Måned: august 2016

Mikroplast i matfatet

Ny forskning som er publisert viser for første gang plast i magen på norsk torsk. Ca 27 prosent av torsk som svømmer rundt i havnebassenget i Bergen har mikroplast i magen. Forskere fant den type plast som det brukes mest av i dagliglivet. En regner med at 3 prosent av torsken langs norskekysten har plast i magen, og at det er betydelig høyere forekomst i fisk i sjønære områder tettbygde strøk. Forskere har også funnet ut at fiskeyngel foretrekker plast framfor plankton. Situasjonen forverrer seg når en vet at plasten trekker til seg miljøgifter.

Søppelet hoper seg opp i havet. Havforskningsinstituttet har observert mengder av søppel på havbunnen, i enkelte områder er det observert 10 tonn pr. kvadratkilometer, det meste av dette er plast som skader livet i havet. Marin forsøpling er nå blitt en egen post på statsbudsjettet. Innsatsen må trappes betydelig opp i forhold til enkeltpersoner og på nasjonalt og internasjonaltnivå.
Gyrid Hasaas

Foto: Gyrid Hasaas

Kilde: Dagens næringsliv 03.08.2017
https://www.nrk.no/hordaland/forskere-fant-tonnevis-med-soppel-i-havet-

Reklamer

Søppeløyer – gyrer

Et havstrømsvirvelområde eller en gyre er en strømvirvel i havet, som i stor grad er vinddreven. Alt etter målemetode er de flere eller færre, men den amerikanske oceanograf Curtis Ebbesmeyer regner med elleve gyrer, hvorav tre i Arktis er delvis overlappende. Gyrenes sirkulasjon medfører at vrakgods og havavfall kan seile rundt og rundt på havet (på eller like under overflaten) inntil det på et tidspunkt driver i land eller synker til bunns. (Wikipedia).

Oceanic_gyres

Illustrasjon: By Fangz [Public domain], via Wikimedia Commons

I 1999 ble det såkalte ”Søppelhavet” (Great Pacific Garbage Patch ), oppdaget i den nordlige delen av Stillehavet. Søppelhavet er et sammenhengende felt med plast, som strekker seg over ca. 150 mil. Søplet er samlet opp av sirkulerende havstrømmer og fyller et område på 500 000 kvadratkilometer. Til sammenligning har Norge et areal på 385 186 kvadratkilometer. Man antar at 80 prosent av det søplet den gigantiske «plastsuppa» består av, opprinnelig kommer fra land, mens de resterende 20 prosent trolig stammer fra søppel og etterlatenskaper etter skip og plattformer på havet.

I havet mellom Hawaii og California ligger rundt én million tonn søppel i en gigantisk dynge. Det er knuste hus, båter, elektriske apparater og tusenvis av andre gjenstander som ble skylt på sjøen da tsunamien rammet Japan i 2011.

Lignende mindre søppelhav finnes i nesten alle havområder. Søppel inneholder ofte giftstoffer og er en grobunn for sykdommer. Havsøppel kan derfor spre sykdommer verden rundt, fra havn til havn og tvers over store havstrekninger.

Slike samlinger av plast i havene, som flyter på eller like under havoverflaten, er ujevnt fordelt og består av plastposer, plastemballasje, plastpressenninger, plastbånd, isoporbiter, garn- og taurester, flasker, flaskekapsler, sugerør, plastfiltre, plastkopper og utallige plastredskaper som brukes av fiske- og skipsflåten.

De store mengdene avfall er skadelig for livet i havet. Alger og plankton dør fordi det ikke kommer nok sollys gjennom havoverflaten, noe som ødelegger næringskjeden. Mange dyr forveksler plastpartikler med mat, siden formen og fargen på partiklene ligner på deres naturlige bytte. I Stillehavet spiser fisk nesten 10.000 tonn plastavfall årlig – fra den store søppeløya.

Oversikt over gyrene:

https://no.wikipedia.org/wiki/Havstr%C3%B8msvirvelomr%C3%A5der

Forsøplingen i havene er et voksende, globalt fenomen, med ufattelige dimensjoner. For å få bukt med forsøplingen, er det nødvendig med en bred, nasjonal og internasjonal forståelse for problemet. Og det må til felles, globale tiltak for å redusere søppelmengdene.

