Norge gir milliarder kroner og Hydro bidrar med å hogge ned regnskogen

Regnskogen er verdens lunge, den tar opp og lagrer CO2. Siden 2006 har Norge betalt 8.3 milliarder kroner til verning av regnskogen i Brasil.

Gjennom flere år har gruveselskapet med Hydro som medeier fjernet store deler av regnskogen. Nye trær er plantet for å kompensere for nedhogsten. Det tar 100 til 150 år for ny regnskog vokser opp.

Hydro har drevet hogst midt i et verneområde. Store områder av regnskogen hogges ned, vegetasjon og matjord fjernes. Dette gjøres for å utvinne bauxitt som brukes i produksjonen av aluminium.

Staten eier 34.3% av aksjene i Hydro og får store inntekter, og har tatt ut 13 milliarder i aksje utbytte. Her møter Norge seg selv i døra.

Det er vanskelig å forstå at Norge er med på dette Hydro prosjektet. Det er heller ikke til å forstå at en slik utvinning kan fortsette samtidig som vi skal redusere utslipp av klimagasser som fører til global oppvarming og klimaendringer.

https://www.nrk.no/dokumentar/milliardutbytte-etter-odeleggelse-av-regnskog_-1.14369633

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

Reklamer

Kontaktlinser skal i restavfallet!

Et regnestykke fra Norges Optikerforbund viser at det blir kastet cirka 260.000 kontaktlinser hver dag bare i Norge. Hvor mange av disse som havner i kloakken, er det imidlertid ingen som vet.

linser

De fleste moderne kontaktlinser er laget av silikonhydrogel, en type plastmateriale. Linsene vil altså ikke «gå i oppløsning» hvis de blir kastet i vasken eller i toalettet. Kontaktlinser er såpass små at de kan passere gjennom filtrene på renseanleggene og ende rett i havet.

Når disse linsene havner i havet, kan fisken tro at det er en liten manet eller et annet sjødyr. Slike plastpartikler havner lett i fordøyelsen til fisk, sjøfugl og andre dyr. Mikroplast kan også binde til seg miljøgifter, som kan tas opp av dyrene. Disse miljøgiftene kan igjen havne i kroppene til mennesker som spiser sjømaten.

Det er viktig at optikerne sier klart fra at det er bare ett sted brukte kontaktlinser skal:

Brukte kontaktlinser skal i restavfallet!

Tekst og bilde: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2018/08/20/195425670/forskning-kontaktlinser-som-kastes-i-do-brytes-ned-og-kan-ende-som-mikroplast

https://www.xn--linserpnett-38a.no/ikke-kast-kontaktlinser-i-do/

https://www.nrk.no/vestfold/kontaktlinser-ser-ut-som-mat-for-fiskene-1.13742544

 

 

Nyttårstale med ønske om flere barn

Norge trenger flere barn presiserte Erna Solberg i sin nyttårstale.

Fødselstallene synker i Norge. Dette bekymrer våre politikere med god grunn. Det er viktig at det legges til rette for gode ordninger for småbarnsforeldre mht til økonomi og tid til barna.

Det er også viktig at vi tar vare på kloden vår og ikke overlater problemene til neste generasjon. I følge FNs generalsekretær kommer ikke barnebarna våre til å tilgi oss hvis temperaturen på jorda stiger med mer enn 1,5 grad. Dersom vi ikke greier å nå dette målet vil det få store økonomiske konsekvenser som truer velferdsstaten.

I følge statsministeren er det nødvendig å øke fødselstallene samtidig som det er nødvendig med klimatiltak.

Klimautslippene i Norge har økt. Mange land har ikke satt opp noen klimamål. USA har meldt seg ut av Parisavtalen. Dette lover ikke godt for neste generasjon. En usikker framtid med store klimaendringer kan være en medvirkende årsak til at flere velger ikke å få barn.

