

Jeg har skrevet om dette tidligere: Mikroplast i klær med syntetisk fiber. Nå som det nærmer seg jul og gavetid, er det på tide å minne om hva slags plagg du bør kjøpe som julegave.

TØYFIBRE

Alle klær er utstyrt med en merkelapp som sier noe om hva tekstilen inneholder av fiber. Klær kan enten være laget av syntetisk fiber eller naturfiber. Naturfiber er enten fra planteriket, for eksempel bomull eller lin, eller fra dyreriket, som silke og ull. Viskose blir laget av tremasse som er regenererte cellulosefiber. Syntetiske fibrer er en samlebetegnelse for fibrer som fremstilles syntetisk med råolje som viktigste råstoff, de mest kjente er polyamid, polyester, akryl og polypropylen.

POLYESTER

er den aller mest vanligste kunstfiberen som blir brukt i klær. Den er både sterk og elastisk. For å gjøre om plast til tøyfiber kreves store mengder kjemikalier – som kan være kreftfremkallende.

Fleece er oftest laget av polyester, og hver gang du vasker et fleeceplagg, løsner flere enn 1900 små plastpartikler. Disse følger med skyllevannet ut i havet fordi de ikke blir fanget opp av rensesystemene. Vask av syntetiske plagg slipper ut 600 tonn mikroplast i året, ifølge Miljødirektoratet. Der blir partiklene til ”mat” for plankton. Når mikroplasten er ute i havet har vi nesten ingen sjanse til å fange den opp igjen.

Nordmenn har mye klær, i gjennomsnitt har vi 359 plagg i skapet. Rundt en tredjedel av disse er laget av syntetiske materialer, ifølge SIFO.

I sports- og fritidsklærbransjen er syntetiske plagg ofte brukt. Bransjen er klar over problemet og jobber kontinuerlig med å finne løsninger.

ULL

kommer fra lam og sau. Ull har flere gode egenskaper: først og fremst holder den deg tørr og varm. Ull inneholder også et fettstoff, lanolin. Fettet gjør at ullen ikke blir skitten så lett, og det reagerer med svette og danner såpe. Ulltrøyen «vasker» altså seg selv.

Ull er et bra alternativ for miljøet, men miljøforkjempere mener at disse sauene blir behandlet på en lite dyrevennlig måte. Dyrevelferd må stå i fokus!

Les mer om: Merinoull kan være dyremishandling

HVA SKAL VI VELGE?

Unngå kjøp og bruk av fleece. Vask ikke plaggene du har oftere enn helt nødvendig.

Prøv å finne alternativer til fleece:

  • Merinoull, som er mykt og stikker ikke. Bruk disse merkene, oversikt fra Dyrevernalliansen
  • Ullfrotté
  • Ull- eller bomullsfilt
  • Vanlige ullplagg

ullfrotte

Bilde: Ullfrotté fra Nøstebarn (eksempelet er tilfeldig valgt fra lista til Dyrevernalliansen)

 

God julehandel!

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.nrk.no/kultur/marinbiolog_-fleecegenseren-din-kan-havne-pa-middagsbordet-1.13212609

http://www.globalen.dk/single-post/2016/07/06/Fleecetr%C3%B8jer-er-et-k%C3%A6mpe-problem-for-milj%C3%B8et

http://ekolisa.com/tips-o-pyssel/fleece-fororenar-haven/

http://www.sverigeskonsumenter.se/stilmedveten/kategorier/fakta/materialskolan/

Søppelvett i en julebordstid

Vi er på vei inn i julebordsesongen og høysesong for uteliv. Samvær med kolleger og venner gir oss fine stunder og gode minner, men gir samtidig renovasjonsvesenet store utfordringer med økt forsøpling, særlig i sentrum, ved utestedene.

På disse sammenkomstene tyr man gjerne til engangsemballasje for lettvinthet skyld. Denne emballasjen havner dessverre ofte på bakken i stedet for i søppelbøtta:

  • Pappbegre
  • Plastglass
  • Papp- og plastservise
  • Aluminiumsbokser for drikke
  • Plastflasker

Emballasjen gir renovasjonsvesenet ekstra jobb, og rester av emballasjen kan bli liggende igjen. Over tid smuldrer den til mindre og mindre biter, til mikroplast.

En annen versting er sneiper.  Sneipen havner ofte på bakken og knuses gjerne rundt med foten. Sneipene består av 95 % plastkomponenter, og sneiper ligger på førsteplass over enkeltgjenstander som forsøpler havet.  Selv om de fleste sneipene mest sannsynlig ikke kastes på havet, er det nettopp her mange av stumpene ender opp, via kloakk og regnskyll.

Søppel, særlig plastsøppel skader naturen. Fugler og fisk og andre dyr får i seg plastbiter og tar skade av det.

julebord

En holdningsendring må til! Reduser gjerne bruken av engangsemballasje, spesielt plastemballasje. Sorter og resirkuler! Kast sneipen i dertil egnede askebegre.

En oppfordring til alle julebordgjester om å utvise søppelvett, og til utestedene om å ha søppelbøtter nok.

Ha en fin førjulstid.

Tekst og bildemontasje: Kirsti Opstad