Måned: mai 2016

Kunstgress og mikroplast

Kunstgressbaner er en av våre største forurensningkilder etter bildekk. Kunstgress er laget av gummigranulater  fra gamle bildekk. Hver forballbane inneholder ca. 100 tonn gummigranulater og må etterfylles hvert år med ca. 10 tonn på grunn av snørydding, avrenning og fordi gummikulene fester seg til klær. I de siste 15 årene har kunstgressbaner økt fra 100 til ca. 1000. Hvert år mister hver bane ca. 2 tonn plastkuler. Bildekk står for ca 4500 tonn mikroplast pr år, kunstgressbaner for 1500 tonn mikroplast pr.år. Store deler av plastkulene havner  i havet og vil  etterhvert komme inn i næringskjeden.

Miljødirektoratet anbefaler naturlige gressbaner. Norges idrettsforbund anbefaler likevel kunstgress som det beste alternativet.

Gyrid Hasaas

Foto: Gyrid Hasaas

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/April/Kunstgressbaner-mulig-stor-kilde-til-mikroplast/

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Fotball–ein-miljoversting–Unni–Eikeseth-197713b.html

 

Reklamer

Plastbeholdere og matemballasje

I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. 26 prosent av plasten er plastemballasje. Manglende resirkulering er et problem. Plast bruker svært lang tid på å brytes ned, i motsetning til papir og matavfall. Det kan ta 4-500 år før en plastflaske brytes opp i mindre biter, til mikroplast. Mikroplast kan vare evig da det er ingenting i naturen som kan fordøye plast.

Alle bør prøve å redusere bruken av plast! Må du bruke plastprodukter, vær oppmerksom på merking. Emballasje kan inneholde farlige stoffer.

Mat- og drikkebeholdere av plast beregnet for å tåle koking, for eksempel drikkeflasker og enkelte bokser for oppbevaring av mat, kan være laget av polykarbonat (PC). Dette plastmaterialet kan inneholde bisfenol A som etter en tids bruk, kan begynne å lekke ut.

Produkter som skal være i kontakt med mat, bør dessuten være merket med et glass- og gaffelmerke.

Glass- og gaffelsymbol

Dessuten har all resirkulerbar plast et eget symbol.

gjenvinning

All plast er merket på en spesiell måte, som sier noe om hvilken type plast det er snakk om. Alle typer plast merkes med en bokstavkode.

symboler

 

1: PET (Polyetylentereftalat). Brukes i mat- og drikkeemballasje (engangs panteflasker mm), såpeflasker, klær (fleece) og tepper. Regnes som trygt

2: PE-HD (Polyetylen/polyeten, høy tetthet). Brukes i bl.a beholdere for mat og drikke, bæreposer, flasker, kanner, kasser, tanker og rør. Regnes som trygt

3: PVC (Polyvinylklorid). Brukes bl.a i rør, plastslanger og enkelte leketøy. PVC er miljømessig omdiskutert fordi PVC kan også være tilsatt helse- og miljøskadelige stoffer. Ofte går PVC under handelsnavn som kunstskinn, vinyl og skai. Noen ganger kan det stå en «V» isteden for «PVC» under merket.

4: PE-LD (Polyetylen/Polyeten, lav tetthet). Brukes bl.a brødposer, strekkfilm, krympefolie og landbruksfolie. Regnes som trygt.

5: PP (Polypropylen/Polypropen). Brukes bl.a i mat- og medisinbeholdere bokser, spann, lokk/kapsler mm. Regnes som trygt.

6: PS (Polystyren). Brukes bl.a til yoghurtbegre, engangsbestikk og kopper, eggkartonger. En variant er Ekspandert polystyren (EPS) – bedre kjent som isopor. Flere forskere er bekymret for disse stoffene som har vist seg å lekke inn i mat og drikke.

7: Andre plasttyper (Polycarbonate). Som regel angis det hvilken plasttype det er med en bokstavkode under merket. Brukt i harde plastikkflasker, babyflasker, osv. BPA finnes i Polycarbonate produkter. Det finnes BPA-frie produkter som er laget av Polyethersulfone (PES), som blir merket med nr. 7.

Dersom etterfulgt av følgende bokstavkoder: «PA» eller «PC», vær obs! Begge skjuler nemlig plast som kan være helseskadelig om man bruker produktene til mat eller drikke. Det er blant annet kjøkkenredskaper i svart plast som kan skjule et av de tvilsomme stoffene.

Råd og forholdsregler

Du kan ta forholdsregler for å unngå helse- og miljøskadelige stoffer i matemballasje:

  •  Bruk emballasjen til det den er beregnet for (som oppvarming, frysing og så videre)
  •  Bruk emballasje som er egnet for å komme i kontakt med mat. Se etter glass- og gaffelsymbolet (t.v.) eller tekst som sier at det er egnet for mat
  • Velg svanemerkede produkter der det er mulig (som mat- og bakepapir)
  • Det kan være lurt å velge glass framfor plast når det er mulig. Plast avgir generelt mer helse- og miljøskadelige stoffer enn glass.
  • Tomme isbokser eller bærkurver brukes av mange til oppbevaring av matrester. Det er viktig å merke seg at denne typen emballasje i utgangspunktet er ment for engangsbruk. Produktene bør ikke gjenbrukes

 

Tekst: Kirsti Opstad

Les mer:

Grønt punkt

Er det farlig

Blogg-super-nature

Nrk

Framtiden i våre hender

Din side

 

Strandrydding på Fruvika i Sandefjord

Søppelplukkerlaget arrangerete Kick Off for Strandryddedagen 4. mai i strålende sol. Syv søppelplukkere med matpakke i sekken dro til Fruvika i Sandefjord for å rydde stranden. Fra parkeringsplassen til stranden  er det ca. 1 km. På veien dit plukket vi 4 søppelsekker og mye skrot. Nede på stranden ble det tilsammen 4 sekker, et seilbrett og en presenning i oppløsning. På hjemveien ca. 50 m fra stranden oppdaget vi en villsøppelplass med  mye plast.  Parkvesenet i kommunen  har nøkkel til bomveien og vil hente søpla mandag  9. mai. Samarbeidet med kommunen fungerer utmerket.

Vi var svært overrasket over å finne så mye søppel på et lite område. Det er sannsynlig at lignende områder finnes flere steder ved sjøen i Sandefjord. Strandrydding er  derfor et viktig initiativ for miljøet i Strandrydding på Fruvika i Sandefjordsjønære områder.

Gyrid Hasaas

IMG_3030

IMG_3029Foto: Gyrid Hasaas