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

https://www.dagbladet.no/kultur/norge-kan-ta-den-gronne-ledertroya/70582025

https://www.e-pages.dk/aftenposten/89969/article/830915/2/2/render/?token=753e72a9776b98c67fcabfdc24765954

https://www.google.no/url?sa=i&source=web&cd=&ved=2ahUKEwjM9pvD-s_fAhVph4sKHWiIA30QzPwBegQIARAC&url=https%3A%2F%2Fwww.dagbladet.no%2Fkultur%2Fpolitikk-det-blir-barn-av%2F70616367&psig=AOvVaw3mVlKV4Dpx06pPJdcBnuat&ust=1546548034828494

«Grønne greier» – tips til julegave

«Grønne greier. Om natur og miljø og sånt» er en bok på ca 150 tettpakkede sider. Den er blitt til gjennom et samarbeid mellom Aftenpostens journalist Ole Mathismoen og tegneren Jenny Jordahl. Det er en tegneseriebok om miljø. Noe av innholdet har tidligere vært publisert i Aftenposten junior, 60 % er nytt.

0C6E12DA-01FA-4D06-BACD-DAEE98DAF3EC

Boka tar selvfølgelig også for seg problemet med plast og mikroplast:

1099962C-9B3E-4BB3-9786-4397DA03CCC9

Det er blitt en tegneseriebok med morsom og interessant kunnskap. Boka er beregnet på barn mellom 8 og 12 år, men passer for alle som bryr seg om den verdenen vi lever i. Her er det mye å lære, både for små og store!

Les anmeldelsen Anne Cathrine Straume fra NRK:

https://www.nrk.no/kultur/bok/grundig-om-gronne-greier-1.14041860

Tekst: Kirsti Opstad

Håp om mindre plast og klimagasser i årene framover

Flere av våre fjorder er uten fisk, havbunnen er dekket av plast og CO2 utslipp øker. Dette er ikke gode nyheter for årene som kommer.

Med mye vind kommer mengder av plast flytende og havner i sjøkanten. Selv om mange flere nå plukker plast og vi har gode rutiner for sortering og retur, er det fortsatt veldig mye villplast på sjø og land. Mye av plasten vi sorterer sendes til blant annet Kina som nå signaliserer de har nok med sin egen søppel. Det er lite klimavennlig å sende søpla så lange avstander.

Nå skal Paris avtalen forhandles i Polen. Klimaforskerne er opptatt av at temperaturen på kloden ikke bør øke mer enn 1.5 grader, da må klimagassene halveres de neste 12 årene. Hvis vi fortsetter med samme CO2 utslipp som dagens nivå, vil oppvarmingen stige med 5 grader i løpet av dette århundre. Det vil medføre så store endringer mht havnivåstigning, tørke, større områder på kloden vil være ubeboelige, havet forsures, dyrelivet på sjø og land reduseres, korallrev forsvinner og Arktis blir isfritt.( Aftenposten 28.11.018)

Det er neste genereasjon som får de største problemene. Vi må nå ta vår del av ansvaret. Redusere vårt forbruk, kjøre mindre bil, færre flyreiser, redusere plastbruk, gjenbruk av klær.

Næringslivet og forskningsmiljøer må satse på tekniske løsninger for CO2 fangst og fornybar energi. Alle våre politikere må bli enige om tiltak som reduserer klimagassutslipp og plastbruk, ikke overlate oppryddingen til neste generasjon.

Tekst og foto: Gyrid Hasaas

https://www.e-pages.dk/aftenposten/89936/article/814515/3/1/render/?token=7d326a66b6cc6a15d1dec83ee248e1fa

https://www.e-pagehttps://www.dagbladet.no/nyheter/slik-ser-oslofjorden-

Plast og miljøgifter

Mandag 26.11.2018 arrangerte Miljødirektoratet en miljøgiftkonferanse: Vil du vite mer om miljøgifter i plast? Konferansen ble også sendt direkte over nettet, slik at vi som bor utenbys kunne få med oss disse foredragene. Foredragsholderne kom fra ulike forskningsmiljøer, og fellesnevneren var altså: plast og miljøgifter.

konfkonf

Vi har hørt før at når plast og mikroplast ender opp i naturen og havet, knytter den seg raskt til ulike miljøgifter som den «finner» på seg vei. Giften setter seg på plastoverflaten og konsentrasjonen kan bli opp til 10´6 høyere i sjøvann. Disse additivene blir en del av plasten. Der hvor vi finner plast i havet, er det også miljøgifter. Skummelt og trist å tenke på.

