Måned: juni 2016

Fiskegarn og mikroplast

Søppel i havet kommer fra land og båter. Tapte fiskegarn er en av de største bidragsyterne til marin forsøpling, samtidig som de forsetter å fange fisk som aldri blir tatt opp. Nylon i tau og fiskegarn har en nedbrytningstid på over 600 år.

fiskegarn

Foto: Fiskeridirektoratet

Problemet er størst i nord, og på dypt vann. Ulike gjenstander fra fiskeriene, som oppdriftsbøyer, taubiter, fiskekasser og deler av not og garn sliter seg og blir liggende i havet.  Begroing av garna går også saktere i nord og på dypt vann. Hvert år bruker Fiskeridirektoratet store ressurser på å plukke opp garn som har slitt seg, men de finner langt i fra alle. Dette er et vanskelig arbeid blant annet fordi mange garn har satt seg fast på dypet, og det er også kraftige havstrømmer som drar garnene langt avsted.

Garn og teiner som mistes under fiske, bidrar til såkalt spøkelsesfiske og kan fange fisk og skalldyr i mange år. Fiskeridirektoratet har tatt opp spøkelsesgarn siden 1983. Fram til midten av 2000-tallet ble det søkt etter spøkelsesgarn cirka tre uker i året. Fra 2010 er bevilgningene økt, så i dag kan opp mot 40 dager settes av til slike tokt. Siden oppstarten har Fiskeridirektoratet hentet opp mer enn 18.000 spøkelsesgarn.

For ytterligere å lette søket etter spøkelsesgarn, jobbes det med å utvikle sensorer som kan festes på fiskeredskapet. Hvis garnet går tapt, kan sensoren angi nøyaktig posisjon på havbunnen.

World Animal protection antar at slike spøkelsesgarn dreper i hvert fall 136,000 seler, sjøløver og store hvaler hvert år. I tillegg blir også et ukjent antall fugler, skilpadder, fisk og andre marine arter, skadet eller drept. Det sørkoreanske Samsung Fine Chem Ltd arbeider med å lage en ny type fiskegarn som brytes ned mye  raskere. Forskerne ønsker å bruke et materiale som heter PBS, som brytes helt ned av bakterier og alger som finnes i havet.

Garnene har minst like gode egenskaper som garn laget av nylon. Garnene brytes i dag ned etter ett år. For å tilpasse seg til det norske fisket, ønsker nå forskerne i Norge å få nedbrytningstiden ned til et halvt år, og det er det de skal jobbe med framover.

skarv

Foto: Miljødirektoratet

 

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER

https://www.nrk.no/viten/lager-selvopplosende-fiskegarn-1.12895230

https://www.barentswatch.no/Tema/Fiskeri-og-havbruk/Fiske-og-fangst/Marin-forsopling/

https://newmatilda.com/2016/06/10/the-ghosts-that-haunt-our-oceans/

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Januar-2015/Mikroplast-kveler-livet-i-havet/

 

Reklamer

Fiskeyngel foretrekker plast

Plast i havet påvirker fiskebestanden. Svenske forskere har påvist at fiskeyngel foretrekker å spise mikroplast  framfor næringsrik plankton. Fiskeyngel som spiser plast vokser senere enn de som spiser plankton. Fisken endrer også adferd, den blir mindre aktiv, beveger seg sener, reagerer ikke på naturlige «fiender»,  og blir dermed et lett bytte.  Forskerne hevder at plastpartikler  er en årsak til reduksjon av fiskebestanden i havet.

I California og Tyskland vil mikroplast  bli forbudt i hygieniske artikler. Det samme bør skje i Norge. Etter at  oljeproduksjonen  avtar, er det fisk og havbruk som vi skal satse på. Vi kan ikke lenger fylle havet med farlige plastpartikler som forgifter maten vår.

Gyrid Hasaas

 

https://www.nrk.no/urix/yngel-vil-heller-ha-plast-enn-plankton-1.12980387

IMG_2915.jpg

Foto: Gyrid Hasaas

 

Avfall og kildesortering

Mengden avfall vokser stadig. På bare 30 år har avfallsmengden per nordmann økt med over 85%, og den øker stadig. I 2014 ble det generert  11,9 millioner tonn avfall. Dette tilsvarer omtrent vekten av vannet i 3 000 olympiske svømmebasseng, eller 3 ganger vekten av personbiler registrert i Norge.

I snitt kastet hver og en av oss 438 kg husholdningsavfall i 2014. Det er 3 kg mindre enn i 2013, men likevel en dobling av mengdene på 20 år. På samme tid har sortering av avfall økt til om lag 6 ganger så mye.  I Vestfold har vi en litt høyere snittmengde enn ellers i landet, årlig kaster vi i snitt ca 500 kg per innbygger.

Den totale gjenvinningen av ordinært avfall til kjent håndtering var for 2014 på 80 prosent, og har gått ned en prosent fra året før. I mengde utgjør dette 8,1 millioner tonn, av totalt 10,1 millioner tonn.

