Måned: oktober 2016

Isopor

En oversikt som Hold Norge Rent har publisert etter Strandryddedagen 015 viser at isopor er en stor kilde til forurensning både på strender og i havet. Oversikten viser at på første plass kommer udefinerbare plastbiter, på andre tauverk under 50 cm, og på tredje plass isopor. Mye av denne isoporen kommer fra fiskekasser. Vi som jevnlig plukker søppel langs sjøkanten i Sandefjord finner mengder av små og store isoporbiter. De minste er så små at det er vanskelig eller umulig å få plukket dem opp. Mange av disse isoporbitene blir fuglemat. Isoporkulene er så lette og holder seg flytende i sjøen, og dermed vil både sjøfugl og fisk kunne spise disse.

Isopor er et plastmateriale av ekspandert polystyren ESP. I følge tall fra Wikipedia regner en med at det brukes 4800 tonn  isopor  årlig til isolasjon  i Norge, ca. 1700 tonn  går til fiskekasser. Det er ikke lenger tillatt å kaste isopor sammen med plastemballasje, det skal leveres til en gjennvinnings stasjon eller kastes i restsøpla.

Siden isoporen er svært lett kommer den raskt på avveie når den er plassert utendørs. Den går lett i stykker, de små isoporkulene blir liggende i naturen. Det er  derfor svært viktig at isopor ikke kommer på avveie, og  blir håndtert på en forsvarlig måte.

Kilder: Wikipedia, Holdnorgerent.no

image1

image1-kopi

Tekst og foto:Gyrid Hasaas

Reklamer

Mikroplast i drikkevannet?

vannglass

Det foreligger etter hvert mange studier og undersøkelser vedrørende mikroplast og innvirkning på livet i havet. Derimot er det forsket lite på mikroplast i elver og innsjøer, inkludert drikkevannskilder og håndtering av avløpsvann.

Tilførsel av plastfragmenter til elver og innsjøer kommer fra byområder, industri og turiststeder, men også fra skipstrafikk og avfallshåndtering.

Millionvis av små plastbiter blir ikke fanget opp av filtre i avfallshåndteringen og slippes ut i elver og vann. Elver og vann er kilder til drikkevann for mange kommuner, i tillegg til å være habitat for fugler og dyr. Fisk og virvelløse dyr spiser de små plastfragmentene, som igjen kan gå inn i næringskjeden og ende opp på middagsbordet.

Når det gjelder drikkevanntilførsel, er det aller viktigst å få kunnskap om partikler < 300 µm. Drikkevannskilder som bruker avløpsvann og overflatevann som en ressurs, er mest utsatt for å inneholde mikroplastpartikler.

Det mangler en standard for å ta prøver og analysere disse når det gjelder forekomst av mikroplast i ferskvannsressurser og utslipp fra renseanlegg.

Forskningen på mikroplast og ferskvann og drikkevannskilder må få et større fokus. Nå!

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER:

http://www.water.ox.ac.uk/microplastics-in-rivers-a-new-mathematical-model/

 https://enveurope.springeropen.com/articles/10.1186/s12302-014-0012-7

http://www.nature.com/nature/journal/v537/n7621/full/537488b.html

https://news.agu.org/press-release/wastewater-treatment-plants-significant-source-of-microplastics-in-rivers-new-research-finds/

http://www.nature.com/articles/srep17988

http://holdnorgerent.klappmedia.no/wp-content/uploads/2016/10/Microplastics-in-Fresh-Water-Resources.pdf

 

Mikroplast og landbruk

jordbruk

Spillvann og slam fra renseanlegg blir brukt som gjødsel i landbruket. Slammet kan inneholde ørsmå partikler av mikroplast som ikke blir fanget opp av renseanleggene.

Undersøkelser viser at mikroplasten blir i jorda i mange år. Mikroplast i jord har, lenge før mikroplast i seg selv ble et problem,  vært  foreslått som en indikator for hvor  mye slam et jordstykke er blitt tilført.

Det er så langt ikke gjort noen undersøkelser hvilken påvirkning mikroplast har på dyr som lever i jorda. Siden mange dyr i jorda ernærer seg på samme måte som sedimentlevende dyr i vannet, er det sannsynlig at disse dyrene er utsatt for samme eksponeringsveier og mulige negative effekter som dyrene i havet.  Dette må verifiseres gjennom flere undersøkelser.