I tillegg er det slik at plast til ulike formål også blir tilsatt stoffer som skal gi produktet de ønskede egenskapene. Disse tilsetningsstoffene kan være: myknere, fargestoff, fyllstoff og armering.

Det er viktig å kartlegge farlige kjemikalier som lekker ut fra plasten og hvordan den virker på menneskene.

Noen tilsetningsstoffer kan være helsefarlige:

  • ftalater som finnes i plast for å mykne PVC: slanger, regnjakker
    Noen ftalater er forbudt i leker og småbarnsprodukter.
  • bromerte flammehemmere som brukes i plast og stoff.
    Alternativer finnes, men er ikke like effektive
  • Tungmetaller som brukes i PVC, inneholder bl.a bly, radium:
    Blyholdige stabilisatorer er byttet ut
  • bisfenol A som ikke er et tilsetningsstoff, men et monomer
    Typiske produkter er flasker, sminke, CD, DVD. Matvarekontakt er forbudt i noen land.

Vi er nesten alle utsatt, spesielt for disse to stoffene: Bisfenol og Ftalater. Men hva kan vi erstatte dem med? Andre stoffer som vi ikke vet så mye om. Det er bekymringsfult!

(Basert på foredrag av Stephan Kubowics, Amrit Kaur Sakhi og Dorte Herzke)

Hans Peter Arp tok for seg miljøgifter og den sirkulære økonomien. I en verden av stadig økende avfall, må vi gjenbruke mer, men ikke gjenstander som inneholder miljøgifter. I Norge sender man gjenstander med miljøgifter til resirkulering. I dag vil ingen motta hardplast, Kina tar ikke i mot lenger, og plasten blir gravd ned.

konfsirk

Løsninger, i følge Arp:

  1. farlige stoffer må byttes ut med mindre farlige stoffer, og at de i tillegg er best egnet til gjenbruk
  2. inkludere gjenvinning som en begrunnelse til å begrense plast/tilsetningsstoffer
  3. ny teknologi, logistikk og materialer for enkel gjenvinning av samme produkt

Den dårlige plasten må vi brenne for å lage strøm og varme, og vi må unngå deponering.

Marianne van der Hagen, fra Miljødirektoratet redegjorde for hva myndighetene gjør for å få bort de verste stoffene fra plast. Direktoratet overvåker, regulerer, finansierer studier og anbefaler sikre produkter (svanemerkede).

Avslutningsvis tenker jeg at et samfunn uten plast med null avfall eller null svinn (zero waste) er uoppnåelig. Som enkeltmennesker må vi gjøre det vi kan. Men det aller viktigste er at myndighetene legger føringer og legger til rette slik at vi kan nærme oss de målene, og at de plastproduktene vi «må» ha ikke er farlige for mennesker og naturen.

Oversikt over programmet og foredragsholderne:

https://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Arrangementer/Miljogiftkonferanse-om-plastens-giftige-dilemma-26-november/

Tekst: Kirsti Opstad

Illustrasjoner: Skjermdumper fra konferansen

Butikkplast

Hvert år havner store mengder plastavfall i naturen, og mye av dette ender i havet. Over tid smuldrer plasten opp til mindre biter og blir til slutt mikroplast (mindre enn 5 mm). Disse plastfragmentene blir forvekslet som mat og blir til stor skade for fugl og fisk.

Det er mange forbrukere som er oppgitte over all plastemballasjen på matvarer i butikkene, spesielt på frukt og grønt. Men det er ikke så enkelt at man bare kan kvitte seg med plastemballeringen. Man må ha to tanker i hodet på en gang. Bransjen sier at emballasjen reduserer matsvinn og CO2. Frukt og grønt inneholder mye vann og uemballert tørker de fortere ut og blir mindre attraktive å kjøpe. Dette gjelder for eksempel agurk og paprika. Dessuten blir noen matvarer fraktet over lange distanser og trenger emballasje for ikke å gå i stykker.