KILDESORTERING

Ved kildesortering blir søpla en verdi for oss igjen. Avfallet kan bli til nye produkter. Det er for mye som blir kastet i restavfallet. 50 % av dette burde vært sortert ut.

Det er et nasjonalt mål at veksten i totale avfallsmengder skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. BNP har i perioden 2013-2014 økt med i overkant av 2 prosent.

Det lønner seg å kildesortere!

  • vi sparer 74-94 % energi ved å gjenvinne metallemballasje, i forhold til primærproduksjon
  • vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo plast
  • det kreves 30 % mindre energi å produsere nytt glass fra returglass i forhold til originalt råstoff

PLASTAVFALL OG RESIRKULERING

plastemballasje

Det er spesielt viktig å resirkulere plast. Plast som er produsert blir aldri borte. Blir den ikke fanget opp, brytes den til stadig mindre plastbiter, til mikroplast.

Plast og plastemballasje fra husholdninger er:

  • poser
  • folie
  • begre
  • bokser og flasker av plast, f.eks. sjampoflasker
  • kaffeposer
  • ostepakker
  • plastbegre
  • vaskemiddelflaske
  • plastkorker
  • plantebrett og plastpotter
  • aluminiumsfarget plast som i potetgullposer
  • bæreposer.

Skill eventuelle korker fra flasker. Dersom både kork og flaske er av plast kastes begge som plastemballasje.

Skitten plastemballasje – hva gjør jeg?

Innsamlingsordningen vil ha ren og noenlunde tørr plastemballasje. Det meste av emballasjen er ren når den er tom.

Slik gjør du:

  • Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og kan rengjøres med oppvaskbørsten.
  • Plasten behøver ikke være helt tørr, og det gjør heller ingenting om det er et tynt fettlag igjen.
  • Etiketten kan være på.
  • Her gjelder det å bruke sunn fornuft: er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet.

Ikke all plast kan gjenvinnes:

Plastprodukter som ikke kan gjenvinnes  er  f.eks.:

  • leker
  • hagemøbler
  • bøtter
  • hageslanger
  • lego og andre plastleker
  • kjøkkenredskaper
  • vednett

Disse produktene kastes i restavfallet.

Isopor bør leveres på miljøstasjon. Flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter og særlig brannfarlig eller giftig avfall skal ikke i returordningen, men leveres som farlig avfall.

resirkuleringavplast

Illustrasjon fra Vesar

 

https://www.grontpunkt.no/

http://www.vesar.no/alt_om_kildesortering

http://www.miljostatus.no/miljotall/?topic=0&dataset=0

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfkomm

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfregno/aar/2016-05-25

https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/teknisk/teknisk-dokumenter/informasjon-om-plastemballasje.pdf

Tekst: Kirsti Opstad

Verdens miljødag

Søndag 6. mai  er  Verdens miljødag. I Sandefjord markerte  4 damer dagen med å ta et morgenbad, etterpå plukket vi søppel langs sjøkanten i byen. Det ble en sekk med mikro og makro plast.

IMG_3099

Foto: Gyrid Hasaas

Hold Norge Rent markerte dagen med søppelplukking i Lofoten og Trondheim. Organisasjonen utfordrer avfallsbransjen til å bli med på nasjonal dugnad mot marin forsøpling.

Gyrid Hasaas

Sneipens dag 1. juni

Rannveig Horntvedt inviterte til aksjon på Sneipens dag 1. juni. 8 damer møtte, og torg og gater ble befridd for  2.5 kg sigarettsneiper og snusputer! Parkvesenet hjalp til med koster og feiebrett og henta dagens fangst!

Utstyrt med teskjeer gikk vi løs på rillefeltene under trærne på Hvaltorget og mellomrommene i brolegginga i gatene. Det er tydligvis populære steder å parkere sneipene. Akkurat som om de gjemmer dem bort.

Til tross for at de fleste mest sannsynlig ikke kaster sneipene sine på havet, er det nettopp her svært mange av sigarettstumpene ender opp. Via kloakk og regnskyll fraktes de små filtrene til havet, hvor de samlet utgjør en stor trussel for livet i havet. 95 % av sneipen er av plastkomponenter, og det kan ta opptil 10 år før sneipen er brutt ned. Sneipene er en kilde for kjemikalier og miljøgifter, som kan fortsette å lekke kjemikalier i havet i opp til ti år.

I en rapport fra 2015 estimerer norske og britiske forskere at rundt 4,5 billioner sigarettfiltre forsøpler på verdensbasis hvert år. Dette kan høres ut som et svimlende høyt tall, men ifølge WHO finnes det hele én milliard røykere i verden.

Dersom de én milliard menneskene daglig røyker 13 sigaretter hver, er man oppe i et tall på over 4,5 billioner sigaretter som potensielt kan forsøple årlig.

I utgangspunktet er det forbudt å kaste sneiper på bakken, men politiet har ikke kapasitet til å følge opp. Som så mye annet: her må den holdningsendring til!

Kilde:

http://www.tv2.no/a/8295580

Tekst og foto: Kirsti Opstad