Slitasje fra plast brukt til rundballer og andre plastartikler bidrar også til spredning av plast, som igjen blir til mikroplast over tid.

http://www2.mst.dk/Udgiv/publications/2015/10/978-87-93352-80-3.pdf

Tekst og foto: Kirsti Opstad

Ballonger til besvær

Mange tror at ballonger er laget av plast og derfor er en kilde til mikroplast. Men det stemmer ikke helt. Som oftest er de laget av lateks, altså naturgummi og blir presentert som biologisk nedbrytbare. Det er til og med noen som kaller seg økologiske.

Men det er ikke så enkelt. Det kan ta mange måneder, opp til år, før ballongene er brutt ned selv om de er nedbrytbare. Ballonger blir ofte brukt til feiring, noen ganger fylt med gass. Disse slippes ofte i lufta og farer i vei og havner lett i havet eller i skog og mark hvor dyr finner dem og tror det er mat. Magesekken fylles av lateks i stedet for ordentlig næring. I verste fall kan dyret sulte i hjel.

Et annet aspekt er at ballongene ofte inneholder farger og kjemikalier som kan være kreftframkallende.

Skal du bruke ballonger, må de i hvert fall brukes innomhus og legges i søpla etterpå.

Det er trist å se alle butikker som reklamerer for sine varer og tilbud på utsida av lokalene.

ballonger

Tekst og foto: Kirsti Opstad

KILDER

http://www.battrevarld.nu/ballonger-och-miljo/

http://www.ramepbc.org/the-plastic-problem/balloons/

http://www.1millionwomen.com.au/blog/balloons-why-they-blow/

 

Plast i Asia – et stort problem

Marin forsøpling er et globalt problem, som krever globalt samarbeid. Søppel spres med havstrømmene og tilførslene er særlig store fra noen folkerike land, blant annet i Asia og Afrika.

Plast brytes ned til små plastpartikler, som kan spises av små dyr i havet, og spre miljøgifter når de igjen spises av større dyr.

Asia står for 45 prosent av verdens plastproduksjon og hele 82 prosent av den samlede plastlekkasjen til havet. Øst Asia er en av de verste stedene med mer enn 27 ganger mer mikroplast i havet enn noe annet sted i verden.

En undersøkelse fra den amerikanske miljøorganisasjonen Ocean Conservancy og McKinsey Center for Business and Environment viser at 60 prosent av plasten i verdenshavene kommer fra bare fem land, nemlig Kina, Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam. Dette er utviklingsland som alle har opplevd økonomisk vekst, redusert fattigdom og en større middelklasse. Og dermed en eksplosjon i forbruket av plast.

I følge Independent 21.05, 2016 har mer enn en fjerdedel av fiskene man får kjøpt på markedet i Indonesia og California, plast i magen.

I de fleste utviklingsland er det ikke engang noe sted å gjøre av søppelet. Avfallshåndteringen er i beste fall mangelfull, i verste fall ikke-eksisterende. På den måten rammer problemer med avfall i vannet sosialt skjevt.

Norge har de siste årene tatt ledelsen i arbeidet for å samle verdens land om å bekjempe marin forsøpling og mikroplast.

plastasia

Frivillig arbeid med å plukke søppel på strender, her fra Thailand. Trash Hero leverer det innsamlede avfallet til private firmaer som sorterer det for hånd og sender det videre til gjenbruk. Noen steder i Thailand er de i stand til å gjenbruke 80 prosent av avfallet, andre steder bare 50 prosent. Resten havner på søppelfyllinger på fastlandet. Foto: Hanne Mølby Henriksen (Fra Bistandaktuelt)

Kilder:
http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2016/soppelhelter-til-kamp-mot-plast-i-havet/

http://www.independent.co.uk/environment/microplastics-microbeads-ocean-sea-serious-health-risks-united-nations-warns-a7041036.html

https://es-la.facebook.com/notes/klima-og-milj%C3%B8departementet-norge/marin-fors%C3%B8pling-krever-globalt-samarbeid/10156557076400523/

Tekst: Kirsti Opstad