Plast på avveie er et stort problem, men matsvinn er et like stort problem.

Er plastemballasjen som maten blir pakket inn et problem med tanke på marin forsøpling?

plastmaten

Foto: Ingri Falkenthal

Noen fakta:

  • I følge ABC-nyheter er produksjonen av plast på verdensbasis 20-doblet siden 1964 og var i 2014 på 311 millioner tonn. Produksjonen ventes å bli doblet igjen i løpet av ti år og firedoblet innen 2050. 26 prosent av plasten er plastemballasje
  •  I Norge er ikke denne type plastemballasje den største utfordringen fordi matvaren tas med hjem og mye av emballasjen blir sortert der. Men likevel er det mye plast på avveie og blir ikke sortert ordentlig
  • 2016 ble det brukt i underkant av 100.000 tonn plastemballasje som endte opp hos norske husholdninger. I overkant av 25 prosent av dette ble sendt til plastgjenvinning
  • Hovedparten av plastemballasje brukes bare en gang og går etterpå til deponier eller blir forbrent og mister 95 prosent av verdien
  • Globalt er den et stort problem pga manglende avfallshåndtering i utviklingsland
  • I EU viser tall at 59 % av plastavfallet kommer fra emballasje
  • Bruken av plastemballasje pr person i EU er økt med opp til 50 % i en tiårsperiode (2004-2014). Matavfallet har faktisk økt i takt med økt bruk av plastemballasje
  • Jo mer plast som blir produsert, desto mer avfall
  • Multipakker hvor flere frukter og grønnsaker og godteri er unødvendig pakket sammen, øker matsvinnet. Mange kjøper mer enn det de trenger
  • Plastemballasjen til små matvarer, som godteri og snacks, er et problem fordi det de er små og mistes lett. Samtidig utgjør de et stort volum
  • En del varer er dobbeltemballert, som hvitløk og avocado

Matvarekjedene har begynt å ta tak i problemet og ser på alternative måter å redusere plastemballeringen. Matbransjen har to store mål: Den skal både kutte plast og kutte matsvinn.

Da er spørsmålet hvilken plast som kan fjernes uten å øke matsvinnet. Hvilken matemballasje sparer både maten og miljøet?

Vi ønsker at butikkene minimerer plastemballasjen, gjør dem mer gjenbrukbare, reparerbare og resirkulerbare, og at det legges til rette for null emballasje eller papir for kortreist mat/sesongvarer.

Tekst: Kirsti Opstad

KILDER:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2016/01/20/195194891/i-2050-vil-det-vaere-mer-plast-enn-fisk-i-havet

https://www.dinside.no/okonomi/skaper-plastemballasje-fra-mat-miljoproblemer/69704829

https://www.dinside.no/bolig/derfor-er-plastemballasje-bra-for-miljoet/68844794

https://naturvernforbundet.no/plast/den-store-plastbloffen-article37956-3932.html

https://naturvernforbundet.no/getfile.php/13132753-1523518796/Dokumenter/Unwrapped_How%20throwaway%20April%202018.pdf

https://www.nrk.no/nordland/matsvinn-eller-plastavfall-_-hva-er-verst-for-miljoet_-1.14003362

https://www.side3.no/vitenskap/hvorfor-er-frukt-og-gront-pakket-inn-i-plast-4430814

https://meny.no/Om-MENY/samfunnsansvar/frukt-og-gront-pakket-i-plast/

https://www.rema.no/nyheter/na-blir-det-mindre-plast-i-frukt-og-grontavdelingen-hos-rema-1000/

https://www.aftenposten.no/bolig/Ekspertene-Dette-gjor-plast-med-helsen-var_-og-slik-minsker-du-bruken-12017b.html

https://www.nrk.no/livsstil/se-hva-som-skjedde-uten-plast-1.14241316

https://nofima.no/nyhet/2018/08/hvilken-matemballasje-sparer-bade-maten-og-miljoet/