Tekst: Kirsti Opstad

Kilder:

http://www.npolar.no/no/kronikker/2016/01-21-plast-i-havene.html

http://www.wwf.no/dette_jobber_med/hav_og_kyst/?32286

https://en.wikipedia.org/wiki/Great_Pacific_garbage_patch

http://nationalgeographic.org/encyclopedia/great-pacific-garbage-patch/

http://forskning.no/2014/09/vil-finne-svar-pa-havets-storste-soppelhaug

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/enorme-soeppelmengder-truer-med-aa-utrydde-dyreliv/a/10148517/

http://www.dn.no/nyheter/utenriks/2014/07/31/0619/88-prosent-av-havoverflaten-er-forurenset-av-plast

 

Alternativer til plast

Eksperter hevder at verdens olje- og gasslagre vil være oppbrukt om 50 år. I tillegg til at oljeproduksjonen fører til klimaforandringer, er den store mengden av plast og plastprodukter et problem fordi plasten smuldrer opp og brytes ned til mikroplast. Vi må tenke nytt. Vi må tenke alternativt. Derfor må vi finne andre måter å framstille produktene på ved å bruke biomasse og plast som er nedbrytbart.  Stadig flere aktører kommer på banen, og det lages ulike typer emballasje, bager, beholdere og beger til matvarer, flasker og servise.

Alternativer til plast:

  • Bioplast
    er former for plast laget av fornybare kilder av biomasse, for eksempel av vegetabilske oljer, stivelse eller cellulose, i stedet for plast, laget av petroleum. Utslipp av biogasser blir også redusert med 2/3 og er derfor også bedre for klimaet. Bioplast brytes mye raskere ned, enkelte produkter så raskt som noen uker.
  • Biodegradable plast – biologisk nedbrytbar plast
    er laget av petroleum, men er tilført ingredienser som gjør at den brytes ned mye raskere. Blir den utsatt for lys, oksygen og væte går nedbrytningstida fortere. Denne plasten er laget av petrokjemikalier og vil noen ganger bryte ned og binde seg til giftige substanser. Egner seg noen ganger ikke for kompostering. Sjekk emballasjen i butikken. Biologisk nedbrytbar plast er merket om den kan komposteres eller ikke.For eksempel:

    biogradable

  • Resirkulert plast, som er laget av brukt plast. Det er nærliggende å tenke at løsningen på problemet er å resirkulere plasten. Det er en god ting: brukt plast blir til nye plastprodukter, og vi slipper å produsere ny. Men hvis det tar enda mer energi å plukke og resirkulere plasten, har vi ikke vunnet noe.

 Noen motforestillinger mot plastalternativene

  • Enkelte biologiske nedbrytbare plastprodukter produserer metangass når den brytes ned. Det er ikke så bra for den globale oppvarminga
  • Biologisk nedbrytbar plast og bioplast brytes ikke alltid så lett ned. Noen ganger tar det flere år før den er borte
  • Bioplast laget av planter som mais, kunne vært menneskemat. Jordbruksområder som skulle fø menneskene, blir nå råvare for plastindustrien.  Økte råvarepriser er også et problem.
  • Noe bioplast blir laget av genmodifisert mais. Mange mener at dette kan føre til skadelige endringer på miljøet.
  • Bioplast and biologisk nedbrytbar plast kan ikke så lett resirkueres.

 

UT PÅ TUR?

Det er viktig å redusere bruken av plast. Det finnes etter hvert mange alternative produkter som kan gjøre nytten. Skal man på tur: ta gjerne med kopper og tallerkener laget av biomasse! Miljøvennlige produkter finnes det flere av. Her er noen (det finnes sikkert flere) serviser jeg har funnet på nett:

  • Servise fra Ekobo er laget av bambus og tåler å vaskes i oppvaskmaskin. Komposterbar. Tåler ikke mikrobølgeovn

http://www.agentm.no/categories/biobu-by-ekobo

  • Servise forhandlet av Til bords, komposterbar. Laget av bambus, brukes til all slags mat, vask i oppvaskmaskin 75 grader på øverste hylle. Ikke oppgitt om den kan settes i mikrobølgeovn

http://www.tilbords.no/bamboo-sommerlig-servise

  • Barneservise laget av mais og bambus. Dette barneserviset kan brukes til både varm og kald mat, vaskes i oppvaskmaskinen på 45 grader (hvis varmere blir fargene bleket), men tåler ikke å være i ovnen eller mikrobølgeovn.

https://www.epla.no/mote/produkter/832085/

Tekst: Kirsti Opstad

 

Kilder:

http://www.explainthatstuff.com/bioplastics.html

http://www.futurenergia.org/ww/en/pub/futurenergia/chats/bio_plastics.htm

http://plast.dk/tema/bioplast/

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bioplast